Den gode barnehagelæreren tar vare på det kompetente barnet i overgangen fra barnehage til skole
Barns overgang fra barnehagen til skolen må ses på som en prosess.
Systematisk og god tilrettelegging av språkarbeid i barnehagen har effekt på barnas språklige utvikling og kompetansen de tar med seg inn i skolen. Når skolen bygger på og viderefører det barna lærte i barnehagen, bidrar det til kontinuitet i læringsprosessen. Rammeplanen for barnehager (Bokmål | Nynorsk) (2017, s. 33 - 34) sier at barnehagen skal legge til rette for at de eldste barna har med seg erfaringer, kunnskaper og ferdigheter som kan gi dem et godt grunnlag og motivasjon for å begynne på skolen, og det er nettopp det oppmerksomme og bevisste ansatte i barnehagene gjør!
Det er første skoledag. Sola skinner om kapp med alle de små spente ansiktene som smiler der de står og holder i foreldrenes hender. Ida på fem og et halvt år står ved skoleporten. Med seg inn i skolen har Ida gode opplevelser både når det gjelder lek, læring og relasjoner. Hun er trygg på seg selv og opplever selv at hun kan å skrive. Hun leser også litt og møter derfor skolestarten med begeistring. Slik kan det se ut når vi følger et lite barn fra den trygge hverdagen i barnehagen til den nye hverdagen i skolen. Barna går fra noe kjent og kjært til en ny verden som for noen kan være en stor og skremmende omveltning i deres liv. Ida står med den ene foten i barnehagen ei god stund før hun tør å ta sine første skritt ut på den «usynlige broen» som fører henne over til skolen, der det er andre rutiner og andre voksne som skal prege hverdagen hennes i mange år framover. Vi skal møte Ida igjen senere for å se hvordan hun opplever denne tiden som kalles overgangen og som er en viktig fase i livet hennes.
Overgangen fra barnehage til skole går for de aller fleste barna smertefritt og greit, men noen trenger mer støtte og tid når de skal finne plassen sin i den nye verdenen som skolen representerer. Barnehagen er grunnsteinen i det livslange læringsløpet, og de voksne som arbeider der er en av de viktigste faktorene for at barna skal oppleve tilhørighet, mestring, utvikling og læring. Barn lærer best når de er engasjert i aktiviteter og språklige interaksjoner som gir mening. Når aktivitetene har et formål, blir de lettere engasjert og lek og læring oppleves som ett for barna.
Barn har i dag svært ulik bakgrunn og forutsetninger for å møte hverdagen i barnehagen og på skolen. Sosiale, etniske, kulturelle, religiøse, språklige og økonomiske forskjeller i befolkningen gir oss utfordringer i hvordan vi skal møte det enkelte barn og familiene deres.
Hva er Språkløyper?
For å styrke språkarbeidet som gjøres i barnehagen og i skolen har regjeringen satt i gang Norges største satsning på språk, lesing og skriving. Det er første gang at en slik nasjonal strategi omfatter hele utdanningsløpet fra barnehage til videregående skole. Språkløyper setter fokus på å styrke kompetansen hos alle ansatte i barnehagen og skolen når det gjelder språkarbeid. Vi vet at god språkutvikling er avgjørende for lek og sosiale relasjoner i tidlig alder, men også danner grunnlaget for senere lesing, skriving og læring. Språkløyper er gratis nettbaserte kompetanseutviklingspakker som barnehager og skoler kan ta i bruk i det daglige arbeidet med barn og unge. Gjennom Språkløyper får personalet økt kunnskap, flere verktøy og utvikler trygghet i arbeidet med barns språk. Det finnes mange gode arbeidsmåter som støtter personalets utvikling av god kompetanse i utviklingspakkene. Det er også mulig å melde seg på årlige oppstartsamlinger, men det er ikke slik at man må delta på disse for å kunne bruke Språkløyper. I tillegg oppfordres kommuner og fylkeskommuner til å søke om å bli språkkommuner, der de kan få tildelt ressurser som kan lønne personer som kan lede utviklingsarbeidet lokalt. Les mer om Språkløyper.
