Lydlab rapmusikk - Lydrikk

Ordrytmer – en vei til notebilde

I dette undervisningsopplegget utforsker elevene sentrale musikkbegreper som rytme, dynamikk, form, tempo og instrumentbruk. Opplegget kombinerer klapping, bruk av instrumenter og digitale verktøy, og gir elevene muligheter til å prøve ut, observere og bruke musikkfaglige begreper i praksis.

Over alt rundt oss er det rytmer. Alt vi sier har rytme, hjertet vårt har en rytme, navnene våre har rytmer. Rytmer er lange og korte lyder satt sammen i et mønster. Når vi skal lære å lese, lærer vi om vokalene som lager lange lyder og konsonantene som lager kortere lyder. Noen konsonanter spretter til og med. Sånn er det med noter og rytmer også. Noen spretter og går fort, mens noen er lengre.

I dette opplegget tar vi utgangspunkt i ord og bilder fra omgivelsene. Temaet kan være årstiden vi er i, eller et annet valgt tema, som gir inspirasjon fra vær, klær, mat og dyr. Opplegget er lagt opp slik at alle elever kan bidra ut fra egne forutsetninger, både selvstendig og i samspill med andre.

Elevene arbeider også aktivt med faguttrykk fra musikkfaget og møter begrepene på flere måter: gjennom lytting, muntlig bruk, kroppslige bevegelser, spill på instrumenter og visuell framstilling. Dette gjør begrepene konkrete, levende og erfarte, og gir ulike innganger til forståelse.

I opplegget arbeider elevene med disse sentrale begrepene:

  • Form – Hvordan er musikken bygget opp, og hvilke deler gjentar seg?
  • Dynamikk – Styrkegrader; er musikken sterk eller svak, eller beveger den seg gradvis fra sterkt til svakt eller motsatt?
  • Tempo – Hvor raskt går musikken?
  • Notasjon – Hvordan tegner og skriver vi musikken?

Begrepene brukes aktivt gjennom hele opplegget. Flere av de klassiske musikkbegrepene er på italiensk, fordi Italia har vært et viktig sentrum for musikk gjennom historien. Når de italienske faguttrykkene brukes jevnlig og i meningsfulle sammenhenger, kan begrepene gradvis bli en naturlig del av elevenes musikkfaglige vokabular.

Du trenger


For å gjennomføre undervisningopplegget trenger du:
  • Tavle
  • Høyttaler
  • Rytmeinstrumenter (for eksempel claves/rytmepinner, xylofon)
Varighet:
  • Man kan bruke en undervisningstime for en enkel ordrytmekomposisjon, men opplegget kan med fordel gå over en lengre periode for å inkludere flere av de foreslåtte undervisningselementene, for eksempel en undervisningstime per ekstra tema. Her kan du planlegge en fireukersperiode om du ønsker.

Øv med rytme

Elevene skal lage sin egen rytmekomposisjon som handler om en av årstidene eller et annet tema.

  1. Øv på navnene i klassen ved å si navnene tydelig samtidig som dere klapper rytmen. For eksempel: MAR (klapp) - tin (lettere klapp), altså lang-kort. Vær oppmerksom på at dialekter påvirker trykk/ betoning i navn.
    Noen flere eksempler:
    Karianne: kort-kort-lang-kort.
    Ole: lang-kort.
    Maren: lang-kort.
    Linn: lang. Trude: lang-kort.

    Merk også at språkets trykk og lengde ikke alltid følger «lang/kort»-systemet. Et lite tips kan være å stampe med foten på stavelser med trykk. For eksempel:

    • ka-ri-AN-ne (stamp på AN)
    • O-le (stamp på O)
  2. Si og klapp rytmen til andre gjenstander i omgivelsene. La elevene komme med forslag. Si ordet tydelig og pek på gjenstanden for å sikre felles fokus. Når alle behersker oppgaven, er dere klare for neste steg.
  3. Introduser årstid/tema og la elevene komme med forslag til ord (ikke setninger) som handler om det valgte temaet. Skriv opp ordene på tavla og øv på ordrytmen i fellesskap ved hjelp av klapping og/eller andre rytmeinstrumenter. (bruke bilde med tavle som illustrasjon, se merknad).
  4. Lag en rekkefølge på ordene med innspill fra elevene.
    For eksempel:
    Snø – akebrett – ski – snømann.
    Start først med fire ord og øv på å si dem etter hverandre med jevn puls. Når elevene behersker dette, kan dere utvide med fire ord til. Fortsett slik til alle ordene er med.

Tips

 

En tavle der det er skrevet forskjellige ord med tema «vinter».

Øv med dynamikk (styrkegrader)

Dynamikk handler om variasjon i styrke og er et grunnelement i musikk. Når musikken veksler mellom sterkt og svakt, eller gradvis endrer uttrykk, skapes spenning, bevegelse og retning. Noen ganger skjer endringene mykt og nesten umerkelig, andre ganger brått og overraskende.

Her er eksempler som egner seg godt til lytting og samtale:

For å kunne snakke om og arbeide bevisst med slike uttrykk, er det nyttig å bli kjent med fagbegrepene for dynamikk.

