Skriving i KRLE på ungdomstrinnet
Å kunne skrive i KRLE innebærer å kunne bruke skrift- og billedspråk til å kommunisere og til å utvikle kunnskap om religioner, livssyn og etikk.
KRLE favner om flere kjerneelementer, og kompetansemålene krever at elevene blant annet skal kunne gjøre rede for, utforske, sammenligne, drøfte, vurdere og reflektere innenfor mange ulike temaer. Disse formuleringene åpner for både skriftlig og muntlig aktivitet. Selv om ingen av kompetansemålene eksplisitt nevner skriving, vil det være vanskelig å nå flere av målene uten at skriving inngår i læringsarbeidet. For eksempel er skriving egnet for å systematisere, bearbeide og kommunisere kunnskap. Skriving i KRLE innebærer også «å kunne utforske ulike syn og argumentere for og imot ulike standpunkter». Samtidig løfter læreplanen fram at elevene gradvis skal kunne ta «i bruk fagspesifikke begreper og ulike kilder for å utvikle kompetanse til å vurdere egen læring i arbeid med faglige tekster» (Skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE).
«Gjennom å jobbe med skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE vil elevene utvikle et fagspesifikt språk»
Skriving som verktøy for refleksjon og læring
KRLE er et allmenndannende fag, og det skal bidra til å utvikle elevenes evne til selvstendig og kritisk refleksjon. Det handler om å myndiggjøre elevene slik at de kan ta egne valg og ytre seg i ulike sammenhenger. Undervisningen i KRLE skal være objektiv, kritisk og pluralistisk. I forbindelse med planlegging av skriftlige arbeider bør en legge vekt på dette. Når elevene skal skrive i KRLE, møter de ofte ulike tekster de skal bruke som kunnskapsgrunnlag før skriving. Elevene må veiledes i hvordan de kan lese og forstå ulike tekster, og de må få mulighet til å uttrykke egne tanker og refleksjoner rundt det de leser.
Arbeid med ulike sjangre og bevissthet rundt hvilken funksjon ulike tekster kan ha, kan være med på bidra til at elevene utvikler seg til kritiske lesere og skrivere i møte med tekst. For KRLE-faget betyr dette at når elevene skal tilegne seg ny kunnskap, må de få tilgang til tekster fra ulike kilder. Kildekritisk lesning handler om å oppøve elevenes forståelse for at historien som fortelles må ses i lys av tiden teksten er blitt til i og hvem som har skrevet den. Elevene må veiledes i hvordan de kan lese og forstå ulike tekster, og de må få mulighet til å uttrykke egne tanker og refleksjoner om det de har lest. Det kan også handle om å stille spørsmål til om teksten de har foran seg er en tekst som er ute etter å påvirke noen eller om den er rent informativ. Nedenfor er det foreslått spørsmål som kan være aktuelle å stille til en tekst i KRLE:
- Hvilket formål har teksten?
- Er dette en forkynnende tekst?
- Er teksten laget for at mennesker skal lære noe av den?
- Hvilke holdninger møter vi i teksten?
- Er teksten skrevet i et innenfra- eller i et utenfraperspektiv?
- Hvem tror du denne teksten er skrevet for?
- Hvor gammel er denne teksten?
- Hører teksten hjemme i en religion?
Skriving kan være et tankeverktøy når elevene utfordres til å utforske egne standpunkt. Når eleven reflekterer skriftlig, kan det bidra til å klargjøre egne tanker og meninger. Tenkeskriving kan i så måte være en god metode for å utforske, bli kjent med og reflektere over egne meninger. For eksempel vil tenkeskrivingen kunne være nyttig når en skal jobbe med kompetansemålet «reflektere over eksistensielle spørsmål knyttet til det å vokse opp og leve i et mangfoldig og globalt samfunn« (LK 20). Når en tenkeskriver, synliggjøres og struktureres tankerekkene og slik kan skrivinga være med på å understøtte elevens forståelse og evne til å resonnere. Som også Eli Glomnes sier: «Det som begynner som en vag idé og knapt nok det, kan i løpet av skrivingen utvikle seg til en sammenhengende framstilling, et resonnement og en mening» (Glomnes, 2005).
Skriving som verktøy for synliggjøring av kunnskap
Når elevene skal synliggjøre kunnskapen sin gjennom skriving, må de lære hva fagskriving i KRLE er, og de må få opplæring i hvordan de kommuniserer faginnhold på en relevant måte for en leser. Det betyr at en i skriveopplæringen må jobbe med å skrive sammenhengende tekster, alt fra utforsking av begrep, sammendrag av tekster man har lest, til lengre tekster hvor man reflekterer eller argumenterer over faginnholdet.
Ved å legge opp til variert undervisning der skriving blir en integrert del av opplæringen, vil elevene få mange muligheter til å vise hva de kan, samtidig som de lærer å skrive på en fagspesifikk måte. Ved å jobbe med skriveprosesser og eksplisitt skriveopplæring i klasserommet, vil læreren kunne få god oversikt over den enkelte elevs fag- og skrivekompetanse. Med utgangspunkt i elevteksten har læreren en mulighet til å fange opp hvilke utfordringer eleven står overfor i tilegnelsen av faget, og læreren kan veilede eleven i det videre læringsarbeidet.