Overgang fra barnehage til skole
Språkløyper lanserte i november 2016 en helt ny kompetanseutviklingspakke som omhandler språk, lesing og skriving i overgangen fra barnehage til skole. Målgruppene for pakken er barnehage- og skoleeier, ledelse og pedagoger i begge institusjonene. Pakken ligger under fanen ledelse. Arbeidet med kompetanseutviklingspakken må ledes og initieres av skole- og barnehageeier, og det er kommunen som forplikter seg til å sette i gang arbeidet og som sørger for ressurser til arbeidet. Det at institusjonene møtes er en av de viktigste faktorene for å lykkes med å sikre en god overgang.
Kompetanseutviklingspakken har ei oppstartsøkt som blant annet omhandler analyse av egen praksis og hvordan kommunen kan jobbe med forankring og implementering av gode overgangsrutiner. I tillegg inneholder pakken også ei økt som handler om veien videre. Pakkens sentrale tema er samarbeid, kulturmøter, språkarbeid og kartlegging. Øktene gir innsikt og kunnskap om temaene som pakken tar opp. Gjennom å lese fagtekster, og gjennom å se miniforelesninger, filmer og intervjuer skal deltakerne utfordres til å reflektere, samarbeide og utvikle egen kompetanse og praksis. En god måte å skape eierforhold til dette arbeidet på er å legge til rette for møtepunkter der aktørene som deltar i prosessen får mulighet til å komme med sine faglige innspill. Ved at barnehage og skole sammen utvikler planer som blant annet inneholder sentrale komponenter for arbeidet som skal gjøres, er det større sannsynlighet for at både forankringsarbeidet og endring av praksis lykkes.
Å arbeide med språk, lesing og skriving i overgangen fra barnehage til skole
En seksåring har utviklet mange tusen ord i hverdagsspråket sitt. Når seksåringen begynner på skolen, møter hun et undervisningsspråk som tar i bruk langt flere ord, og ofte er dette språket preget av akademisk eller faglige ord og begreper. Dette gjør at fokus på systematisk språkarbeid med de yngste barna er viktig. I overgangen fra barnehagen til skolen kan barns språklige kompetanse påvirke opplevelsen av å mestre overgangen og skolearbeidet på en god måte.
At pedagogene som arbeider i barnehage og skole har god kunnskap om språk og språkutvikling er viktig for kvaliteten på språkarbeidet. Støtte og respons påvirker barnets språkutvikling når det «erobrer» språket. Dette er spesielt viktig for barn som forholder seg til og bruker flere språk. Det at pedagogene som møter minoritetsspråklige barn har kunnskap om for eksempel ordstilling i norsk og i barnets morsmål, kan bidra til økt forståelse for hvilke vansker det tospråklige barnet kan streve med når det skal tilegne seg norsk ordstilling. Gi barna tid til å utvikle språkferdighetene sine, det tar tid å tenke på andrespråket for minoritetsbarna.
For å skape sammenheng for barna som går fra barnehagen til skolen er det viktig at pedagogene i de to institusjonene har møtepunkter som sikrer at barnets sosiale og språklige styrker løftes fram. Det handler om å ivareta det kompetente barnet og skape en kontinuitet for alle aktørene som deltar i denne prosessen. Å utvikle felles praksis er hensiktsmessig i grensesonen mellom de to institusjonene, men det er ikke automatisk slik at det produseres ny kunnskap og utvikles nye praksiser når barnehage og skole samarbeider. Det handler om at man må forstå hverandres bakgrunn, og at man gjennom systematiske samtaler anerkjenner hverandres ulike kompetanser.
Språk omtales ofte som et redskap for å organisere og systematisere våre erfaringer. Språk er et sentralt kommunikasjonsredskap i alle læringsprosesser. Derfor er det viktig at barn får delta i aktiviteter og samtaler med andre, slik at erfaringer blir til kunnskap for barnet. Språklig bearbeiding og kommunikasjon er prosesser som støtter oss i å strukturere og ordne begreper, derfor er språk viktig for læring (Gjems referert i Glaser, Drugli & Størksen, 2014, s. 417). Det er hensiktsmessig at alle barn får møte skolens faglige utfordringer med et så godt språk som mulig, og det derfor viktig at det jobbes systematisk med språkarbeid i barnehagen.
