Animasjon på iPad
Ved å lage animasjonsfilm får elevene prøve seg på å produsere tekst, bilde, film og lyd i samme prosjekt.
Inspirasjonsforedrag
Å lage en animasjonsfilm er krevende, både teknisk og med hensyn til tidsbruk. For å få elevene til å tenne på ideen, kan man bruke en skoletime til å snakke litt generelt om animasjon og om hva animasjon kan brukes til. Som utgangspunkt for samtalen kan læreren vise korte animasjonsfilmer produsert med ulike teknikker.
- Klassisk tegnefilm - (se eksempel)
- Stop-motion - (se eksempel)
- Piksilasjon - (se eksempel)
- Cut-out-animasjon - (se eksempel)
- Time-lapse (intervallopptak) - (se eksempel)
- Computeranimasjon - (se eksempel)
- Flip-book - (se eksempel)
Selv om flere av disse teknikkene kan være interessante for elevene, vil vi i dette undervisningsopplegget ha et spesielt fokus på stop-motion.
Oppgaven
Erfaringsmessig vil det være en fordel for elever å få presentert oppgaven så tidlig som mulig. Mange elever synes at det er vanskelig å finne ut hva filmen skal handle om. Ved å la dem få god tid til å finne inspirasjon og til å la tankene modne, øker sannsynligheten for at elevene er motiverte for å sluttføre filmen sin. Gode inspirasjonskilder for en kort animasjonsfilm kan være vitser eller tegneseriestriper. Her presenteres et forslag til en aktuell oppgave i stikkordsform. Et eksempel på en oppgavetekst kan du laste ned her.
Forslag til øvingsoppgaver
For at elevene skal få en følelse med teknikken kan de få ulike øvingsoppgaver.
- I øvelse en skal en sjakkbrikke rotere i sentrum av bildeflaten.
- I øvelse to skal de lage en animasjon av en sjakkbrikke som beveger seg vannrett over skjermen.
- I øvelse tre skal sjakkbrikken bevege seg fra langt ute i horisonten inn mot kameraet.
Elevene bør ha et spesielt fokus på hvor mye de kan bevege brikken mellom hvert bilde før bevegelsen blir oppfattet som veldig hakkete. Elevene må gjøres oppmerksom på at vidvinkelen på iPad er ganske ekstrem slik at bevegelsene ute i kantene på bildeflaten oppleves som annerledes enn i midten. I øvelse tre kan elevene analysere hva som skjer hvis man flytter objektet like langt mellom hvert bilde for å finne ut om de bør kompensere noe med brikkens avstand til kameraet.
Hvilken app skal jeg velge?
Det kommer stadig nye apper man kan lage animasjonsfilmer i, men de forsvinner også ofte fort. Gjør noen søk for å finne hva som er best akkurat nå. Det er noen grunnleggende funksjoner appen bør tilby:
- Legge til lydeffekter og dialoger
- Legge til og fjerne bilder
- Bestemme antall bilder i sekundet
- Enkel fargekorrigering
- Onion skinning
Pitch
Mens elevene får tid til å prøve seg på animasjons-appen og utforske øvingsoppgavene, kan de begynne med idéarbeidet til sin egen animasjonsfilm. Den endelige idéen skal skrives som en pitch. Pitchen skal på en kort og effektiv måte forklare hva som er filmens premiss.
Dreiebok/bildemanus
Før elevene begynner å lage filmen sin skal de utarbeide en dreiebok eller et bildemanus med utgangspunkt i pitchen. Et bildemanus gir en visuell oversikt over scenene i filmen. Her må elevene ta vesentlige valg, som hvilket bildeutsnitt de skal velge og hvilke kameravinkler som vil fungere best. (Se eksempler på bildemanus).
I animasjonsfilm er det en god idé å forsøke å estimere hvor lenge hver scene skal vare. Et tidsestimat vil gi viktig informasjon med tanke på hvor mange bilder man trenger å ta for hver scene. Hvis scenen skal vare i tre sekunder, og man benytter 12 bilder i sekundet, så betyr det at man trenger 36 bilder.
