Tegning som uttrykksform
Barn tar i bruk det de har tilgjengelig i sin meningsskaping, og de tegner og skriver om det som opptar dem. Tegning er en aktivitet der barn uttrykker mening og finner mening, ofte i samspill med andre. Barn tegner ofte i samspill med andre, og når de tegner snakker de også sammen.
Barna starter individuelt og plukker materialer de ønsker å bruke til tegningene sine. Når de tar bort greina, konglene eller trebiten ser de noe som de skaper videre på.
Ugletårnet
Tegning er en måte barn utrykker sin mening på, gjerne i samspill med andre. Derfor er tegning en felleskapende aktivitet som kan inkludere alle barn. Å ha evne til å uttrykke seg på flere ulike måter (tegning, dans, musikk, og så videre) gir barn flere muligheter til å uttrykke sine opplevelser og sin forståelse av verden på.
Reggio Emilia-filosofien sier at et barn har hundre språk, men frarøves nittini. For å unngå at barna mister de andre språkene må pedagogene engasjere seg i et mangfold av uttrykksmåter. Dette kan for eksempel være sang, musikk, dans, drama, digitale verktøy, høytlesing og tegne- og skriveprosesser. Det er gjennom disse møtene barn utvikler sin litteracitet. Tegning er en selvstendig ytring som kan bygge en bro til andre semiotiske tegn som bokstaver og skrift. Det er nødvendig å ha kunnskap om dette for å ta tak i barns erfaringer, kunnskaper og kompetanse. Barnas tegninger er unike tekster som uttrykker deres meninger, og knytter barnas ulike arenaer sammen (hjem, barnehage og fritid). Tegning gir altså barna mulighet til å lære språk og utvikle literacy-ferdigheter (Kendric & McKay, 2004).
Når jeg tegner, setter jeg en strek, så en strek til. Strekene blir til spor. Jeg forsøke å ikke tenke for mye når jeg tegner. Det er herlig å være i flytsonen – når hånden fører blyanten, og bevisstheten er med, men uten at tankene er klart formulert. Akkurat som danseren som ikke stopper for å tenke på neste dansetrinn, kan jeg ha motet til en danser, jeg setter spor, så et nytt spor og tar sjansen på at disse sporene henger sammen. Blyanten, som er forlengelse av hånden og kroppen, flyr bortover arket, og jeg bare stoler på at det vil fungere.
(Ilmi Gutzeit Mathiesen hos Fønnebø, s. 130)
Tegningens plass i et utvidet tekstbegrep
Begrepet literacy er hentet fra engelsk og kan oversettes med litterasitet på norsk. Litteracitet forbindes med bokstaver og å beherske språksymboler. Det handler om avkoding av bokstaver, lydering, men også forståelse. Arbeidet med tidlig literacitet handler i barnehagen om hvordan de voksne kan støtte ulike barns språklæring, utnytte øyeblikkene med felles engasjement mot hendelser og aktiviteter og bygge på barnas erfaringer og interesser.
Pedagoger i barnehagen er sentrale brobyggere for å støtte barns utforsking gjennom ulike samspillsformer ved å legge til rette for varierte tekstmøter. Det gjøres best ved å ta utgangspunkt i det barna mestrer og engasjerer seg i, og bygge videre på dette.
Barn lærer om literacitet mens de er hjemme og i barnehagen, og ellers på steder der talt og skrevet språk primært brukes som et redskap for å konstruere og kommunisere mening (Gjems, 2016, s. 15).
Literacy handler om
- tolke
- forstå
- lese
- skrive
- snakke
- skrivekyndighet
- tekstkompetanse
- grunnleggende ferdigheter
- tilgangskompetanse
Fra Rammeplanen
Gjennom arbeidet med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna utforsker og gjør seg erfaringer med ulike skriftspråksuttrykk, som lekeskrift, tegning og bokstaver, gjennom lese- og skriveaktiviteter.
