Utforskning av språk ved bruk av litteratur og digitale verktøy
Hva er drøvelen til, og hvorfor trenger vi den egentlig?
Det er samling for barnehagens førskolegruppe. Høytlesning er en sentral aktivitet i denne barnegruppa. For tiden leses boka: «Hallo! - Her er Jo!» av Anne B. Ragde for barnehagens skolestartere. Illustrasjoner av Kjell E. Midtun.
Boka handler om Jo som er fire år, og bor sammen med mammaen sin. Han er en helt vanlig gutt som går i barnehage og bor sammen med moren sin i et hus med seks trapper og sikkert hundre trappetrinn. Ungene i barnehagen kan lett kjenne seg igjen i Jo sin hverdag og i innholdet i boken. Her er et lite utdrag:
Jo er fire år. Det betyr at det er fire år siden han kom ut av magen til mamma. Han er en STOR gutt. Men det var han ikke før. For da var han bare TRE år. Søsteren til en gutt han kjenner i barnehagen er tre år og hun ser liten ut, synes Jo. Heldigvis er han blitt fire år.
For mange av barna er dette deres første møte med en bok som har få bilder og illustrasjoner - og mye tekst. De må lytte og danne seg sine egne bilder av innholdet i teksten. Her er det fortellingen som er viktig, og ikke store og fargerike tegninger og bilder.
Jo er en gutt som undrer seg over mange ting, og det gjør barna i barnehagen også. En dag gaper han så høyt han kan, og får øye på noe som henger og dingler helt bak i munnen. Hva i alle dager kan dette være?
Bruk av lesestopp og åpne spørsmål
Her legges det inn en lesestopp for førskolebarna. Ved å legge inn en lesestopp underveis i lesningen kan vi invitere barna til samtale, og lokke fram deres observasjoner og tanker. Den voksne som leser sammen med barna kan forberede lesestopper ved å finne fram til steder i boka som passer bra til utforskning og samtale – og lage noen spørsmål på forhånd (Hoel, 2016).
Hva er dette? Har noen sett det før? Det hentes fram et speil for å se om barna og de voksne i barnehagen også har en slik dings inne i munnen. Joda, det viser seg at alle sammen har en slik en. Barna undrer seg over dette. Mange har aldri lagt merke til den før.
Den voksne stiller åpne spørsmål uten gitte svar. Dette gir ungene en sjanse til å komme med sine egne betraktninger, observasjoner og tanker. Hva gjør den der, hva skal vi med den, og har den et navn? De åpne spørsmålene skaper stort engasjement i barnegruppa. Slike spørsmål har også stor verdi fordi de ikke tar utgangspunkt i noe den voksne allerede vet svaret på (Gjems, 2009).
Rammeplanen for barnehagen forplikter personalet til å følge opp barnas initiativ og å være åpne for improvisasjon og barns medvirkning (KD, 2017). Barnas mange spørsmål om drøvelen og dens betydning inspirerte til videre utforskning.
Både barn og voksne visste lite om hvorfor den dingsen hang der bakerst i munnen. Hvordan skulle de nå finne svar på alle spørsmålene de hadde. Noen prøver å ta borti den. Det blir ekkelt når man putter alle fingrene så langt bak i munnen. Noen blir litt kvalme også. Det blir nødvendig å finne andre måter å finne ut mer om denne dingsen på. En av guttene foreslår internett som en mulig kilde til ny kunnskap.
Barnehagens digitale praksis
I den nye rammeplanen løftes digital praksis i barnehagen fram. Rammeplanen poengterer at barnehagen skal gi barna mulighet til å bruke digitale verktøy til å utforske, leke, lære og undre seg, og at personalet skal være aktive sammen med barna ved bruk av digitale verktøy. I tillegg skal barnehagen snakke med barna om digital dømmekraft (KD, 2017).
