Felles opplevelser som inspirasjon til tekstskaping
Møt en barnehage som gir barna tid og rom for bearbeiding av erfaringer og opplevelser gjennom samtaler, språklek, musikk og tekstskaping.
Å oppdage livet i fjæra
Hver vår tilbringer denne barnehagen en hel uke i en lavvo nede i fjæra. I løpet av denne uka får barna unike førstehåndserfaringer om livet ved sjøen. Daglige utfordringer og opplevelser sammen med voksne som er tilgjengelige for spørsmål er med på å gi barna god tid for undring og læring. Barna lurer på mye forskjellig i løpet av dagene i fjæra, blant annet det underlige fenomenet flo og fjære.
– Hvorfor er vannet langt nede tidlig på dagen og langt oppe senere?
– Hvorfor gjemmer krabbene seg under steinene, eller hvorfor går de sidelengs?
– Hva er ei tangloppe?
De ansatte svarer så godt de kan, men like ofte undrer de seg sammen med barna. Barn og voksne samler også mange fine skatter som de tar med seg tilbake til barnehagen.
Etter alle opplevelsene planla personalet ulike måter disse kunne bearbeides på. Dette er i tråd med den nye rammeplanen som sier at barna skal få undersøke, oppdage og forstå sammenhenger, utvide perspektiver og få ny innsikt. Barna skal få bruke kroppen og alle sanser i sine læringsprosesser (Rammeplan 2017, s. 22).
Hvor ble det av skattene?
I samlingsstunden tok en av de ansatte fram ei kiste med skattene de hadde samlet. Før de åpnet skattekista så de på noen bilder av ting som kunne forbindes med livet i fjæra. Barna hadde mange gode innspill. Det er blant annet gjennom utforsking og samtale om verden og fenomener barna skaffer seg kunnskap og innsikt på mange områder. Leken skal være en arena for barnas utvikling, læring, sosiale og språklige samhandlinger. Barnehagen skal inspirere til og gi rom for ulike typer lek; ute og inne (KD, 2017).
Mari på fire år ble veldig opptatt av et bilde av en dykker. Hun fortalte ivrig om den dagen de hadde sett en dykker ute i sjøen. Dykkeren hadde vist dem hvordan utstyret virket, og fortalt dem hvordan det var å svømme under vann. Barna satt stille mens dykkeren beskrev hvordan fiskene svømte, om krabben som gikk sidelengs og hvordan tanga beveget seg i takt med vannets rytme.
Sondre på fire år kom plutselig på en sang de hadde sunget for dykkeren den dagen nede i fjæra, og han stemte i med Ro, ro til fiskeskjær, mange fisker får vi der … For hvert bilde de snakket om fortsatte minnene strømme på. De delte villig med hverandre og pratet om alt de hadde opplevd uka før.
Nå var det på tide å åpne skattekista
Barna brukte tryllestaven når de sakte åpnet kista. Spenningen var til å ta og føle på da lokket endelig var helt oppe. Der lå alle de fine skattene de hadde funnet. Barna snakket i munnen på hverandre. De nærmest boblet over. De begynte med en gang å sette ord på hvem som hadde funnet hva, og hva de ulike tingene het. Den voksne som ledet samlingsstunden engasjerte seg i det barna fortalte ved å stille gode spørsmål som ledet barna videre. Her ble språket brukt aktivt. Å knytte det barna kan eller har kunnskap om sammen med nye erfaringer eller opplevelser, er en fin måte å bearbeide nye erfaringer på. Slike aktiviteter er også med på å fremme barns språklige bevissthet.
Språklig bevissthet
Språklig bevissthet handler om at barnet blir oppmerksom på selve språket. Gode eksempler på dette kan være når barna oppdager at ord kan rime, når de leker med ord eller når de kjenner igjen bokstaven sin. Vi vet at språklig bevissthet eller gode språklige ferdigheter er sentrale i forhold til barnas senere språk- lese- og skriveutvikling. Det er i tillegg med på å gi barna positive erfaringer. Når barnehagen arbeider systematisk med språk bidrar det til økt språklig bevissthet.
