Lærer på ungdomstrinn diskuterer med elever.

Vurdering for alle – modul 1

Denne økta gir deltakerne en innføring i hvordan vurdering kan tilpasses og styrkes for å fange opp hele bredden av elevenes kompetanse. Gjennom filmer, diskusjoner og caser vil lærerne reflektere over egen praksis, dele erfaringer og få konkrete ideer til hvordan de kan skape vurderingssituasjoner som oppleves mindre belastende for elevene – og samtidig sikrer et godt grunnlag for sluttvurdering.

1 – Introduksjon

Innled modulen med å presentere PPT og de øvrige deltakerne. Introduser bakgrunnen for arbeidet med kompetansepakken og rammene for arbeidet.

Del deltakerne inn i grupper på tre til fire. Vurder om det er mest hensiktsmessig at gruppene er sammensatt med utgangspunkt i fag, trinn eller på tvers.

I overordnet del under kapittelet om Kompetanse i fagene står det at:

«Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.»

  1. Sitt individuelt og tenkeskriv i tre minutter om hvordan du forstår denne definisjonen av kompetanse.
  2. Sitt i små grupper og forklar hverandre og diskuter hvordan dere forstår definisjonen av kompetanse fra Overordnet del av læreplanverket med egne ord.
  3. Diskuter om kompetanse er noe elevene kan «miste». Hvordan kan kompetanse eleven har vist tidligere i opplæringsløpet inngå i sluttvurderinga?

2 – Vurdering av kompetanse

Dere skal nå se en film der Ragnhild Sperstad Lyng ved Statsforvalteren i Trøndelag forklarer Statsforvalterens forståelse av vurdering av kompetanse.

  • Mens dere ser filmen, noter ned stikkord om din forståelse av kompetansebegrepet.

3 – Diskusjon

Diskuter i grupper:

  • Hvordan harmonerer det Statsforvalteren sier om vurdering av kompetanse med vår vurderingspraksis?
  • Hva er utfordrende? Hva får vi til?

4 – Dokumentasjon av kompetanse

I denne filmen forteller Ragnhild Sperstad Lyng om retningslinjer for klagebehandling og hva Statsforvalteren ser etter når de vurderer klager.

I filmen sier Ragnhild at det ikke finnes et skille mellom formelle og uformelle vurderingssituasjoner som et grunnlag for sluttvurdering i fag. 

  • Tenkeskriv individuelt om hvordan du forstår dette utsagnet. Hvilke vurderingssituasjoner legger du til rette for i egen praksis?

5 – Diskusjon

Arbeid i grupper:

I Melding til Stortinget 34 (2023-2024) legger regjeringen opp til en mer praktisk skole hvor elevene lærer mer, blir mer motiverte og trives bedre. 

Hvordan kan dere iscenesette varierte vurderingssituasjoner slik at elevene får vist fram ulike sider av sin faglige kompetanse?

  • Skriv en liste på gruppa over små og store teoretiske og praktiske situasjoner der elevene kan vise faglig kompetanse i din undervisning.
  • Hvordan dokumentere at elevene har vist kompetanse på andre måter enn gjennom tradisjonelle vurderingssituasjoner som prøver og forberedte presentasjoner?
  • Hvordan kan du sikre at informasjon fra underveisvurdering gjennom opplæringsløpet blir med som en del av sluttvurderingen?
  • Hvilke dokumentasjonskrav opplever du at er nødvendig når du skal gi sluttvurdering?

6 – Plenum

Diskusjon i plenum:

  • Del eksempler på undervisningspraksiser og vurderingssituasjoner som lar elevene vise faglig kompetanse på varierte måter. Samle eksemplene i et felles dokument som alle lærerne kan ha tilgang til.

7 – Når vurdering blir vanskelig

Av og til opplever lærere at de har svært lite vurderingsgrunnlag når de skal sluttvurdere elever i fag. I slike situasjoner kan elevens karakter falle bort. I praksis teller dette som karakteren 0 i elevens samlede karaktersnitt ved opptak til videregående skole. 

