Lydrik(k) – kreativ skriving og musikkproduksjon i norsk- og musikkfaget
Lydrik(k) er et prosjekt som gjennomføres årlig på lærerutdanningen ved NTNU. Her kommer ungdomsskoleelever på besøk for å lage låter. Elevene deltar i skriveverksteder, lydlaboratorium og veiledes av både profesjonelle artister og lærerstudenter. Lydrik(k) utfordrer og utforsker hva låtlaging kan være i norsk- og musikkfaget.
Disse tekstformene gir en ekstra tilgang til akkurat det som dreier seg om identitetsarbeid – de er så nære det elevene sjøl driver med, er, og er opptatt av.
Even Igland Diesen
Førsteamanuensis, NTNU
Prosjektleder i Lydrik(k)
Dokumentar
I denne dokumentarfilmen følger vi elever fra Rosenborg ungdomsskole som kommer til NTNU for å lage sine egne låter. Elevene får skrive tekster, jobbe i lydlab, før de til slutt spiller inn låtene sine i lydstudio (enten sjøl eller med hjelp fra profesjonelle).
I denne ressursen gir vi et eksempel på hvordan rap-låten «Styggen på ryggen» kan brukes i litteraturarbeidet på ungdomstrinnet.
Å arbeide med tekster fra elevenes egen ungdomskultur kan være en motivasjonsfaktor i litteraturarbeidet i klasserommet. Undervisningsopplegget tar sikte på en utforskende tilnærming til teksten der det er elevenes møte med teksten som står i forgrunnen. Målet med opplegget er at elevene skal få erfaring med hvordan de kan lese og tolke litterære tekster.
Sanglyrikk på min skole?
Sanglyrikken eksisterer i stor grad i elevers egen fritidskultur. Det er estetiske uttrykk mange identifiserer seg med, og det er derfor noe mange allerede har kunnskap om og kompetanse i. Praktisk og utøvende arbeid med populærkulturelle, litterære former kan gi en arena for å skrive og snakke om identitet, kjærlighet, menneskelige relasjoner, hvem vi har lyst til å være, framstå som i tekst og så videre.
Lydrik(k) ønsker å inspirere lærere til skapende aktivitet i klasserommet. Det er et rikt (tverr)faglig potensial i arbeid med musikkproduksjon og rap- og sanglyrikk. Det innebærer å eksperimentere og leike med teknologi, språk, rap, rim og rytme på skapende måter. Man trenger heller ikke ha et avansert musikkstudio for å lage musikk, som rapper Johnny Engdal Silseth (Jaa9) påpeker i dokumentaren – i dag har man hele musikkstudioet med seg i lomma, på mobiltelefonen.
Lydrik(k) er et eksempel på at det kan foregå mye læring ved å kaste seg ut i læringsprosesser uten å følge forhåndsdefinerte læringsmål. I Lydrik(k) får elevene erfare at deres egen identitet spiller hovedrollen. At elevene kanskje kan mer om populærmusikk enn læreren kan være en styrke. Motiverte og skapende elever gir rom for stadige faglige forhandlinger og refleksjoner.
Musikkvideo
En av elevgruppene som deltok i Lydrik(k) 2022 fikk anledning til å spille inn en musikkvideo etter at de hadde laget ferdig låten sin. Også her hadde elevene mange idéer, og resultatet ble «Gangsters 4 real». For et større innblikk i elevgruppas prosess – sjekk ut dokumentarfilmen.
Ikke f%&! med oss det blir det siste du gjør – gangsters for real, helt fram til vi dør.
Slampoesi kan være en inspirerende måte å arbeide med lyrikk på. Slampoesi er ikke ment for skrivebordskuffa, men skal fremføres for et publikum. Slik får slampoesien et tydelig formål. Slampoesi, eller en slam, kan ha mange ulike tema, den kan være humoristisk eller alvorlig, være lettbeint eller ha et hardtslående budskap. I denne ressursen viser vi eksempel på et arbeid med slampoesi i norskfaget på ungdomstrinnet.
Referanser
- Diku-video om prosjektet. («Kort presentasjonsvideo av Lydrik(k)prosjektet, i forbindelse med Utdanningskvalitetsprisen 2020»). https://www.youtube.com/watch?v=UB-mwGOhKqU.
- Dagsland, S. (2022). Sanglyrikk og estetiske arbeidsmåter som inngang til transspråking. I Andrespråksopplæing for nyankomne ungdommer. Tilnærminger for mestring og myndiggjøring. Fagbokforlaget.
- Dagsland, S., Diesen, E.I & Harstad, O. (2021). Om havfruer og havmenn: Samspillet mellom sangtekst, beat og flow i elevlåten «Rundlurt» og i morsmålsfagets sanglyrikkundervisning. I L. Jølle, A. S. Larsen, H. Otnes & L. I. Aa (red.), Morsmålfaget som fag og forskningsfelt i Norden. Universitetsforlaget.
- Dagsland, Diesen og Harstad (2020): Motstand som didaktisk potensial i kreative skriveprosesser. I Norsklæreren, Vol. 44 (3).
- Diesen, Dagsland og Harstad (2020): Trøblete tenåringstematikk. Rapplyrisk posisjonering og tekstkompetanse i elev- og studentproduksjoner. I Norsklæreren, Vol. 44 (4).
- Gjerde Nilsen og Sæterbakk (2020): Lærerperspektiver på Lydrik(k). I Norsklæreren, Vol. 44 (4).
- Harstad, Dagsland og Diesen (2020): «Lysne» som lysning. Vestlandslyrikk og eksistensielt orientert litteraturundervisning. I Norsklæreren, Vol. 44 (4).