Samiske identiteter – politikk og aktivisme

Samisk identitet handler ikke bare om språk, kultur og forholdet til naturen, men også om politisk kamp, rettigheter og motstand. I møte med utbyggingssaker, rettsavgjørelser og statlig makt blir identitet noe som må forsvares, forhandles og synliggjøres i offentligheten. For mange unge samer er aktivisme blitt en måte å delta i demokratiet på, særlig når de opplever at rettsstaten ikke lever opp til sine egne prinsipper.

Dette er én av flere ressurser der vi møter ungdommer med ulike identiteter, du kan navigere mellom dem fra menyen i venstre marg. En mer generell inngang til arbeid med identitet i klasserommet finner du i ressursen Hvordan jobbe med spørsmål om identitet?

Politikk og aktivisme

I denne filmen møter vi Jon Anta, en ung samisk reindriftsutøver og aktivist, som forteller om engasjementet rundt vindkraftutbyggingen på Fosen. Gjennom personlige refleksjoner og konkrete aksjoner utforsker filmen hvordan samisk identitet formes i skjæringspunktet mellom historie, natur, politikk og framtidshåp. Kan sivil ulydighet forstås som et demokratisk virkemiddel når man protesterer mot at staten bryter loven?

Småoppgaver knyttet til filmen

Filmen berører mange aktuelle tema elevene kan jobbe med både muntlig og skriftlig.

Før filmen blir vist, kan elevene tenkeskrive eller diskutere i par/grupper:

Hvordan forstår du begrepene politisk aktivisme og sivil ulydighet?
Kjenner du noen eksempler på politisk aktivisme i Norge eller internasjonalt?
På hvilke måter kan identitet bli politisk?
Når (hvis noen gang) kan det være riktig å bryte loven for å bli hørt?

Etter at filmen er vist kan elevene diskutere følgende spørsmål:

Hvilke grunner oppgir Jon Anta for at han engasjerer seg politisk?
Hvilke hendelser eller erfaringer ser ut til å ha vært avgjørende for aktivismen hans?
Hvordan beskriver Jon Anta sin identitet og tilhørighet?
På hvilken måte henger identitet, reindrift og politisk engasjement sammen i filmen?
Hvordan begrunner aksjonistene bruk av sivil ulydighet innenfor et demokratisk system?
Hva tenker du om bruken av sivil ulydighet i denne saken?
Har filmen endret måten du ser på politisk aktivisme eller demokratiet Norge på? Begrunn.

Politikk er å ville noe

(Olof Palme)

Begrepsverksted

For å støtte videre arbeid med filmen kan det være nyttig å avklare noen sentrale begreper knyttet til politikk, rettigheter og aktivisme. Presenter ett og ett begrep for elevene, og la dem først tenkeskrive om sin egen forståelse av begrepet. Deretter kan de lese definisjonen og samtale videre med utgangspunkt i oppfølgingsspørsmålene.

Politikk – handler om hvordan verdier, interesser og ressurser fordeles i samfunnet, og hvem som har makt til å ta beslutninger som gjelder for alle. Politikk foregår både gjennom formelle institusjoner og gjennom offentlig debatt og aktivisme.
Demokrati – betyr folkestyre, men innebærer også rettigheter, deltakelse og tillit til politiske institusjoner. I praksis kan demokrati være konfliktfylt, særlig når ulike grupper opplever at de ikke blir hørt gjennom etablerte kanaler.
Rettsstat – i en rettsstat er makten bundet av lover, og alle er like for loven. En viktig forutsetning er at rettskraftige dommer (dommer som ikke lenger kan ankes) blir fulgt opp og gjennomført av myndighetene.
Menneskerettigheter – bygger på tanken om at alle mennesker har en iboende verdi, uavhengig av bakgrunn. Staten har ansvar for å respektere, beskytte og oppfylle disse rettighetene.
Folkerett – er et internasjonalt rettssystem som regulerer forholdet mellom stater, og som også gir rettigheter til enkeltmennesker og grupper. Menneskerettighetene og urfolks rettigheter er forankret i folkeretten og gjør at stater må følge dem, også når nasjonale interesser står på spill.
Urfolks rettigheter – urfolk har særskilte rettigheter knyttet til språk, kultur, land og naturressurser. Disse rettighetene er forankret i internasjonale avtaler og norsk lov.
Aktivisme, aksjonisme og sivil ulydighet – aktivisme handler om å arbeide for samfunnsendring. Aksjonisme er en form for aktivisme der man organiserer aksjoner som for eksempel demonstrasjoner, for å skape oppmerksomhet for saken. Sivil ulydighet er en form for aksjonisme der aksjonene bevisst bryter loven for å synliggjøre en urett, ofte når andre aksjoner og aktivisme ikke oppleves som tilstrekkelig.

Oppfølgingsspørsmål:

På hvilke måter kan protester og aksjoner forstås som en del av politiske prosesser?
Hva kan skje med demokratiet når mennesker mister tilliten til at systemet fungerer for dem?
Hvilke konsekvenser kan det få for tilliten til demokratiet dersom rettskraftige dommer ikke blir gjennomført i praksis, slik filmen viser eksempler på?
Når kan inngrep i naturen også være et spørsmål om menneskerettigheter?
Hva kan skje når nasjonale politiske beslutninger kommer i konflikt med internasjonale forpliktelser?
Kjenner du til eksempler på sivil ulydighet, enten lokalt eller fra verdenshistorien?