Formålsretting av skriveoppgaver i KRLE
Skriveoppgavene læreren tilbyr elevene må ivareta kompetansemålene i KRLE og på samme tid ta hensyn til timetallet i faget. Oppgavene bør være varierte når det gjelder omfang og innhold, og de bør gi rom for både det å skrive for å lære og å lære å skrive. SKRIV-prosjektet (Smidt, 2011) som observerte arbeid med skriving som grunnleggende ferdighet i flere fag, fant at mye av skrivingen i skolen var fragmentert i form av korte, løsrevede svar på oppgaver fra læreboken. Slike skriveoppgaver mangler ofte et formål og de blir sjeldent fulgt opp eller gitt tilbakemelding på. Forskerne i SKRIV-prosjektet konkluderer blant annet med at skriveoppgavene i større grad må ha fokus på formål, og ikke bare form og innhold, noe som har vært tradisjonen i norsk skole (ibid.). Undervisningsressursen om Malala er et forslag til hvordan en kan jobbe med en helhetlig skriveprosess i KRLE.
Utfordringer ved valg av oppgaver og aktiviteter i KRLE
Den som underviser i KRLE bør være oppmerksom på at noen undervisningsformer kan være problematiske for elever. KRLE skal være et ordinært skolefag, og det skal samle alle elever. I læreplanens beskrivelse av fagets relevans og sentrale verdier står det:
«Opplæringsloven legger føringer for at kristendom, andre verdensreligioner og livssyn skal presenteres på en objektiv, kritisk og pluralistisk måte i undervisningen».
(LK 20)
Derfor bør en være varsom ved valg av skriveoppgave/-aktivitet. Aktiviteter i faget skal ikke kunne oppfattes som religionsutøvelse, og de ulike religionene skal samtidig behandles faglig sakssvarende. Derfor vil valg av sjanger være viktig i dette faget. Eleven kan skrive skjønnlitterære tekster, som dikt, noveller og fortellinger, for å gi uttrykk for personlige opplevelser i møte med for eksempel kunst eller i forbindelse med arbeid med etiske dilemma. På den annen side kan en skjønnlitterær tilnærming ha fallgruver. I boka Innføring i grunnleggende ferdigheter, praktisk arbeid på fagenes premisser, skriver Geir Winje (2014) at elever ikke kan få i oppgave å lage fortellinger om personer som er hellige i ulike religioner, for eksempel Krishna, Jesus eller Muhammed. Dette fordi slike tekster har en opphøyet status i de ulike religionene og skal derfor ikke skal omskrives av elever.
I et pluralistisk fag som KRLE vil elevene oppleve at ulike mennesker har ulikt syn på hva som er sannhet, og at det er mange ulike syn på livet og på hva som er etisk gode valg. Møte med slike ulike sannheter kan være utfordrende for mange elever og oppleves som problematisk for foreldre. Som lærer må man være besvisst på dette i undervisningsplanleggingen. Derfor bør en som lærer også være bevisst ved valg av synsvinkel ved ulike skriveaktiviteter i faget Gjennom å arbeide med dette kan elevene lære å presentere ulike syn, bli bevisste på om de skriver normative eller deskriptive tekster og i tillegg bli bevisste på om de skriver i et innefra- eller utenfra-perspektiv.
En annen utfordring i forbindelse med skrivearbeid i KRLE kan en møte når elever produserer sammensatt tekst. Å arbeide sammen med elevene med hensyn til hvilke bilder og symboler en bruker i en tekst, kan bidra til at elevene utvikler respekt for andres religiøse symboler og verdier.
Faget skal være en møteplass for elever med ulik bakgrunn, der alle skal bli møtt med respekt. Undervisningen skal stimulere til allsidig dannelse og gi rom for undring og refleksjon. Videre skal faget bidra til evne til dialog mellom mennesker med ulik oppfatning av tros- og livssynsspørsmål. Dette innebærer respekt for religiøse verdier, menneskerettighetene og menneskerettighetenes etiske grunnlag.
Tips
- I artikkelen «Skriving i religionsfaget» skriver Aina Hammer (HIOA) at «Skriving er velegnet for å nå kompetansemålene i KRLE-faget».
Kilder
- Glomnes, E. (2005). Skriv bedre! Bergen: Fagbokforlaget.
- Jørgensen, C. (2011). Fagsjangre og fagspråk i RLE. I J. Smidt, R. Solheim & A. J. Aasen (red.), På sporet av god skriveopplæring (s. 225–240). Tapir Akademisk Forlag.
- Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20): Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk.
- Smidt, J. (2011) Ti teser om skriving i alle fag. I: J. Smidt, R. Solheim & A.J. Aasen (red.), På sporet av god skriveopplæring – ei bok for lærere i alle fag. Tapir Akademisk forlag.
- Winje, G. (2014) Grunnleggende ferdigheter i religion, livssyn og etikk (RLE). I: Skovholt, K. (red.), Innføring i grunnleggende ferdigheter. Praktisk arbeid på fagenes premisser. Cappelen Damm AS.