Skogfinsk identitet – musikk og natur
I denne ressursen møter vi Stine, en ung skogfinsk artist fra Trysil, som forteller om musikkdrøm, selvtvil og oppdagelsen av den skogfinske kulturarven. Gjennom albumet «Daggry» har hun funnet en vei tilbake til en identitet som lå skjult, og skapt musikk som knytter fortid og nåtid sammen. Denne ressursen kan brukes både på ungdomstrinn og videregående, og læreren kan differensiere ved å velge bort eller tilpasse de mer krevende oppgavene.
Dette er én av flere ressurser der vi møter ungdommer med ulike identiteter, du kan navigere mellom dem fra menyen i venstre marg. En mer generell inngang til arbeid med identitet i klasserommet finner du i ressursen Hvordan jobbe med spørsmål om identitet?
Denne ressursen har to spor som kan brukes uavhengig av hverandre eller i kombinasjon:
Å finne seg selv gjennom noe større enn seg selv
Artistens personlige reise: fra selvtvil og bortlagt drøm til forankring og stolthet. Dette sporet er utformet slik at det kan resonere for elever med svært ulike bakgrunner, ikke bare de med skogfinsk tilknytning, men også andre elever som kan kjenne på utenforskap og søken etter tilhørighet.
En glemt minoritet: skogfinsk kultur og identitet
Den kulturhistoriske og minoritetspolitiske dimensjonen. Skogfinnene er Norges minst kjente nasjonale minoritet, og deres situasjon skiller seg vesentlig fra den samiske. Dette sporet utforsker hva som kjennetegner skogfinsk kultur, hvorfor mye av den gikk tapt, og hva det vil si å tilhøre en minoritet uten urfolksstatus.
Om filmen
I filmen «Skogfinsk identitet - musikk og natur» møter vi en ung artist som vokste opp i Trysilskogen med en sterk musikkdrøm. På musikklinja begynte hun å tvile på seg selv, og drømmen om musikk som levebrød ble lagt bort. Men da hun begynte å utforske sin skogfinske arv, fant hun noe å skrive for, ikke bare om.
Vi møter også eldre slektninger som forteller om Finnskogens historie: om svedjebruk og skogsarbeid, om en kultur som ble stigmatisert og delvis assimilert bort, og om det levende fellesskapet som en gang fantes langs skogsstiene.
Gjennom sangene på albumet «Daggry», skrevet på trysilmål, vever artisten sammen det personlige og det kulturhistoriske. Tittelen «Daggry» peker fremover: noe begynner å lysne.
Jeg savner jo selv også en slags representasjon i det skogfinske miljøet. For det er ikke så mange musikere som på en måte profilerer seg som skogfinske.
Før filmen
La elevene tenkeskrive i ett til to minutter på hvert av disse spørsmålene. De trenger ikke dele det de skriver.
- Hva gjør deg stolt? Tilhører du en familie, et sted, en kultur eller et miljø som du er stolt av?
- Har du noen gang mistet troen på noe du egentlig var god på, eller lagt noe bort noe du likte fordi du begynte å tvile på deg selv? Hva skjedde?
- Hva kan du om skogfinner? Prøv NRK sin kunnskapstest. Lærte du noe nytt?
Etter filmen
Å finne seg selv gjennom noe større enn seg selv
Dette sporet tar utgangspunkt i artistens personlige reise og inviterer elevene til å reflektere over egne erfaringer med tilhørighet, selvtvil og mestring.
- Stine sier at musikken alltid har vært «et fotfeste» for henne. Hva mener hun med det? Hva tror du det betyr å ha et fotfeste?
- Hun forteller at hun på musikklinja «mistet piffen» og begynte å tvile mer på seg selv. Kjenner du igjen den følelsen – å miste troen på noe du likte godt? Hva tror du skjer med en drøm når man tviler på seg selv?
- Hun beskriver det å «snu noe vondt til noe konstruktivt og skape noe fint av noe som egentlig er ganske vondt». Hva er det hun snakker om? Kjenner du til andre eksempler – fra livet, fra kunsten, fra historien – der noe vanskelig er blitt til noe skapende?
- Hun fant forankring i en kultur hun nesten ikke visste hun tilhørte. Kan man finne tilhørighet i noe man ikke er «født inn i»? Diskuter i klassen.
