Nordmøre-modellen

Skrivesenteret har siden 2018 vært utviklingspartner i Oppvekstnettverk Nordmøre (ONNM). Det regionale nettverket for oppvekstsektoren består av åtte kommuner som jobber langsiktig om å skape gode og meningsfylte liv for barn og unge.

nettverknordmøre

2016: Grunnlaget for et godt samarbeid

Hvordan ønsker vi at det skal være i barnehager og skoler i 2040?

Dette spørsmålet ble stilt til barn og ungdommer, foreldre, politikere, næringsliv, frivillige organisasjoner, ledere og ansatte i barnehager og skoler på Nordmøre. Svaret på spørsmålet dannet fremtidsbilder og førte til den felles satsningen Sammen skaper vi fremtiden. Formålet med satsningen var å skape gode oppvekstsvilkår for alle barn og unge. Skulle man lykkes over tid måtte hele regionen samles om dette målet.

To ledere i Nettverk Nordmøre utendørs.

Tidligere nestleder i nettverket og nåværende rektor for Surnadal videregående skole Hilde Andersen og kommunalsjef i Surnadal kommune og leder i ONNM Astrid Mogstad Høivik

2018 - 2026: Ni år med kompetanseutvikling

Etter en periode med kartlegging og planlegging ble det bestemt at alle barnehagene og skolene skulle velge seg en til to utviklingslærere. Disse skulle sammen med ledelsen i barnehagen og skolen, arbeidsplasstillitvalgte og kontaktperson hos PPT danne enhetens utviklingsgruppe. Sammen skulle denne gruppen «oversette» og tilpasse fagstoff og mellomarbeid til sine enheter.

Nettverket har tre læringsløyper som kommunene jobber med i tre år. Dette medfører at kommunene til sammen skal være med i et niårsløp, der de hvert tredje år bytter faglig fokus.

De tre læringsløypene heter Språk og skriving, Læringsmiljø og Matematikk. Utviklingslærere fra de ulike kommunene møtes på nettverkssamlinger for å dele gode idéer og bli enige om tiltak som kan komme alle barnehagene og skolene til gode. Det å endre praksis og kultur er et langsiktig arbeid. Det krever også at lederne på enhetene legger til rette for at hele personalet får eierskap til de endringene man ønsker å oppnå.

Nettverksamling i Nettverk Nordmøre.

Det jobbes etter et mantra om at alle skal med, og at alle lagene rundt barn og unge er likeverdige aktører som må kobles på for å lykkes med å nå visjonen Barn og unge som skaper og lever meningsfylte liv.

Skrivesenteret som utviklingspartner

Skrivesenteret leder læringsløypen Språk og skriving. Vi har kompetanse innenfor språkarbeid på barnehagefeltet og arbeid med språk, lesing og skriving i skole. Senterets rolle som utviklingspartner er å støtte, veilede, sette i gang, operasjonalisere visjoner og arbeide sammen med ansatte i kommunene for å nå målsettinger. Vi kommer altså ikke med et fiks ferdig snekra opplegg og planer inn i læringsløypen. Vi skal støtte og veilede der behovene er størst innenfor språk og skriving, og vi skal være motivatorer for utviklingslærere som deltar i læringsløypen vår.

Skrivesenteret har sammen med Matematikksenteret også ansvar for koordinering av Læringsmiljøløypen, der særlig arbeid med relasjonskompetansen hos ansatte er sentralt. Felles for alle læringsløypene er det å utvikle gode, trygge og inkluderende læringsmiljø for alle barn gjennom arbeid med fagområdene i barnehagen og fagene i skolen.

Skrivesenteret leder fem samlinger i året, der faste utviklingslærere fra barnehager og skoler deltar i refleksjonsarbeid. Samskaping og prosess er svært viktige prinsipper i arbeidet med læringsløypene, slik det er i alt nettverksarbeid i regionen. 

Straumsnes skole – bærekraftig endring

Endelig har vi en mulighet til å løfte fram det andre kolleger kan. 

