Lydrik(k) – kreativ skriving og musikkproduksjon i norsk- og musikkfaget
Lydrik(k) er et prosjekt som gjennomføres årlig på lærerutdanninga ved NTNU. Her kommer hundrevis av ungdomsskoleelever på besøk for å lage låter. Elevene deltar i skriveverksteder, lydlaboratorium og veiledes av både profesjonelle artister og lærerstudenter. Lydrik(k) utfordrer og utforsker hva låtlaging kan være i norsk- og musikkfaget. Denne nettressursen inneholder ideer til åssen man kan jobbe med låtlaging og kreativ skriving i klasserommet - både i form av forslag til undervisningsopplegg og gjennom et nært innblikk i det som skjer i skriveverksteder og lydlabber i Lydrik(k) (dokumentarfilm fra prosjektet).
Sanglyrikk på min skole?
Sanglyrikken eksisterer i stor grad i elevers egen fritidskultur. Det er estetiske uttrykk mange identifiserer seg med, og det er derfor noe mange allerede har kunnskap om og kompetanse i. Praktisk og utøvende arbeid med populærkulturelle, litterære former kan gi en arena for å skrive og snakke om identitet, kjærlighet, menneskelige relasjoner, hvem vi har lyst til å være, framstå som i tekst og så videre.
Lydrik(k) ønsker å inspirere lærere til skapende aktivitet i klasserommet. Det har et rikt (tverr)faglig potensial i arbeid med musikkproduksjon og rap- og sanglyrikk. Det innebærer å eksperimentere og leike med teknologi, språk, rap, rim og rytme på skapende måter. Man trenger heller ikke ha et avansert musikkstudio for å lage musikk, som rapper Johnny Engdal Silseth (Jaa9) påpeker i dokumentarfilmen under – i dag har man hele musikkstudioet med seg i lomma, på mobiltelefonen.
Lydrik(k) er et eksempel på at det kan foregå mye læring ved å kaste seg ut i læringsprosesser uten å følge forhåndsdefinerte læringsmål. I Lydrik(k) får elevene erfare at deres egen identitet spiller hovedrollen. At elevene kanskje kan mer om populærmusikk enn læreren kan være en styrke. Motiverte og skapende elever gir rom for stadige faglige forhandlinger og refleksjoner.
Disse tekstformene gir en ekstra tilgang til akkurat det som dreier seg om identitetsarbeid – de er så nære det elevene sjøl driver med, er, og er opptatt av.
Even Igland Diesen
Førsteamanuensis, NTNU
Prosjektleder i Lydrik(k)
Undervisningsopplegg 1
«Alle trenger en far i livet»
Lydrik(k)foreleser Kodenavn Jo Kjærem (rapper og improteater-fyr) forteller her om hva han syns er viktig om det å sette i gang kreative skriveprosesser der alle deltar og får skrevet noe:
– Det å starte en kreativ prosess er ofte vanskelig. Det kan være vanskelig for de som jobber med det til daglig og det er enda vanskeligere for de som ikke har gjort det så mye og syns det er vanskelig og skummelt. Fordi det er skummelt. Det skal være litt skummelt.
– Poenget for meg er ikke hva de skriver, men AT de skriver. For meg er «nei» og et blankt ark den største fienden i kreative prosesser. Innafor improteater kaller man ofte dette blokkeringer, noe som gjør at man stopper seg sjøl. Alt er lov.
– Men at alt er lov, høres jo også litt risikabelt ut?
– Det kan jo oppstå at elever vil skrive om drøye ting, spesielt om man vil leike seg med gangstertematikk. Men det må også være lov og det gir også gode utgangspunkt for å prate om tekst og hvem man er i tekst. Når jeg skriver rap skriver jeg som mitt alter-ego (Lav-Tekk). Jeg har laga meg en karakter, som er «larger than life», og det gjør at jeg kan tillate meg mer enn hvis jeg skriver som meg sjøl. Dette kan man også gjøre med elever – vi lager for eksempel noen ganger rapnavn på skriveverkstedet i Lydrik(k), noe som kan funke som igangsetter for å skrive om noe den karakteren hadde gjort eller tenker.
– En av øvelsene på skriveverkstedet kan vi godt kalle Farilivet – alle trenger jo en far i livet!
FaRiLiVet: Å komme i gang med låtskriving
Åssen få elever i gang med å skrive låter? Svaret kan være FaRiLiVeT. Alle trenger en far i livet.
- Fa for favorittord. Finn et favorittord. Habibi? Edderkopp? Batmobil?
- Ri for rimord. Finn noe som rimer på favorittordet (og gjerne på et anna språk).
- Li for linje: Skriv to linjer som inneholder dette rimet (favorittord-rimord).
- Ve for vers: Flere linjer blir et vers (og alt kan rime på favorittordet).
- T for tematikk: Når man har et vers, kan man også begynne å snakke om hva denne låta handler og kan handle om – videre til refreng!
Skriveverksted er ett av mine favorittord. Skriving og verksted. Lukten av maskinolje og akselfett. Diesel og sveising. Det er også en arena jeg kan være totalt ukritisk i, og det er sjelden vare for et voksent menneske. Læreren bør sjølsagt også være med på skrivinga og dele sine linjer og rim med elevene. Fordi det er ei fri oppgave vil det aldri være noe som er feil og det er bare positive ting.