Hvorfor skal vi tegne i barnehagen?
Barn bekymrer seg ikke om hva andre tenker om tegningene sine. De har ingen barrierer når de tegner. Men i tidlig ungdomsalder er det dessverre mange som legger vekk blyanten. Statistiske undersøkelser viser at tegneaktiviteten avtar betraktelig allerede på småskoletrinnet. På fagspråket kalles dette gjerne for tegnekrisa.
– Den oppstår som regel som et ungdomsfenomen. Samtidig ser vi at barna blir stadig yngre når de får denne tegnekrisa (Ingeborg Sana, Oslo Met).
Med alderen vil de fleste barn få et stadig større ønske om å tegne ting slik det ser ut i virkeligheten. Når barn opplever at det ikke ligner på det de skal tegne, snubler de inn i denne tegnekrisa.
– Uttrykket de skaper ser ikke «ekte» nok ut. De opplever en sperre med kritikeren i seg, som sier at det ikke ligner. Det er her mange slutter.
Tips
- Les mer i artikkelen «Hvorfor bør du tegne mer? – Å tegne gir en rekke fordeler også i voksen alder. Likevel gir de fleste opp tegningen i barndommen.»
Diskuter påstandene
- Barn tegner mindre nå enn før, både hjemme og i barnehagen.
- Barn har ofte lite selvtillit på å tegne.
- Barna sitter ofte rundt et bord, styrt av at noen er flink, mens andre ser på og kopierer.
Barna transformerer det tredimensjonale til tegning, de bruker ulike teknikker og setter sitt unike preg på det de tegner.
-Ugletårnet-
Å modellere tegning – personalets ansvar
Voksnes tegneerfaring kan ha betydning for barns mulighet for å utforske tegning som uttrykksform i barnehagen. Når personalet utforsker tegning sammen i personalgruppen kan de bli tryggere på hverandre, og med å ta i bruk tegning sammen med barna. Å fordype seg i tegning som uttrykksform kan gi ringvirkninger for utvikling av egne tegneferdigheter og det kan motivere barn til å tegne.
Forslag til øvelser for å jobbe med tegning i personalgruppen
Krokitegning er å uttrykke seg gjennom tegning som tekst. Dette er en tegneøvelse hvor du lager raske skisser av mennesker, vanligvis på noen få minutter. Formålet er å øve på koordineringen mellom hånd, blikk og hjerne.
– Akkurat som en fotballspiller må trene på koordineringen, er det nettopp det en krokiøkt stimulerer til. Du øver på at hånden skal prøve å fange det du ser og det du tenker. Samtidig oppøver du en toleranse for å gjøre feil. Redselen for å gjøre feil er hovedgrunnen til at mange slutter å tegne (Ingeborg Sana, OsloMet).
En oppgave kan være: Tegn sidepersonen din, uten å se på arket eller løfte blyanten.
Del med sidepersonen: Hva lyktes du med? Hva utfordret deg?
Blindtegning er et eksempel på en øvelse hvor du rett og slett ikke kan være kritisk. Du har blyanten på papiret, og du tegner det du ser, uten å se på papiret eller løfte blyanten. I blindtegning handler det ikke om å tegne pent og vakkert, men å øve seg på å observere sine omgivelser og uttrykke det du ser.
Hent noe fra sekken eller vesken din som du ønsker å tegne. Dere kan også tegne noe fra naturen, et blad, kongle eller kanskje en stein?
Lukk øynene og tegn gjenstanden uten å se på papiret.
Det er ikke lov å løfte blyanten!
Snakk sammen i gruppa:
- Hva synes du om tegninga di? Hva synes de andre om den?
- Hva ligner tegningene på? Kan de ligne på andre ting?
- MÅ tegningene ligne på noe? Hvorfor/hvorfor ikke?
- Kan personalet i barnehagen tegne sammen med barna? Hvorfor/hvorfor ikke?