Kristin Kvande Betten
Utviklingslærer
Straumsnes skole

Som utviklingslærer på Straumsnes skole har Kristin Kvande Betten erfart hva som skal til for å skape en felles forståelse for hva godt språkarbeid er. I filmen forteller hun om å gradvis bli tryggere i rollen sin, og hvordan veien dit har vært. Tre år i læringsløypen har også skapt en kultur for at lærerne jobber tettere sammen. Denne typen langsiktig utviklingsarbeid gir rom for at lærerne får bedre kjennskap til hverandres praksiser – et godt grunnlag for et inkluderende arbeidsmiljø, der alle stemmer blir hørt. 

Tingvoll barnehage - barn som pådrivere

Vi har hatt en stor utvikling når det gjelder å lytte til barnestemmen

Anne Nora T. Koksvik
Utviklingslærer og spesialpedagog
Tingvoll barnehage

I filmen forteller utviklingslærer og spesialpedagog Anne Nora T. Koksvik om hvordan barnehagen hennes har endret måten de jobber på etter å ha blitt med i nettverket. Hun beskriver hvordan pedagogene før la opp aktiviteter etter hva de tenkte var best, men at de har blitt flinkere til å følge barnas initiativer og å bygge videre på disse. Hun beskriver mellomarbeidene i nettverket som inspirerende, med tema som er viktige, men at man også må stoppe opp og reflektere over hverdagen i barnehagen. Først da innser man kanskje at endringer har oppstått.

Veien videre

Erfaringen så langt viser at det er viktig for barnehagene og skolene å skape sammenheng mellom utviklingsarbeidet og det daglige arbeidet. Klarer de dette er sjansen stor for at de vil videreutvikle seg i ønsket retning. Lederstøtte er også sentralt for å holde fokus og prioritere læringsløypearbeidet. Flere nye kommuner er nå i oppstarten til å bli en del av oppvekstnettverket, inspirert av de gode erfaringene i regionen. Hos barn og elever vises også tydelige spor av endring der nye arbeidsmetoder og økt medvirkning i egen læring har blitt en naturlig del av hverdagen.

Oppvekstnettverk Nordmøre jobber for at utviklingsarbeid må være en kontinuerlig prosess der alle aktørene stadig må involveres for å kunne lykkes – sammen skaper vi fremtiden.

Dame lytter til kollega i Nettverk Nordmøre.

Les også!

Askøy kommune har satt seg et klart mål om å øke læringsutbyttet for elevene i grunnskolen. En sentral del av arbeidet har vært å innhente både forskningsbasert kunnskap om hva som gir den beste begynneropplæringa og erfaringsbasert kunnskap fra lærere og skoler med gode resultater.

Utviklingsprosjektet i Askøy har vært et samarbeid mellom skoler, skoleeier og Skrivesenteret som eksternt kompetansemiljø.

DEKOM Trøndelag på Charlottenlund vgs

Alle lærerne på skolen deltar på kompetanseutviklingsarbeid sammen med Skrivesenteret.

Skrivesenteret startet nylig et DEKOM-samarbeid med Charlottenlund vgs. Her viser vi utdrag fra den første fagsamlingen. På Charlottenlund videregående skole arrangerer vi tre kurspakker: Fagspesifikk skriving på studieforberedende, Fagspesifikk lesing og skriving i programfag på yrkesfag og Fagspesifikk lesing og skriving i grupper med flerspråklige elever.

På samling med DEKOM Trøndelag

Her viser vi en smakebit fra DEKOM Trøndelag – et av mange pågående samarbeidsprosjekter

Skrivesenteret tilbyr kurs i kompetansehevende tiltak rettet mot skriveopplæring i skolen. Her viser vi en smakebit fra DEKOM Trøndelag – et av mange pågående samarbeidsprosjekter. På Orkdal videregående skole arrangerer vi to kurspakker: Fagspesifikk skriving på studieforberedende og Fagspesifikk lesing og skriving i grupper med flerspråklige elever.

DEKOM i Agder

Desentralisert kompetanseutvikling med Skrivesenteret i Agder

Evje og Hornnes kommune og Bygland kommune samarbeider med Skrivesenteret om desentralisert kompetanseutvikling.

