Å arbeide med skrivestrategier
Forskning viser at det å arbeide for å utvikle elevenes skrivestrategier i de ulike fasene av skriveprosessen, er noe av det som gir elevene størst læringsutbytte i skriveopplæringen.
Derfor vil det å jobbe eksplisitt med å utvikle hensiktsmessige skrivestrategier være et viktig grep for å utvikle elevenes skrivekompetanse. Skrivestrategier defineres gjerne som prosedyrer og teknikker som skriveren tar i bruk for å gjennomføre en skriveoppgave (Hertzberg, 2006). Noen skrivestrategier kan observeres, mens andre strategier er mentale prosesser skriveren kanskje ikke selv er klar over at han bruker. Vi vet at erfarne skrivere tar i bruk et bredt repertoar av skrivestrategier, mens mer uerfarne skrivere ikke har samme repertoar å øse av.
Skriving er et redskap for kunnskapsutvikling, samtidig som skriving er et redskap for å synliggjøre kunnskap i de ulike fagene. Dette innebærer at alle lærere har ansvar for skriveopplæringen i sine fag. Utvikling av elevenes skrivekompetanse er en kontinuerlig prosess som pågår gjennom hele skoleløpet. Det er derfor viktig at elevene får eksplisitt skriveopplæring på ungdomstrinnet. Dette kan vi blant annet få til gjennom bruk av modellering, lesing av eksempeltekster og gjennom å gi tydelige rammer for skriveoppgavene elevene skal skrive. Elevene trenger støtte og veiledning gjennom hele skriveprosessen.
Denne skriveprosessen deler vi gjerne inn i disse fire fasene:
| Førskrivingsfase | Komme i gang-fase | Revisjonsfase | Sluttføringsfase |
|
|
|
|
Skriverammer med setningsstartere kan gjøre det lettere å komme i gang med skrivingen, og de kan være til hjelp i planleggingsfasen av teksten. Med bindeord og ordbanker skaper en variasjon i språket og flyt i teksten.
Når elevane skriv nynorsk
Når ein skriv nynorsk er det særleg viktig med emnehjelp på nynorsk. Elevane les og ser lite nynorsk rundt seg, difor må skulen gje nødvendig hjelp til å utvikla elevane sine språkkunnskapar og språklege tryggleik, anten nynorsk er hovudmål eller sidemål.
Når elevar skriv om eit fagleg tema, påverkar kjeldene elevtekstane sterkt. Når ein arbeider med skriving som grunnleggjande ferdigheit på nynorsk, er det difor viktig å ha tilgjengelege tekstlege førebilete på nynorsk. Det kan vera modelltekstar og mønstertekstar, og det kan vera faglege kjelder i tillegg til læreboka. Nettleksikon som nynorsk Wikipedia og Allkunne, dessutan nettavisa Framtida.no og tekstbasen til Nynorsksenteret kan vera til god hjelp i dette arbeidet.
Å lesa fagstoff på nynorsk vil også vera ei støtte når det gjeld syntaks, bindeord og anna når ein skriv på nynorsk. Til dømes vert bruk av passivformer framheva som eit trekk ved naturfagleg skriving. Dette gjer ein ikkje likt på nynorsk og bokmål. Døme: «Sukker løses opp i vann»/ «Sukker vert løyst opp i vatn» eller «sukker kan løysast opp i vatn».
Nynorske fagomgrep er mindre frekvente enn det same på bokmål. Difor er det viktig å arbeida grundig med både uttrykk og innhald i fagomgrepa, og at dei vert brukte aktivt i tale og skrift i klasserommet. Dette kan ein mellom anna gjera ved å arbeida med nøkkelord i lærebokteksten/fagteksten, tankekart, og å arbeida komparativt med fagomgrep på bokmål og nynorsk.