Musikk og språk er to sider av samme sak
Barna ble i løpet av ute-uka kjent med mange nye ord som personalet ønsket at barna skulle bli bedre kjent med. På slutten av samlingsstunden hentet en av de ansatte en tromme og noen rytmeegg. Tromma ble brukt til å slå antall klapp eller stavelser i ordene, og rytmeeggene gikk på rundgang blant barna når de skulle si ordene med lav stemme og øke på til høy stemme. Den voksne brukte ulikt tempo på ordene også, fra sakte til raskt. Dette syntes barna var kjempegøy! Her ble det liv og røre, og noen av barna danset med under denne aktiviteten. Det er mange likhetstrekk mellom musikk og språk. Ord og setninger bygges opp med rytme, tempo og dynamikk akkurat som i musikken. Musikk skaper glede og engasjement og tilfører språkleken en ny dimensjon, dessuten er musikken universell. Under denne aktiviteten fikk barna utforske ordene, neste steg vil være å finne ut hva ordene betyr.
Opplevelser som inspirasjon til tekstskaping
To dager etterpå var det på nytt tid for samlingsstund og skattekista ble plassert på gulvet foran barna. Nå var det fortelling og tekstskaping som stod på agendaen. Nye gjenstander som de hadde funnet i fjære ble tryllet fram. Barna ble like ivrige som sist. En av de voksne hadde med seg en skrivebok og en penn, for nå skulle barna lage en felles fortelling med utgangspunkt i de selvplukkede skattene. Tekstskapingen kom raskt i gang, det var tydelig at dette hadde de gjort før! Historien omhandlet både dykker, hai, krabbe og mye annet rart. Fantasien og ordene fløy nærmest gjennom rommet.
Tekstskaping i barnehagen er med på å gi barna tidlig erfaring med en tekst blir til. De får oppleve at skriveretningen går fra venstre mot høyre. De får også se at setninger deles opp med punktum og stor bokstav. Videre får de erfaringer med at setninger deles inn i ord ved hjelp av mellomrom mellom bokstavsekvenser, og barna får tidlig være med å studere egennavn, og høyfrekvente ord som «sa» og «vi». Etter hvert vil barna forstå sammenhengen mellom språklyd og bokstav, mellom talt og skrevet språk. dette er for mange veien inn til å forstå skriftens lydprinsipp. Barna får god mulighet til å utvikle sitt metaspråk (språk om språket) gjennom samtale om ord, lyder, bokstaver, linje og tekst generelt. Slike samtaler er med på å utvikle barnas språklige bevissthet.
Etter at historien var ferdig produsert fikk barna tegne eller skrive til teksten. Det ble mange fargerike illustrasjoner som senere ble satt sammen til ei bok. Foreldrene ble invitert til lanseringsfest i fjæra. Barna hadde sammen med de voksne laget en nydelig fiskesuppe som de stolt serverte.
Denne historien fra praksis viser oss hvordan en barnehage jobbet helhetlig og tverrfaglig, og hvordan barna fikk god tid til både lek og utforsking. Her er både fagområdene i rammeplanen og barns medvirkning godt ivaretatt.
Å lære for livet
Å lage koblinger mellom lek og læring, og la barna undersøke, og utvikle kunnskap og språk gjennom lek er med på å styrke barnas tilnærming til språk, lesing og skriving. Barnehagen er en del av det livslange læringsløpet, og er sammen med hjemmet den viktigste arenaen for å sikre barna en god språkutvikling. Barnehagen og senere skolen skal ruste barna for livet. Derfor er det essensielt at begge utdanningsinstitusjonene har barnas perseptiv med seg i planer og praksis når det gjelder språkarbeidet som skal prege hverdagen til hvert enkelt barn.
Refleksjonsspørsmål
- Hvordan kan barnehagen ivareta barnas utforskende tilnærming til språk og tidlig skriving?
- Hvordan tar barnehagen i bruk naturen og naturfaglige tema som språkarena?
- På hvilken måte løftes leken fram som en viktig del av språkarbeidet i denne ressursen?
- Hvordan skape motivasjon og bevissthet i personalet når det gjelder å ta i bruk naturen som en del av barnehagens språkarbeid?
Referanser
- Kunnskapssenter for utdanning (2015). Tiltak med positiv innvirkning på barns overgang fra barnehage til skole. En systematisk kunnskapsoversikt.
- Kunnskapsdepartementet (2017). Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.