DEKOM med Nettverk Nordmøre

Desentralisert kompetanseutvikling med Nettverk Nordmøre og Skrivesenteret

Logo for Nettverk Nordmøre

Askøy-modellen

Utviklingsarbeid med begynneropplæring i fokus – det handler om å lære.

Lærere på kurs

I skoleåret 2017-18 har alle lærerne i Askøy kommune som underviser på første og andre trinn deltatt i et lærende nettverk sammen med Skrivesenteret. Til sammen er det gjennomført fem samlinger med ulike tema som alle er viktige innenfor begynneropplæringen. Mellom samlingene har lærerne omsatt teori til praksis. Gjensidige skolebesøk er også en viktig del av utviklingsarbeidet. Dette er en velprøvd modell som Skrivesenteret har gjennomført med flere andre kommuner. Utviklingsprosjektet i Askøy har vært et samarbeid mellom skoler, skoleeier og Skrivesenteret som eksternt kompetansemiljø.

Askøy kommune har satt seg et klart mål om å øke læringsutbyttet for elevene i grunnskolen. En sentral del av arbeidet har vært å innhente både forskningsbasert. kunnskap om hva som gir den beste begynneropplæringa og erfaringsbasert kunnskap fra lærere og skoler med gode resultater. Både prosjektleder Elise Nyborg-Christiensen og Skrivesenteret har vært opptatt av å ha en gjennomtenkt og planlagt struktur for hvert nettverksmøte med forhåndsdefinert innhold og forpliktende og gjensidig deltakelse. Det vil si at alle deltakere stiller forberedt og bidrar med erfaringer fra praksis på samlingene. Å vektlegge erfaringsdeling og refleksjon over egen praksis handler om å utvikle en kultur i nettverket for å lære av hverandre, og for å reflektere over og stille spørsmål ved egen og andres praksis. Nettverkets intensjon har vært å skape arenaer for kollektive refleksjoner som gjør det mulig for lærere fra ulike klasserom og fra ulike skoler å se seg selv i lys av andre.

Lærere på kurs

Savnet en felles plan for begynneropplæring

Elise Nyborg-Christiensen har vært leder for nettverket i Askøy kommune, og hun sier at målet har vært å samordne og styrke kommunens og lærernes kompetanse innenfor lesing og skriving i begynneropplæringen.

– Vi følte på et behov for å definere noen felles rammer ettersom vi opplevde at det var mye sprik innenfor begynneropplæringa. Det er viktig for oss å gi elevene en god og riktig start når de begynner på en av skolene våre. Møtet med skolen skal være et møte med en mestringsarena. Denne tanken er grunnleggende i vår metodiske tilnærming. Ikke noe annet sted i skolegangen er spriket mellom elevene større enn ved starten. Alle elevene skal nås, og alle skal få utfordringer på sitt nivå.

Viktige spørsmål

Hva handler god begynneropplæring om? Hva skal elevene lære? Det er ulike oppfatninger rundt disse spørsmålene. I nettverket leste lærerne fagartikler om temaet, og de diskuterte betydningen av lek i skolen. Undersøkelser peker på at det er en stor forskjell mellom det forskning viser at har god effekt på begynneropplæring, og det som faktisk skjer i de norske klasserommene. At Askøy kommune setter disse spørsmålene på dagsplanen viser at de er utviklingsorienterte og opptatt av å gi barna en solid start i opplæringsløpet.

En litt treg start

Nettverkssamlingene har vært en viktig arena for erfaringsutveksling, refleksjon og faglig utvikling. Vi har jobbet med konkrete eksempler fra skolens praksis og støttet opp med relevant teori og forskning. Skrivesenteret har hatt ansvar for det faglige, mens lærerne har drevet med utprøving og utforsking i klasserommet.

– Vi har lært mye nytt om det om hva som kjennetegner en god begynneropplæring i dette nettverket, og det har vært veldig lærerikt å prøve ut dette i egen praksis. – Jeg har utfordret meg selv som lærer og jeg har sett at elevene mine også har lært mye, sier Renate Dåvøy. Hun er en av lærerne som har deltatt i nettverket. – Kravene om utprøving og refleksjon over egen praksis var utfordrende i starten, forteller hun. – I starten var det litt dårlig respons på utprøving og deling, men etter hvert ble det flere og flere lærere som meldte seg på.