Jon Anta som bæres ut av politi etter en aksjon. Rasmus Berg / Natur og Ungdom.

Foto: Rasmus Berg / Natur og Ungdom.

Demokrati er den verste styreformen, bortsett fra alle de andre formene som har blitt prøvd

(Winston Churchill)

Forslag til videre arbeid med filmen

Filmen kan være et utgangspunkt for videre utforsking, samtale og skriving. Temaene som tas opp egner seg både for norskfaglig arbeid med tekster, ytringer og argumentasjon, for samfunnsfaglige perspektiver på demokrati, rettsstat og politisk deltakelse, og for tverrfaglige opplegg der identitet, makt og menneskerettigheter står sentralt.

Oppgavene under kan brukes hver for seg eller kombineres i et større undervisningsopplegg. Lærer og elever kan velge én eller flere oppgaver, avhengig av fag, nivå og tidsramme.

Kulturmøter i ulike medium (sammenligne og reflektere)
Velg to–tre ulike uttrykk (film, sang/joik, dikt, novelle, intervju, avisinnlegg) som tematiserer samisk identitet. Sammenlign hvordan identitet blir framstilt:
- Hvilke ord, bilder og fortellergrep brukes?
- Hvilke stemmer får plass, og hvilke perspektiver mangler?
- Finnes det stereotyper, forenklinger eller typiske “rammer” som går igjen?
- Produkt: sammenliknende tekst eller muntlig presentasjon med refleksjonsdel.
Identitet i skolen (drøfte og reflektere)
Bør norsk skole gjøre mer for å fremme kunnskap om og forståelse for samisk identitet og kultur?
- Begrunn med konkrete eksempler fra skole, læreplan eller samfunnsdebatt.
- Drøft mulige konsekvenser for både samiske og ikke-samiske elever.
- Reflekter til slutt: Finnes det andre identiteter som også bør løftes tydeligere i opplæringen? Hvorfor og hvordan?
- Produkt: drøftende tekst eller muntlig presentasjon med refleksjonsdel.
Arbeid med multiple tekster (analysere og reflektere)
1. Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport viser at samer i Tanadalen litt etter litt har mistet kontroll over Tanavassdraget og laksefisket i elva. I dokumentaren «Laksesorg» ser vi at frustrasjonen er stor fordi myndighetene ikke vil lytte til den lokale kunnskapen og kompetansen. Også i Fosen-saken stilles det spørsmål ved hvilken rolle myndighetene spiller, og at tilliten til staten som en nøytral part er diskutabel. Skriv en tekst der du problematiserer statens rolle og lokalpolitiske hensyn. Bruk gjerne flere kilder og andre eksempler i tillegg.
2. Les/se en tekst, artikkel, film eller intervju som omhandler samisk identitet. Analyser hvordan identiteten blir fremstilt, og reflekter over hvilken virkning språket og perspektivene i teksten/filmen har på leseren.
Statens rolle i utbyggingssaker (drøfting og multiple tekster)
Skriv en tekst eller lag en muntlig presentasjon der du knytter sammen Fosen-tematikken med en annen sak/tekst (for eksempel utdrag fra Sannhets- og forsoningskommisjonen, en dokumentar, en artikkel eller et intervju.)
1. Drøft hvilken rolle staten spiller i konflikten. Nøytral, part, megler eller noe annet?
2. Drøft hvordan lokal/erfaringsbasert kunnskap blir vurdert opp mot «ekspertkunnskap».
3. Drøft hvilke interesser som veier tyngst: naturinngrep, energi, næringsliv, urfolksrett eller lokalsamfunn?
Samisk identitet i endring (utforskende essay)
Skriv et essay der du utforsker hvordan samisk identitet har blitt formet gjennom historien og hvordan den formes i dag. Du kan trekke inn:
- Kolonisering og fornorskingspolitikk.
- Revitalisering av samisk språk og kultur.
- Naturinngrep, utbyggingssaker og politisk mobilisering.
- Avslutt med å reflektere over hvordan disse faktorene kan ha preget holdninger til det samiske i dagens samfunn.
Språk og makt
I dokumentaren om Jon Anta er det et klipp fra NRK (ca. 5:30) der en journalist retter på seg selv idet han går fra å si at politiet har fjernet demonstrantene til å si aksjonistene.
- Hva er forskjellen på ordene demonstranter og aksjonister, og hvilke assosiasjoner får du til de to ordene?
- Hvorfor tror du journalisten retter på seg selv?
- Hvordan kan ordvalg påvirke hvordan vi som publikum forstår det som skjer?

Finn eksempler fra nyheter eller sosiale medier der ulike betegnelser brukes om de samme menneskene eller handlingene (for eksempel: demonstranter, aktivister, kriminelle, flyktninger, migranter, terrorister, opprørere, frihetskjempere, woke, fiender av Gud).

Skriv en tekst eller lag en presentasjon der du utforsker ett slikt eksempel der ulike medier eller parter i en konflikt benytter ulike begreper, og reflekter rundt hvordan språk har makt til å påvirke holdningene våre.