Scenografi og rekvisitter
Utgangspunktet for filmen kan for eksempel være en pappeske hvor elevene skaper miljøet som filmen skal spilles inn i. Pappesken er flyttbar noe som er fordelaktig når produksjonen spenner over flere innspillingsdager. Mellom øktene kan pappesken lagres på et sted der den får stå i fred, og elevene kommer raskt i gang med arbeidet i påfølgende arbeidsøkt. Elevene kan ta mål med linjal av eskens plassering på pulten, og de kan måle opp hvor iPaden skal stå i forhold til esken. På denne måten går det raskt å få satt alt opp i riktig posisjon igjen. Det kan også være en fordel om produksjonen legges til et rom med lite innslipp av sollys. Dette gjør at man har bedre kontroll på lysforholdene og sikrer at lyskvaliteten blir så lik som mulig på hvert opptak.
Lego eller andre døde gjenstander er egnet til bruk i animasjonsfilm. Plastelina eller andre lignende «leireprodukter» har en tendens til å miste formen eller bli tilgriset gjennom en lang produksjonsfase.
DVD-cover eller filmplakat
Å lage filmplakat eller DVD-omslag kan også være en god oppgave i forlengelsen av filmproduksjonen. I Googles bildesøk kan elevene finne mange gode eksempler på plakater som kan fungere som inspirasjon og som modelltekster. Slike modelltekster er også et godt utgangspunkt for en felles tekstanalyse i klassen. Læreren må tilpasse analysen til hvilken opplæring elevene har fått tidligere. I dette opplegget foreslår vi å ta utgangspunkt i grunnleggende prinsipper for visuell kommunikasjon. Fokusområdene kan være typografi, fargekontraster og leseretning.
Mange filmplakater benytter groteske skrifter med stor skriftstørrelse på filmens tittel og god fargekontrast til bakgrunnen. Det er også typisk for mange plakater at de benytter en Z-komposisjon, altså at leseretningen går fra øverst i venstre hjørne og bort til det øverste høyre hjørne, deretter diagonalt ned til det venstre hjørnet, og deretter bort til det nederste høyre hjørnet. Dette er en grunnleggende måte å komponere plakater på og kan være en fin metode for elevene å lære. Ved å løfte fram for eksempel typografi, fargekontraster og leseretning som en del av vurderingskriteriene, vet elevene hvilke krav som stilles til oppgaven og det gjør det mulig for læreren å gi presis og formålsrettet underveisvurdering.
Det kan være en fordel om elevene skisserer plakatene med blyant først. Dette gir ofte læreren bedre mulighet til å veilede elevene underveis i arbeidet. Det er viktig at læreren stiller de gode spørsmålene omkring valgene eleven gjør, uten å nødvendigvis selv ha et fasitsvar. Det vi ønsker er at elevene skal reflektere rundt de valgene de tar, slik at valgene kan begrunnes. Still gjerne spørsmål som:
- Hvorfor har du valgt å gjøre det på denne måten?
- Hvorfor har du valgt den fargen?
- Hvorfor har du valgt å plassere teksten der?
- Hvorfor har du valgt det elementet, og hvorfor har du valgt den størrelsen?
Til slutt kan plakaten ferdigstilles i profesjonelle program som Photoshop, Illustrator eller Indesign hvis skolen har lisenser til disse. Et annet godt alternativ er Powerpoint. I Powerpoint kan man gå inn og tilpasse størrelsen på bakgrunnen slik at den passer til formålet. En filmplakat er gjerne i A3-størrelse, mens et DVD-cover har en bredde på 273mm og en høyde på 183mm. I Powerpoint er det lett å importere bilder fra filmen, og verbalteksten kan lett flyttes rundt og plasseres nøyaktig. (Se flere omslag her).
Hele prosjektet kan avsluttes med filmpremiere, rød løper og champagnebrus.
