Å dokumentere arbeidsprosesser på YF – lag sammensatte tekster
Når elever på yrkesfag skal dokumentere arbeidsprosesser, kan det være hensiktsmessig å la elevene lage sammensatte tekster der de får uttrykke seg både visuelt og verbalt. I denne ressursen skal vi se nærmere på hvordan elever kan dokumentere arbeidsprosesser i en blogg.
Sammensatte tekster blir også kalt for multimodale tekster, og har eksistert så lenge vi har hatt tekst, men de sammensatte tekstene har fått fornyet aktualitet med tilgangen til digitale verktøy. Multimodale tekster består av ulike modaliteter eller uttrykksformer, som for eksempel foto, levende bilder, ord, lyd, skrifttyper og farger. Forskjellige modaliteter har ulike styrker og svakheter når det kommer til å kommunisere mening. Gjennom å kombinere flere modaliteter, kan vi skape tekster der modalitetene utfyller eller utvider hverandre, og innholdet vises på flere måter. Et eksempel kan være å benytte foto til å vise hvordan noe ser ut, en filmsekvens for å vise hvordan noe gjøres og en punktliste for å vise rekkefølgen det gjøres i.
Ofte avsluttes en prosjektperiode på yrkesfag med en skriftlig rapport. Mange elever sier at de føler at læringsutbyttet øker når de skal dokumentere det de gjør underveis i prosessen i stedet for å sitte i ettertid å skrive ned hva de gjorde. Blogg er en sjanger mange ungdommer er kjent med, og derfor kan bruk av blogg i opplæringa oppleves som relevant for elevene. Vi vet at flere lærere har utviklet pedagogisk bruk av blogger. Bloggen kan settes opp slik at man kan bestemme hvem som får tilgang til den, det kan være bare lærer, lærer og medelever eller hele verden. Oppgaven kan også sette føringer for om elevene skal dokumentere prosessen underveis eller om den leveres i sin helhet etter prosjektperioden.
Les mer om blogg på:
I planleggingen av et skrivearbeid, bør læreren tenke gjennom formålet med skrivingen og kommunisere dette til elevene. I tillegg bør læreren og elevene diskutere hvilket innhold teksten skal ha og hvilken form man ønsker. Det at bloggene publiseres, kan hjelpe elevene til å bli bevisst på at man skriver for en mottakergruppe.
Læreren modellerer
Når elevene skal designe sammensatte tekster, kan det være hensiktsmessig at læreren modellerer og viser hvordan man kan bygge opp en slik tekst. Har man tilgang og tillatelse til å vise tidligere elevtekster, kan disse fungere godt som modelltekster. Et alternativ er at læreren selv lager en sammensatt tekst, både for å vise form og innhold, og forklare formålet med de ulike uttrykksformene. Det kan også være nyttig å designe eller redesigne tekst i fellesskap i klasserommet. Hele eller deler av en tekst kan vises på framviser og formes ut ifra elevenes innspill. Læreren kan stille spørsmål som får elevene til å reflektere over hvordan valgene fungerer ut fra tekstens formål:
- fargepalett – en, to eller tre farger? Kalde eller varme farger? Hvordan er kontrasten mellom dem?
- skrifttyper – samme type til overskrifter, brødtekst og stikktitler? Skal vi blande skrifttyper, antikva til overskrift og grotesk til brødtekst?
- skriftstørrelser – er det gode nok kontraster?
- komposisjon – symetri eller asymetri?
- bilder – stående eller liggende? Hva med et bildegalleri? Hva med utsnitt og perspektiver?
Når man skal lage en blogg må man ta både estetiske og kommunikative valg. Når elevene argumenterer for en løsning så må de benytte fagterminologi og henvise til teori for å overbevise, argumenter som «fordi det er fint» eller «fordi det er kult» aksepteres ikke.
