Et magisk møte med et fasinerende tre
Den store hengebøka inviterer til lek, undring, utforskning og samtaler. Under treet oppstår det filosofiske betraktninger i fellesskap.
Det gir mening for barna fordi de er med hele tiden.
Personalet er opptatt av å lytte til barnas innspill og opplevelser på turen. De undrer seg over at barna har andre perspektiver og holder seg bevisst i bakgrunnen for å observere barnas uttrykk. Pedagogene var opptatt av å se på trærne og det som omkranset dem da de var på tur til hengebøka på studiedagen. Barna var mer opptatt av det de så på bakken, bærbuskene og plukket med seg det de fant på veien. Da de kom frem til lysningen under treet, undret de seg over hvor bøkene var. Det var jo tross alt et bøketre de skulle besøke. Opplevelsen av å komme frem til lysningen under treet, ga grobunn for flere felles opplevelser mellom pedagogene og barna. Opplevelsen av det massive, godheten, stemningen og følelsene, ledet til undring og filosofering i fellesskap.
Vi opplevde at barna brukte sansene sine; kjente på lukter, på harde og myke blader, stammen som var hard som en elefant eller et troll og lyder fra raslende blader. Treet var så stort og tykt at det var umulig å bekke det, enda så mange vi var til å dytte.
Språk er et grunnleggende redskap i et livslangt læringsperspektiv og språket gir også tilgang til deltakelse og identitetsutvikling. På turen til hengebøken oppstår det rike muligheter for språkfellesskap både mellom barna, men også mellom barn og voksne. Barn lærer gjennom varierte erfaringer og opplevelser, og språket er grunnleggende for det å være et tenkende menneske. De viktigste læringssituasjonene oppstår i samspill med andre, slik som når barna går på tur. Gjennom språket opprettes sosial kontakt, etableres vennskap og deltagelse i sosiale interaksjoner.
Praten går mens de leker og utforsker sammen, og det er denne sosiale samhandling som ifølge Vygotsky (1978) er selve utgangspunktet for tenkning og språk. Språket er ikke bare en ramme rundt. Det innebærer at samspillet mellom oss mennesker er langt mer grunnleggende for både språkbruk og læring enn det en tidligere hadde trodd. Språk henger altså sammen med læring fordi det bidrar til å organisere og strukturere barns erfaringer.
En felles opplevelse av en plass, gir oss muligheter til å gå inn i det på en annen måte enn å lese og se på det i ei bok og å søke opp på en skjerm. Det gir oss større mulighet til å møte treet på en poetisk, estetisk og empatisk måte gjennom at barna får brukt sansene sine; synssans, luktesans og følelsessans. Det åpner også i større grad for undring rundt fakta, som for eksempel; «Kor mang år e den?», «Kor stor va den når den va liten?
Studiedagene ved Hengebøka inspirerte pedagogene til å ta med seg barna på tur til det samme stedet. Pedagogene var spente på barnas reaksjoner og hvordan de utforsket både på selve turen, men også hva som skjedde under hengebøka. I denne filmen ser vi hvordan barna på Ugletårnet opplever turen til hengebøka, og hvordan personalet reflekterer rundt dette.
Barna møter hengebøka
De ansatte i barnehagen dro først på tur opp til hengebøka for å bli inspirert til videre arbeid. Det var altså her prosessen startet en augustdag – et barnehageår der trær skulle være temaet store og små skulle fordype seg i.
Pedagogene forberedte aktiviteter og la en plan for hva som skulle skje uka etter. Da skulle barna få oppleve den samme turen, men med sine unike perspektiver. Hva var det barna ville interessere seg for? Hvilke opplevelser var det som kom til å feste seg hos dem?
Barna viste seg å være ivrige etter å plukke bær langs stien, og fant ellers småting på bakken som de tok med seg. Transportetappen opp til hengebøka ble en vel så viktig del av opplevelsen den dagen. De tok seg god tid til undring underveis, der den måtte oppstå. Da de voksne var på tur hadde de i motsetning vært mest fokusert på de forskjellige trærne som vokste i området.
Da barna kom fram til hengebøka ble de forundret over at det ikke var noen bøker der – det var jo tross alt et «bøke»-tre. Dette illustrerer et viktig prinsipp for Planetringen barnehage. Pedagogene ønsker at barna skal få bruke fantasien sin og oppdage ting på egen hånd. Ofte kan det være fristende å forklare barna hvordan verden henger sammen, men når barna blir oppfordret til å finne ut ting selv gir det dem både drivkraft og mestringsfølelse.
Det å holde seg i bakgrunnen og la barna drive frem prosessen gjenspeiler måten pedagogene på Planetringen jobber på ellers. I et større perspektiv handler det om å lære barna å tenke utenfor boksen. Derfor er det viktig for pedagogene å være utforskende sammen med barna. Hva den voksne sier og vektlegger i møte med barna har stor innvirking på barnas forståelse av seg selv og andre.
Et tre står aldri alene. Det omgis av vann, småkryp og andre vekster. Dette gjenspeiler mennesket. Vi ønsker ikke å stå alene, vi vil ha venner rundt oss.
Ugletårnet
Refleksjonsspørsmål
- Hvordan legger din barnehage til rette for et aktivt språkarbeid ute på turer?
- På hvilken måte kan varierte aktiviteter ivareta alle barna i forhold til å utvikle sine egne språkferdigheter?
- Diskuter hvilke fordeler et variert språkmiljø kan ha for barnas språkkompetanse?