Kodenavn Jo Kjærem, Rapper og slampoet
I denne ressursen gir vi et eksempel på hvordan rap-låten «Styggen på ryggen» kan brukes i litteraturarbeidet på ungdomstrinnet.
Undervisningsopplegg 2: Gi slipp
Det kan oppleves både utfordrende og skummelt å komme i gang med skriving, spesielt hvis «alt er lov» når det gjelder sjanger, tematikk og så videre, men det meste blir bra når man blir vant til det. Sånn er det også med kreativ skriving. Nedafor er et eksempel på ei oppgave som kan funke som ramme og igangsetter for kreativ skriving. Slike korte oppgaver kan også funke bra som start på ei undervisningsøkt om noe helt anna. Skriving trenger ikke alltid å være lengre skriveopplegg der målet er en lang og gjennomarbeida tekst. Det er mange fordeler ved at skrivekulturen og -praksisene i klasserommet også innebærer å skrive kort og ofte, gjerne også med kort tid på seg. Tekstene kan leses opp for hverandre i par, deles felles i klassa eller være noe man gjør for sin egen del. I tillegg kan slike skriveoppgaver gjøre at en del elever får vist andre sider av seg sjøl både som menneske og elev enn det de gjør i mer formelle sjangre.
Å bruke ei låt som skriveramme
- Hør Fredrik Høyers «Gi slipp» og prat om hva låta handler om, åssen den er bygd opp og så videre.
- La elevene få fire minutter til å skrive sjøl, ut fra denne skriveramma: Start med «Når du...» og avslutt med «Gi slipp».
- Etterpå kan elevene dele med læringspartner, kanskje har noen lyst til å lese opp for hele klassen også? Det er også fint om læreren også er med på skrivinga – og aller helst leser opp sitt bidrag framfor klassa (og da gjerne som den første).
Dokumentarfilm om Lydrik(k) og låtlaging
I denne dokumentarfilmen følger vi elever fra Rosenborg skole som kommer til NTNU for å lage sine egne låter i Lydrik(k)-prosjektet. Elevene får skrive tekster, jobbe i lydlab, før de til slutt spiller inn låtene sine i lydstudio (enten sjøl eller med hjelp fra profesjonelle). Dokumentarfilmen gir et nært innblikk i arbeidsmåter og elevprosesser, og kan fungere som utgangspunkt for mange spennende undervisningsopplegg i større og mindre skala.
Slampoesi kan være en inspirerende måte å arbeide med lyrikk på. Slampoesi er ikke ment for skrivebordskuffa, men skal fremføres for et publikum. I denne ressursen viser vi eksempel på et arbeid med slampoesi i norskfaget på ungdomstrinnet.
Musikkvideoer
Ei av elevgruppene som deltok i Lydrik(k) 2022 fikk anledning til å spille inn en musikkvideo etter at de hadde laga ferdig låta si. Også her hadde elevene mange idéer, og resultatet ble «Gangsters 4 real». For et større innblikk i elevgruppas prosess – sjekk ut dokumentarfilmen.
Ikke f%&! med oss det blir det siste du gjør – gangsters for real, helt fram til vi dør.
I Lydrik(k) 2023 fikk ei ny elevgruppe spille inn musikkvideo, med låta «MC Ting».
Referanser
- Diku-video om prosjektet. («Kort presentasjonsvideo av Lydrik(k)prosjektet, i forbindelse med Utdanningskvalitetsprisen 2020»). https://www.youtube.com/watch?v=UB-mwGOhKqU.
- Dagsland, S. (2022). Sanglyrikk og estetiske arbeidsmåter som inngang til transspråking. I Andrespråksopplæing for nyankomne ungdommer. Tilnærminger for mestring og myndiggjøring. Fagbokforlaget.
- Dagsland, S., Diesen, E.I & Harstad, O. (2021). Om havfruer og havmenn: Samspillet mellom sangtekst, beat og flow i elevlåten «Rundlurt» og i morsmålsfagets sanglyrikkundervisning. I L. Jølle, A. S. Larsen, H. Otnes & L. I. Aa (red.), Morsmålfaget som fag og forskningsfelt i Norden. Universitetsforlaget.
- Dagsland, Diesen og Harstad (2020): Motstand som didaktisk potensial i kreative skriveprosesser. I Norsklæreren, Vol. 44 (3).
- Diesen, Dagsland og Harstad (2020): Trøblete tenåringstematikk. Rapplyrisk posisjonering og tekstkompetanse i elev- og studentproduksjoner. I Norsklæreren, Vol. 44 (4).
- Gjerde Nilsen og Sæterbakk (2020): Lærerperspektiver på Lydrik(k). I Norsklæreren, Vol. 44 (4).
- Harstad, Dagsland og Diesen (2020): «Lysne» som lysning. Vestlandslyrikk og eksistensielt orientert litteraturundervisning. I Norsklæreren, Vol. 44 (4).
Denne nettressursen laga i samarbeid med Sindre Dagsland, Even Igland Diesen og Kodenavn Jo Kjærem.