
Bli-kjent-tekst
En skriveoppgave som fremmer vennskap og relasjoner kan være en fin start på skoleåret. Her skal elevene skrive en hyggelig og beskrivende tekst om en klassekamerat.
Allerede etter andre årstrinn skal elevene skrive enkle beskrivende og fortellende tekster. Det å ha et formål med skrivingen gir skriveglede, og å få skrive om en klassekamerat kan være motiverende for mange.
Formål
Formålet med denne oppgaven er å jobbe med beskrivelser. I tillegg har den et sosialt formål som går på å la elevene bli bedre kjent gjennom å virkelig se hverandre. Man kan beskrive det man ser som klær og utseende, men man kan også beskrive ulike indre egenskaper. I arbeidet med denne teksten kan det være hensiktsmessig å ha snakket om adjektiv, slik at elevene har fokus på beskrivende ord. Samtidig er det lurt å fokusere på hvordan vi fremstiller hverandre på en hyggelig måte. Denne oppgaven åpner for å jobbe med sosiale mål sammen med skrivingen. Hva er det hyggelig å lese om seg selv?

Andre varianter av oppgaven
Beskrivende og fortellende tekster er også kompetansemål etter fjerde årstrinn. Her kan en tilsvarende oppgave som den beskrevet over, kombineres med ulike kompetansemål i ulike fag. I norskfaget er det nærliggende å jobbe med intervju.
Her kan elevene først formulere generelle spørsmål som kan stilles til hvem som helst. Etterpå kan de trekke en lapp med navnet til en i klassen, og deretter kan de lage noen mer spesialtilpassede spørsmål til akkurat den personen de trekker. Etter å ha gjennomført intervjuet er det flere måter å bearbeide teksten på. De kan skrive intervjuet i sin helhet eller de kan jobbe med teksten slik at det blir en helhetlig tekst der man ikke setter det opp som spørsmål og svar.
Denne typen oppgaver er fine på starten av at skoleår. Det er mange som har ekstra fokus på sosial kompetanse og relasjonsbygging ved oppstarten. Det kan være en god måte å bli kjent på dersom man har nye grupper, nye elever eller ønsker at flere av elevene utvider sin bekjentskapskrets i klassen.

Oppgaven
Det er ulike måter å legge frem oppgaven på. En måte er å ha bilder av alle i klassen som elevene trekker uten å se hvem de tar. Det kan være spennende å la det være en hemmelighet hvem man har fått. Det er hensiktsmessig at lærer modellerer for eleven hvordan han ville ha løst oppgaven. For å illustrere for elevene hvordan man bruker adjektiv kan man skrive ulike setninger på tavla uten adjektiv, for så å snakke om hvordan setningen kan bli mer beskrivende ved bruk av adjektiv.
– Anne har bukse på seg.
– Anne har blå bukse på seg.
– Anne har en nydelig, myk, blå bukse på seg.
Læreren bør også modellere hvordan man bygger opp en slik tekst, slik at elevene får hjelp til å strukturere arbeidet sitt. Kanskje kan man bli enig om at alle skal starte med å presentere personen de skal beskrive.
– Dette er Anne.
Videre kan det være hensiktsmessig å beskrive de ytre egenskapene før man går inn på de indre. Til slutt kan man ha med en hyggelig kommentar om den man beskriver.
– Anne er ei grei jente som jeg gjerne vil leke med hver dag.
Underveis i skrivingen vil elevene trenge veiledning fra læreren. Noen elever skriver mye og noen skriver mindre. For å sikre at tekstene blir omtrent like i omfang kan læreren begrense oppgaven til en side, med bilde øverst og tekst under. Læreren må bruke kriteriene som klassen har blitt enige om i veiledningen av elevene. Strukturen i teksten kan da bli slik:
- presentere personen
- ytre egenskaper (klær, hår og lignende)
- indre egenskaper (flink til å tegne, hyggelig og lignende)
- en hyggelig kommentar.
Dersom man henger opp tekstene lett synlig i klasserommet eller i gangen, vil elevene ha stor glede av å lese det som er skrevet om dem selv og om de andre i klassen.