- Skriveoppgave: Skriv om noe du tilhører – eller ønsker å tilhøre – som er større enn deg selv. Det kan være en kultur, et sted, et fellesskap, en tradisjon eller noe helt annet. Hva gir det deg?
En glemt minoritet: skogfinsk kultur og identitet
Dette sporet utforsker den skogfinske minoritetssituasjonen og setter den i sammenheng med andre minoriteter i Norge.
- Hva forteller filmen om hvorfor mye av den skogfinske kulturen gikk tapt? Finn konkrete eksempler fra det som blir sagt.
- En person i filmen sier at å kalle noen «finne» «var nesten et skjellsord». Hva sier det om forholdet mellom den norske majoriteten og de skogfinske innvandrerne? Kjenner du til andre eksempler der en gruppes navn har blitt brukt nedsettende?
- Skogfinnene er en nasjonal minoritet, ikke et urfolk. Hva er forskjellen? Finn ut hva slags rettigheter og anerkjennelse de to gruppene har i Norge i dag, og drøft hva den distinksjonen betyr i praksis. Bruk gjerne saken Skogfinnane føler seg gløymde
fra NRK som bakgrunn. - Sammenlign den skogfinske situasjonen med den samiske, slik du kjenner den fra de samiske ressursene i denne samlingen. Hva er likt? Hva er ulikt? Hva tror du er grunnen til forskjellene?
- Drøftende skriveoppgave: Kan en kultur overleve uten språket sitt? Bruk skogfinnene som utgangspunkt, men trekk gjerne inn andre eksempler.
Sangene som tekst
Sangene i filmen er skrevet på trysilmål. Tekstene kan brukes i norskfaget som studieobjekt, uavhengig av spor.
Refrenget fra tittellåten «Daggry»:
Førr skogen, førr vatnet, som ga meg liv. Et gløtt bakom trea. Og dagen gryr førr meg. Slik som i går. Slik som i fjor. Der jæ står nå har nå'n stått føre meg.
- Hva betyr den siste linjen «Der jæ står nå har nå'n stått føre meg»? Hva sier den om forholdet mellom generasjoner?
- Artisten valgte å skrive på trysilmål i stedet for standard bokmål eller nynorsk. Hvorfor tror du hun gjorde det? Hva gjør dialekten med innholdet og stemningen i sangene?
- Finn ord og uttrykk i sangteksten som du ikke kjenner igjen fra standard bokmål. Hva tror du de betyr? (For eksempel: «jæ», «førr», «bakom», «tell»). Du finner flere tekster i boksen nedenfor.
- Finn en annen sangtekst, et dikt eller et utdrag fra en roman som handler om å tilhøre et sted eller en kultur. Sammenlign den med utdraget fra «Daggry»: hvilke likheter og forskjeller finner du i hva de sier, og hvordan de sier det?
Noen tekster
Tips
Videre arbeid med temaet
Norske urfolk og minoriteter der du bor
Skogfinnene er én av fem nasjonale minoriteter i Norge. De andre er kvener/norskfinner, romer, romanifolk/tatere og jøder. Alle har lange røtter i landet og har opplevd perioder med marginalisering og kulturell undertrykkelse.
- Finn ut om det finnes spor etter én eller flere av disse minoritetene der du bor eller i din del av landet. Det kan være stedsnavn, slektshistorie, bygninger, musikktradisjon, håndverk eller annet. Presenter funnene for klassen.
- Hva forteller det dere finner om nasjonal minoritetspolitikk? Er noen minoriteter mer synlige enn andre – og hvorfor?
Sammenlignende analyse
- Velg to norske minoriteter eller urfolk (for eksempel samer og skogfinner, eller skogfinner og kvener). Sammenlign: Hva har vært avgjørende for graden av kulturell overlevelse? Vurder faktorer som rettslig status, synlighet, språk, geografisk konsentrasjon og politisk organisering.
- Stine sier hun savner representasjon fordi det er for få som profilerer seg som skogfinske. Hva betyr representasjon i kunst og kultur for en minoritets selvforståelse og synlighet? Drøft med eksempler.
- Se filmen Fremmed blod av Marte Hallem. Skriv en tekst der du sammenligner historiene til Stine og Marte.