Fokus på det barnet kan og mestrer bidrar til økt selvtillit og motivasjon for læring. Dokumentasjon og kartlegging hjelper pedagogene til å holde en kontinuitet og en progresjon i arbeidet med språk og kan også inspirere til refleksjon og videre utvikling av språklige ferdigheter hos barnet.
Dokumentasjon og observasjon gir også gode muligheter for samarbeid og utveksling av ideer på tvers av institusjonene. I tillegg er det med på å skape kontinuitet og sammenheng for barnet. God dokumentasjon kan bidra til at foreldresamarbeidet blir tettere, noe som er spesielt viktig for barn som strever og for de minoritetsspråklige barna.
Barnehagelæreren er limet i språkarbeidet
Å skape et godt språkmiljø for alle barn er kanskje barnehagens og skolens viktigste oppgave. Det å mestre språket gir barna mulighet til deltakelse og læring, noe som igjen gir grunnlag for inkludering. Å trene på språk er med på å trygge barna i deres samhandling med andre. Å bygge opp barns språklige ferdigheter må prioriteres i begge institusjonene. Det er viktig at barna får fortelle og forklare, og at de voksne som er tilstede setter ord det som skjer. Man må legge til rette for at barna får undre seg og utforske språkets variasjoner.
Barnehagelærere har god innsikt og kunnskap om språk og språkutvikling. Denne kompetansen og bevisstheten er avgjørende for hvordan de systematisk jobber med planer og oppfølging i det daglige språkarbeidet. Gjennom aktiviteter, samtale, lek, sang og variert bruk av litteratur møter de hvert barn der de er. Det skapes en felles forståelse for eget språkarbeid på barnehagen, men også i samarbeid med skolen for å ivareta barna i overgangen. Barnehagelærere vet verdien av å ha gode rutiner for observasjon, kartlegging og oppfølging. De er også gode på støttende språkstrategier i hverdagssamtaler. Den gode barnehagelæreren stiller åpne spørsmål, tolker og utvider for barna, benevner, trekker fram relevante erfaringer og leker med språket sammen med barna på deres premisser i formelle og uformelle situasjoner. Samtale- og fortellerkompetanse er sammen med språklig bevissthet, fonologisk bevissthet og begrepsforståelse sentrale områder som gjennomsyrer barnehagelærerens arbeid med språk.
Språklig bevissthet, en nøkkel til deltakelse
Når barna blir oppmerksomme på at språket ikke bare handler om innhold, altså hva vi sier, hører eller leser utvikles deres språklige bevissthet. Barn i førskolealderen får etter hvert en forståelse om at språket er bygd opp av lyder, ord og setninger (Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen. 2009. s.32). Etter hvert begynner barna å kommentere egen og hverandres språkbruk, de korrigerer hverandre noe som viser oss at de utforsker og utvikler språket sitt i samspill med andre. Språk er sanselig og er en viktig del av barnas daglige utforsking og lek. Barn som har utviklet en mental forståelse for at språket er satt sammen av enkeltlyder, anses som språklig bevisst (H. Palsdottir, 2008. Språkglede i barnehagen. s.108).
Pedagogene i barnehagen er oppmerksomme på språklig bevissthet og legger et godt grunnlag for skolens senere arbeid med språk, lesing og skriving. Språkbruk i ulike typer aktiviteter og lek er essensielt i dette arbeidet. Barnas flerspråklige ferdigheter er også av betydning for barnas egen språkutvikling, men også som en nøkkel til deltakelse i lek og i det sosiale samspillet. Barnehager som legger til rette for et rikt og mangfoldig språkmiljø, og som lar barna erobre språkene de møter er med på å engasjere og skape interesse for flerspråklighet som en ressurs. Her gis det gode muligheter for at barn kan ha en identitet knyttet til hele sitt språklige repertoar. Den gode barnehagelæreren skaper et inkluderende språkmiljø der mangfoldet får blomstre. Kommunikasjon og språklig kompetanse er nødvendig for å forstå omverden, bygge relasjoner, kommunisere og samhandle med andre (…). Barnehagen skal anerkjenne barnas ulike språk og kommunikasjonsutrykk og verdsette mangfold (Høringsutkast til ny rammeplan. S.9. 20.10.2016).