Skrivesenterets rådgiver Maria Hole-Forsmo er entusiastisk over samarbeidet, men kan også fortelle om motgang underveis. Hun forteller at prosjektgruppa og Skrivesenteret famlet litt i starten, men etterhvert fant de sammen med skolelederne en form som passet. Noen skoleledere synes det var utfordrende at så mange lærere var borte samtidig fra undervisning under fagsamlingene, mens andre skoleledere opplevde at lærerne ikke fikk tatt de ønskede skolebesøkene på tvers av skolene. I starten opplevde vi også at noen lærere ikke hadde fått gjennomført mellomarbeidet sitt. På de siste samlingene bidro de aller fleste i utprøving og erfaringsdeling. Noen av lærerne delte også undervisningsopplegg på tvers av skoler selv om det ikke hadde vært en del av oppdragene.

Lærere på kurs

Imponert over lærerne

Skrivesenterets oppgave har vært å ha faglige innlegg og bidra med litteratur som utfordrer egen praksis, og lærerne på Askøy har virkelig tatt utfordringene. Jeg er stolt over det vi har fått til dette året, forteller Elise Nyborg Christiansen. Et viktig mål for prosjektgruppa har vært at vi skal prøve å få samlet forsknings- og kunnskapsbaserte metoder slik at vi på sikt kan utarbeide en felles plan, som igjen gir den beste begynneropplæringa på Askøy. Prosjektgruppa har lagt til rette for møteplasser for erfaringsdeling der lærerne gis anledning til å fortelle om egen praksis til kollegaer, og der refleksjon og taus kunnskap kan komme til uttrykk. Det å dele kunnskap og erfaringer innebærer at alle gir og alle får.

Fauskanger skole

Lisbeth Vabø og Renate Dåvøy er kontaktlærere i første og andre klasse ved Fauskanger skole. De er enige om at deltakelse i nettverket har vært lærerikt. De forteller at de har lært mye om skriving i begynneropplæringen. Dette har gitt inspirasjon, og ikke minst har det ført til en praksisendring i klasserommet.

–  Vi har lagt til rette for mange ulike skriveprosjekt, både store og små. Elevene har fått mer erfaring med å skrive, og det synes de har vært gøy. Andre lærere fra andre trinn har lagt merke til skriveutviklingen til første- og andreklassingene, og så har de blitt nysgjerrige på hvordan vi jobber med skriveopplæring. Det har vært veldig stas, forteller Lisbeth og Renate. – I det siste har vi også fått bruke fellestida på skolen til å fortelle om våre erfaringer med nettverket.

Avdelingsleder ved skolen, Bjørg Skråmestø, synes nettopp dette er veldig viktig. Hun har vært opptatt av at alle lærerne på skolen skal bli involvert og inspirert. Et eksempel på dette er at lærere på alle trinn har fått i oppdrag å bruke hjemmesida til Skrivesenteret som inspirasjon til skriveoppgaver. Dette har også ført til at hele skolen har fått et tydeligere fokus på skriveopplæring. Rundt omkring i alle klasserom henger det tekster som elevene har skrevet. Det er alt fra fagtekster om dyr til argumenterende tekster om ulike tema som opptar elevene.

Elevtekster

Videre satsing

Dersom man skal lykkes med den helhetlige skoleutviklingen må alle dra i samme retning. Askøy kommune har vært opptatt av involvering og ansvarliggjøring av lærere, ledere og ressurs- og støtte personer/systemer på både lokalt og kommunalt plan. For å lykkes med helhetlig skoleutvikling kreves det at man tenker helhetlig og langsiktig. Samarbeidet med Skrivesenteret ble videreført og videreutviklet ved at også barnehagene fikk mulighet til å delta på nettverkene. Dette tiltaket har som formål å skape en bedre sammenheng fra barnehage og skole.
– Vi vet at det tar tid å få gjennomført de endringen vi ønsker, men med dette to-årige samarbeidet får vi rotfestet prosjektet og det blir en god kontinuitet i det hele, sier Elise Nyborg-Christiensen.

Elevtekster