Skrivefaser
Skriving av sammensatte tekster bør deles inn i ulike faser, og det kan være nødvendig å synliggjøre dette for elevene. Vi skal vise et eksempel fra bloggen til en elev på Vg1 Design og håndverk. I dette prosjektet skulle elevene arbeide med tankekart, collage og skisser før de begynte med produksjon av et plagg i papir med tema vinternatt. Prosessen skulle dokumenteres på bloggen. Les hele oppgaveteksten her.
I idéfasen skriver elevene først og fremst for seg selv for å få fram idéer og bli inspirert. Samtidig må elevene bli gjort oppmerksomme på at idéfasen også skal dokumenteres. De bør derfor ta bilder av alt de bruker til inspirasjon, enten det er hentet fra internett eller om inspirasjonen er fra ytre omgivelser som bygninger, natur, dyr, personer eller annet. I tillegg må de ta bilder av tenkeskrivingstekster, som for eksempel et tankekart. Formålet med skrivingen i idéfasen er derfor tosidig, elevene skriver både for seg selv, og for mottakerne som skal lese bloggen.
Det er viktig at elevene har en klar formening om hva de ønsker å kommunisere, og til hvem de ønsker å kommunisere dette. Språklige så vel som visuelle virkemidler de benytter må tilpasses slik at kommunikasjonen foregår med så lite «støy» som mulig. Dette kan man formidle til elevene ved å diskutere hva en leser vil behøve av verbaltekst i tillegg til bildet for å skape mening i teksten. Sentrale spørsmål kan være:
- Underbygger eller utvider verbalteksten inntrykket bildet skaper, eller står de i kontrast til hverandre?
- Hvorfor har du valgt at tekst og bilde skal fortelle akkurat det samme?
- Hva er det som gjør at du synes komposisjonen fungerer?
- Hvorfor har du valgt den skrifttypen, den skriftstørrelsen og den skriftfargen?
Gjennom å måtte svare på slike spørsmål tvinges elevene til å reflektere rundt de valgene de har gjort, og det kan igjen føre til at elevene opparbeider en bevissthet om hvordan de designer en sammensatt tekst.
Formål
Vi lever i et multimodalt samfunn. Elevene har erfaring med å forholde seg til ulike sammensatte tekster i hverdagen, men ikke alle har et bevisst forhold til hvordan man designer en sammensatt tekst på en hensiktsmessig måte. De har heller ikke nødvendigvis et vokabular for å diskutere virkemidler i det multimodale samspillet. Derfor er det nødvendig å vise dem hvordan tekstene er designet for et formål og at de bruker forskjellige uttrykksformer for å oppnå dette formålet. Et eksempel er å diskutere med elevene hvor mange tegninger/bilder de trenger å ha med, og hvilke utsnitt og hvilke perspektiver egner seg for å få kommunisert budskapet så tydelig som mulig til mottakerne.
Det kan være nødvendig å utvikle elevenes metaspråk om skriving og multimodalitet og skape bevissthet om at alle elementer i en god sammensatt tekst er resultater av bevisste valg for å skape og formidle mening. Ved å la elevene utforske samspillet mellom bilder og verbaltekst, vil elevene være bedre i stand til å designe egne sammensatte tekster.
Et annet formål med å designe sammensatte tekster på yrkesfag, er at elevene skal kunne konkretisere og begrunne idéer, arbeidsprosesser og produkter ved å ta i bruk ulike modaliteter. Læringen foregår mens lærer og elever utforsker og diskuterer valg underveis i prosessen, ikke når den er ferdig. En karakter og kommentar fra læreren er kanskje dokumentasjon på at det har foregått læring, men selve læringa skjedde underveis i prosessen. Å lære elevene å uttrykke seg visuelt, og å bruke digitale verktøy for å dokumentere eget arbeid og egen læring og kompetanse, bør være en sentral del av opplæringa på yrkesfag. Dette er kompetanser som det må øves på og utvikles, både hos lærere og elever.
Tips
- Du finner flere tips til arbeid med digital kompetanse og multimodale tekster i heftet Multimodalitet – Samspillet mellom tekst, bilde og lyd.
Takk til lærer Cathrine Tronshart og elev Aurora Kjekshus ved Charlottenlund videregående skole.