Et helhetlig læringsløp
Når Ida som vi ble kjent med i starten av innlegget forflytter seg fra barnehagen til skolen, opplever hun blant annet at hun går fra å være eldst i barnehagen til å være yngst på skolen. Dette medfører en mental og fysisk endring for henne. Hun må skape seg en ny identitet, og hun trenger å øve seg på nye måter å handle på når hun stilles overfor nye forventninger og krav. Ida går fra det kjente til ukjente.
Når barnet lærer, bygger de på sine tidligere erfaringer. Sammenhengen mellom det som erfares og det som læres, vil skape menig for barnet i læringsprosessen. Det er derfor viktig at læringsarenaene barnet blir en del av bygger på hverandre.
(Kibsgaard, 2008).
Personalet i barnehagen og i skolen må ha kunnskap om og forståelse for hvordan barn lærer, de må ha kompetanse om hvordan et barn tenker, reflekterer og betrakter verden rundt seg. Når skolen bygger på kjente arbeidsmåter og Ida sine kunnskaper om språk, lesing og skriving, vil dette være med på å skape trygghet og oversikt for henne.
Overgangen fra barnehagen til skolen er en lengre prosess og ikke en enkelt hendelse i barnas liv. Da Ida var tre år og begynte å «lekeskrive» og «lekelese», startet hun på sin reise over den «usynlige broen» som skal ta henne inn i den nye skoleverdenen. Ida skal fortsette utdanningsløpet sitt i skolen der fokuset ligger på læring, lesing og skriving.
Å styrke sammenhengen mellom barnehage og skole er å legge til rette for et helhetlig opplæringsløp som ivaretar enkeltbarnets behov. Det handler om at et barns læringspotensial ivaretas, støttes og utvikles på et tidlig tidspunkt, og at barnet får mulighet til å bygge videre på kunnskaper og erfaringer fra barnehagen i et videre skoleløp.
(Utdanningsdirektoratets veileder Fra eldst til yngst 2008 s. 8).
De ansatte i Ida sin barnehage var opptatt av at alle barn skulle ha samme mulighet til å delta i læringsfremmende aktiviteter, i tillegg til at de så og støttet barna i deres spontane lek der utvikling av språket er sentralt. Ida møtte voksne som systematisk jobbet med språk og som la til rette for at hun kunne utvikle ordforrådet og ordforståelsen. Da Ida begynte på skolen, ble hun møtt av en lærer som hadde kunnskap om Ida sine språklige styrker og utfordringer.
Rett før sommerferien fikk Ida et brev fra skolen. Det var skrevet av en av årets førsteklassinger. I brevet fikk Ida vite litt om hvordan det er å være førsteklassing, og litt om hva de har lært på skolen. Det lyser opp i Idas ansikt når hun leser brevet sammen med pappa, nå gleder hun seg til første skoledag. Hun kan nesten ikke vente! På denne måten får Ida avslutte barnehagetiden på en god måte og møte skolen med nysgjerrighet (Rammeplan 2017, s. 34).
Overgangspakken kan bidra til økt forståelse for hvilke tiltak som er med på å skape en god sammenheng for barnet i overgangen fra barnehage til skole. I tillegg kan det også være med på å gi alle aktører som er involvert i prosessen bedre innsikt i hva som kreves i dette arbeidet. Vi vet at språklig kompetanse er av stor betydning for barnas fremtidige skolegang og deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Tidlig innsats rettet mot blant annet ord- og begrepslæring har derfor avgjørende innflytelse på barns livslange læring.
Referanser
- Glaser V., Størksen I., Drugli M. B. (2014). Utvikling, lek og læring i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget.
- Høringsutkast til ny rammeplan for barnehagen innhold og oppgaver. pr. 20.10.2016. Kunnskapsdepartementet.
- Kibsgaard S. (2008). GLSM Grunnleggende læring i et stimulerende miljø I barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget.
- Kunnskapssenter for utdanning (2015). Tiltak med positiv innvirkning på barns overgang fra barnehage til skole- en systematisk kunnskapsoversikt.
- Palsdottir H. (2008). Språkglede i barnehagen. Lek med språk, tekst og kommunikasjon. Kommuneforlaget.
- Rammeplan for barnehagen. Innhold og oppgaver. 2017. Kunnskapsdepartementet.
- Veileder (2008) Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Oslo: Kunnskapsdepartementet.