Nysgjerrigheten som denne boka skapte ga et godt utgangspunkt for å ta i bruk internett for å finne ut mer. Barna foreslo søkeord som kunne brukes. Det var vanskelig når man ikke visste hvilket ord man lette etter. Det var mange gode forslag, og til slutt fant de det de lette etter: Drøvelen. Det var et nytt og rart ord. Det var rart å si det høyt også.
Gjennom søk på internett kom de også over mange ord som var tilknyttet drøvelen som skapte behov for videre undersøkelser. Har vi mandler i munnen? Sitter de fast der? Kan de egentlig spises? Ganen var også et ukjent ord. Alle visste hvor tungen var, selv om de kanskje ikke visste helt hva man brukte den til. Etter å ha funnet fram til og «smakt» på nye ord, måtte de finne ut hva selve drøvelen skulle gjøre. Hva var hensikten med den?
De fant flere forskjellige svar på ulike nettsider. På den ene siden stod det at drøvelen hjalp til når man snakker eller synger. En skrev at drøvelen sin jobb er å styre mat og drikke dit den skal, slik at det ikke kommer feil vei og inn i pusterøret. En annen skrev at drøvelen skal passe på at man ikke svelger noe som kan skade spiserøret.
De fant også at en hadde skrevet at drøvelen var Karius og Baktus sin boksesekk. Da lo ungene godt, og mange av de kunne nok se for seg hvordan det så ut. Likevel fant de ut at de kanskje ikke trodde noe særlig på akkurat det da, selv om det hadde vært gøy om det var sånn.
Boksesekken ga et godt utgangspunkt for å undre seg litt over om alt som står på internett er sant. Det ble en slags introduksjon til barna om digital dømmekraft, noe som omtales i den nye rammeplanen for barnehagen. Der står det at personalet i barnehagen skal utøve digital dømmekraft når det gjelder informasjonssøk, og ha et bevisst forhold til kildekritikk.
I denne samlinga fikk barna en mulighet til å undre seg sammen og diskutere de ulike nettsidenes troverdighet, noe pedagogen ikke hadde forutsett i forkant av samlingen. Hun vekslet godt mellom planlagte og spontane aktiviteter, og det fremmet gode refleksjoner og stor utforskning både av nye ord og begreper, i tillegg til hvordan man kan bruke internett.
Ungene ga uttrykk for at dette var svært interessant og spennende. Tenk at en slik dings som de ikke visste at de hadde kunne brukes til så mye rart. Det hadde også dukket opp noen nye og spennende ord i tillegg. De syntes at spiserør og luftrør hørtes merkelig ut, og lurte på om dette var spesielle sugerør som man hadde inni kroppen.
Avslutningsvis bestemte barn og voksne seg i fellesskap for at på neste samling skal vi finne ut mer om hva de to merkelige rørene er, hvor de befinner seg, og hva de skal brukes til.
Refleksjonsspørsmål
- Hvordan kan din barnehage benytte digitale verktøy som støtte til barnas språkutvikling?
- Hvordan bidra til økt kompetanse om digital dømmekraft hos barn?
Relevante linker
Her er noen linker som viser arbeid med digitale verktøy i barnehagen:
- Superetterforskerne. Dette er en digital kompetansepakke for bruk av IKT i barnehagen, og passer for barn i alderen fire til ni år. Laget av Senter for IKT i utdanningen.
- Trygg på nett med Donald Duck. Sammen med Donald Duck kan barn og voksne utforske og løse oppgaver for å lære om en trygg og spennende digital hverdag. Denne passer for barn i alderen fire til ni år. Laget av Senter for IKT i utdanningen.
- Vinner av årets digitale barnehagepris 2017, Kirketunet barnehage med filmen: «Bobler».
Referanser
- Gjems, L. (2009). Å samtale seg til kunnskap: Sosiokulturelle teorier om barns læring om språk og gjennom språk. Bergen: Fagbokforlaget.
- Hoel, T. (2016). Samtalen som arbeidsform – med særlig fokus på lesestopp.
- Kunnskapsdepartementet (2017). Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.
- Senter for IKT i utdanningen.