Fra isfiske til tekst – meningsfull og tilpasset skriving på første trinn
Gleden sitter fortsatt i kroppen når elevene på første trinn ved Salangen skole skal skrive dagen etter isfiske og scootertur. Hvordan kan vi legge til rette for at alle elever opplever skriving som meningsfullt og overkommelig, samtidig som undervisningen er tilpasset ulike behov? Her tar lærerne utgangspunkt i elevenes egne erfaringer og inviterer til ei skriveøkt preget av motivasjon, støtte og mestring.
Fra opplevelse til tekst
Klasserommet er rolig, men fullt av liv. På tavla står et tankekart med ord som «fisk», «ake», «pølse» og «scooter». Elevene har selv bidratt med ordene. De peker, hvisker, og noen leser dem stille for seg selv. Tankekartet fungerer som en form for felles stillasbygging, der elevene får støtte til å utvikle ideer og språk.
I bakgrunnen ruller en bildekarusell fra turen dagen før. Et barn stopper opp, ser nøye på skjermen og sier lavt: «Se på bildet! Der er jeg.»
Bildene gjør noe med elevene. De bringer fram minner og detaljer om hvem som fikk fisk, hvordan det føltes å sitte på scooteren, og hva de grillet på bålet. Som en multimodal støtte gir de elevene flere innganger til skrivingen. For noen er det akkurat dette som skal til for å komme i gang.
«Der er jeg og vi tegner i snøen. Da vet jeg hva jeg kan skrive», sier en elev, og setter blyanten mot arket.
Jeg fikk… en stooor fisk… ja!
Å komme i gang på sitt nivå
Når skrivingen starter, blir det tydelig hvor ulike elevene er i utviklingen sin. Noen skriver enkeltord, andre forsøker seg på hele setninger. Noen trenger hjelp til å formulere seg, mens andre jobber mer selvstendig. Likevel deltar alle i den samme oppgaven.
Tankekartet på tavla gir støtte. Bildene gir ideer. Opplevelsen de deler, gir noe å skrive om. Dette er kjernen i tilpasset opplæring i begynnerfasen, en felles inngang, men med rom for ulik progresjon.
Når skriving gir mening
Elevene skriver ikke bare for å øve på bokstaver. De skriver for å fortelle. Om fisken de fikk. Om scooterturen. Om det de opplevde sammen. Skrivingen får dermed en tydelig kommunikativ funksjon.
Når læreren tydeliggjør hensikten om at teksten skal deles med andre, får skrivingen en mottaker. Det kan være en medelev, en forelder eller klassen. Skrivingen blir noe mer enn en oppgave. Den blir en del av en autentisk skrivesituasjon. Og når elevene forstår hvorfor de skriver, skjer det noe med motivasjonen.
Mestring i praksis
Midt i skrivearbeidet sier en elev: «Før skrev jeg bare ett ord, nå skriver jeg mer.» Det utsagnet rommer mye. Den viser utvikling, men også opplevelsen av å lykkes. Elevene beveger seg i sin egen proksimale utviklingssone, med støtte som gjør det mulig å mestre mer enn de ville klart alene. Samtidig er det noen elever som nøler i starten. De ser på arket, på tavla, på bildene. For disse elevene er oppstarten avgjørende. Små grep kan fungere som stillas:
- en setningsstarter
- en felles modellert setning
- en muntlig formulering før skriving.
Når elevene får en tydelig inngang, øker sjansen for at de opplever mestring tidlig, og dermed holder motivasjonen oppe.
Tilpasset opplæring i et felles rom
Det som skjer i klasserommet er et eksempel på hvordan tilpasset opplæring kan realiseres i praksis. Alle elevene jobber med det samme temaet, men på ulike nivå. Støtten er variert – visuell, muntlig og skriftlig. Det bidrar til å gjøre læringen tilgjengelig for flere. Samtidig ligger det et potensial i å spisse støtten enda mer, særlig for de elevene som strever med å komme i gang. En tydelig struktur i oppstarten kan bidra til at flere elever opplever mestring fra første stund. For noen elever kan bruk av setningsstartere i begynneropplæringen være et nyttig stillas som hjelper dem i gang med arbeidet og gir støtte til å formulere egne tanker.
I denne ressursen viser vi hvordan bamsesykehus kan skape engasjement for skriving. Elever på første trinn hadde med seg bamser hjemmefra og gikk inn i rollen som leger og farmasøyter sammen med læreren. Gjennom dagen fikk elevene utforske både skriftspråk og matematikk gjennom lekende læring.
Motivasjon for videre læring
Når skriving tar utgangspunkt i elevenes egne opplevelser, skapes det engasjement. Når de i tillegg får støtte til å lykkes, styrkes motivasjonen for videre læring. Forskning på begynneropplæring viser at skriving kan fungere som en inngang til både språkforståelse og leseutvikling. Håland (2016) peker på at elever utvikler forståelse for hvordan språket fungerer når de deltar i meningsfulle skriveaktiviteter med støtte. På denne måten blir skriving ikke bare et resultat av læring, men også en drivkraft i utviklingen av literacy. Samspillet mellom skriving og lesing utvikles gjennom aktiv deltakelse i språklige praksiser, og erfaringer med mestring i skriving kan bidra til økt motivasjon også for lesing.
Avslutning
Erfaringene fra Salangen skole viser at veien til skriveglede kan starte i noe så konkret som en isfisketur. Når undervisningen tar utgangspunkt i elevenes egne erfaringer, og kombineres med tydelig støtte og rom for variasjon, legges et viktig grunnlag for videre læring. Og kanskje er det nettopp dette som er kjernen:
Se på bildet! Der er jeg. Da vet jeg hva jeg kan skrive.
Takk til:
-
Takk til lærer Lill Seppola for bilder og praksisfortelling, og Cecilie Helen Gjerde for bildet av isfiske.
Referanser
- Håland, A., & Hoel, T. (2016). Leseopplæring i norskfagets begynneropplæring med fokus på fagspesifikk lesekompetanse. Nordic Journal of Literacy Research.