Diskusjon i grupper:

Fordel de fire elevcasene under på de ulike gruppene, og la gruppene diskutere følgende spørsmål knyttet til casen de får utdelt:

  • Er det riktig å ikke la eleven få karakter i ett eller flere fag i denne situasjonen?
  • Hva kunne eventuelt vært gjort underveis for å sikre at eleven får karakter i alle fag, når vurderingsgrunnlaget ser ut til å bli tynnere enn ønskelig.

Case 1:

Thea kom flyttende til skolekretsen i februar på 10. trinn. Papirene hennes forteller en historie om en elev som har hatt mye fravær og skolen gir uttrykk for at de knapt har vurderingsgrunnlag. I samtaler med eleven formidler eleven at hun opplevde et utrygt skolemiljø og mobbing gjennom ungdomstrinnet. Lærer ved den nye skolen lykkes i å etablere en god relasjon til eleven fra start, og hun deltar etter hvert mer aktivt i undervisning og vurderingssituasjoner. Likevel er det begrenset hvor mange vurderingssituasjoner det er mulig å få til i de ulike fagene for eleven resten av skoleåret. Det er også en bekymring at å skulle etablere for mange vurderingssituasjoner mellom vinterferie og påskeferie skal bli en belastning for eleven og bidra til mer fravær. Enkelte faglærere mener de ikke kan gi eleven sluttvurdering i sitt fag.

Case 2:

Christian er fysisk til stede i de fleste timer, men er lite deltakende. Han yter lite, melder seg ofte ut, og har tydelig lite selvtillit på egne faglige ferdigheter. Han møter ikke på prøver, leverer ikke oppgaver og nekter å holde presentasjoner foran klassen. Han har også en del vandringsproblematikk i enkelte fag, og deltar i praksis lite i disse.

Case 3:

Marie har slitt med høyt skolefravær gjennom 10. trinn. Etter jul i har hun bare 20% deltakelse i ett av fagene. Det er satt inn en rekke tiltak knyttet til fraværet, men faglæreren skal uansett sette standpunktkarakter i nærmeste framtid.

Case 4:

Martin er en arbeidsom og faglig sterk elev. Både i 9. og 10. skrev foreldrene ham ut av skolen i fem uker for en lengre jobbreise. I disse periodene tok foreldrene over opplæringsansvaret. På grunn av periodisering av fag innebærer dette at en av faglærerne rapporterer at hen ikke har grunnlag for å vurdere Martins kompetanse etter flere av kompetansemålene i faget.

Tilleggsspørsmål: Hvis dere kommer til karakterbortfall ikke er aktuelt, hvordan skal den manglende deltakelsen i deler av faget påvirke karakteren Martin får?

8 – Forberedelse av mellomarbeid

Forberedelse av mellomarbeid:

Denne oppgaven kan gjøres individuelt, i fagteam eller på trinn. Planleggingen kan begynne i fellesskap og fortsettes i planleggingstid.

  • Velg en aktivitet fra lista over vurderingssituasjoner som dere laget i fellesskap og planlegg og gjennomfør denne aktiviteten i ett av fagene dine. Ta gjerne utgangspunkt i en aktivitet du ikke tidligere har gjennomført med klassen.
  • Les gjennom beskrivelsene av «Om fagets relevans og verdier» og «Kjerneelementer» i læreplanen for faget og vurder hvordan kompetanse kan se ut ut ifra disse overordnede beskrivelsene av faget. 
  • Reflekter over og skriv ned en liste over hvilke vurderingssituasjoner som kan oppstå og hva slags faglig kompetanse elevene kan få vist i disse situasjonene.
  • Gjør notater fra gjennomføringen av aktiviteten.
  • Hva slags kompetanse viste elevene?
  • Var det noen av elevene som viste kompetanse i denne aktiviteten som de tidligere ikke har vist i faget?
  • Dokumenter vurderingssituasjonen.
  • Forbered deg på å presentere erfaringene dine i gruppe i neste økt.

Bonus: – Om fritak fra karakter og bortfall av karakter

I denne filmen beskriver Ragnhild Sperstad Lyng prosedyrer og retningslinjer for fritak for karakter og varsel om fare for bortfall av karakter.