Tips

 

Gloseliste

Italiensk Norsk Notasjon
Pianissimo Veldig svakt pp
Piano Svakt P
Mezzo piano Middels svakt mp
Mezzo forte Middels sterkt mf
Forte Sterkt F
Fortissimo Veldig sterkt Ff
Crescendo Gradvis sterkere Cresc <
Diminuendo Gradvis svakere Dim >
Subito piano Plutselig svakt Sub. p
Subito forte Plutselig sterkt Sub. f

Aktivitet – dynamikk i ordkomposisjonen

Ta utgangspunkt i ordrytmekomposisjonen fra øvingen med rytme. Forklar elevene at dere nå skal arbeide med hvordan komposisjonen spilles, ikke bare hva som spilles.

Velg ut noen få dynamiske uttrykk dere vil utforske, for eksempel piano, forte, crescendo eller subito forte. Spill deretter komposisjonen flere ganger med ulike styrkegrader. Hele komposisjonen kan for eksempel spilles svakt, sterkt, gradvis sterkere eller med en plutselig endring på et valgt ord.

La gjerne elevene komme med forslag til hvilke uttrykk for dynamikk som skal brukes, og hvor i komposisjonen endringene skal skje. På denne måten får elevene erfare hvordan dynamikk påvirker det musikalske uttrykket.

Tips til oppgave

 
En «publikumsvinner» som pleier å vekke engasjement er:

Spill komposisjonen som pianissimo og avtal at læreren dirigerer en plutselig subito forte. Kontrasten gjør dynamikk svært tydelig og skaper ofte både engasjement og latter i rommet.

Samtale i etterkant:

  • Hva skjedde med uttrykket i komposisjonen?
  • Hvordan opplevde dere forskjellene?
  • Hvilke variasjoner likte dere best?

Øv med form

Form er et grunnelement i musikk. Det vil si at musikk er bygget opp av ulike deler. Akkurat som ordene som ble valgt ut i den første delen har ulik/lik rytme, kan vi sette sammen rytmer på forskjellige måter for å skape form i musikken. Disse formene har ulike navn, og vi kan gjenkjenne dem i mange forskjellige sanger og musikkstykker.

I populærmusikk ser vi ofte former som:
intro – vers – refreng – vers – refreng – bridge – refreng – outro.
Disse delene bidrar til å gi musikken struktur og variasjon, slik at vi lettere kan følge med og oppleve spenning og overraskelser.

En annen måte som er vanlig å organisere musikk på er gjennom spørsmål og svar. Læreren kan for eksempel klappe en rytme, og elevene svarer ved å klappe tilbake – enten med samme rytme eller med en ny. Dette brukes også ofte i klasserommet for å få oppmerksomhet og skape ro.

Et konkret eksempel er Knutsen og Ludvigsens sang «Hallo! Hallo!», der refrenget viser tydelig hvordan spørsmål og svar-formen fungerer i musikk.

Hallo! Hallo!
Hvordan står det til! - Bare bra.
Hei på deg! - Hei på deg! Ludvigsen

«Spørsmål og svar» er også mye brukt i arbeidsviser over hele verden for å hjelpe med stemningen og arbeidet.

Rondo er navnet på en musikkform hvor hovedtemaet gjentas flere ganger, med nye temaer mellom hver gang. Når dere øver på rondo-formen i klassen, kan læreren ha hovedtemaet, og elevene deles inn i grupper som hver har sitt eget tema.

Eksempel:

  • Hovedtema: fugler (_ _)
  • Gruppe 1: ørn (_)
  • Gruppe 2: hakkespett (. . _)
  • Gruppe 3: dompap (_ _)
    Slik kan øvelsen gjennomføres:

    1. Læreren sier sin rytme (A)
    2. Gruppe 1 sier sin rytme (B)
    3. Læreren sier hovedtemaet igjen (A)
    4. Gruppe 2 sier sin rytme (C)
    5. Læreren sier hovedtemaet igjen (A)
    6. Gruppe 3 sier sin rytme (D)
    7. Læreren avslutter med hovedtemaet (A)

På denne måten får vi en A – B – A – C – A – D – A - form, som er typisk for rondo.

Denne formen er enkel å bruke når klassen jobber med ordrytmekomposisjon. Elevene vet tydelig hva de skal si, og når det øves med jevn puls, blir flyten god og rytmene lettere å følge.

Øv med instrument

Skap spennende variasjon i lydbildet og rytmene ved å bruke instrumenter i stedet for å klappe ordrytmen. Hvert ord kan få sitt eget instrument, slik at ord med samme rytme likevel høres ulike ut.

Jente spiller piano - Lydrikk

Planlegg på forhånd

Tenk gjennom hvilke instrumenter dere ønsker å bruke, og hvordan lyden passer til ordet.
Noen instrumenter lager en kort, avbrutt lyd som stopper med en gang bevegelsen er gjort, for eksempel:

  • Rytmepinner (claves)
  • Trommer
  • Andre tre-instrumenter

Disse kan spilles både kraftig og svakt, og gir tydelig rytme.

Andre instrumenter har en klang som varer lenger, som for eksempel:

  • Klokkespill (metall)
  • Bjellekrans
  • Cymbaler
  • Triangel

Her kan også digitale instrumenter på PC eller nettbrett (for eksempel GarageBand eller Chrome Music Lab) brukes for å skape flere lydmuligheter og variasjoner.

Musikkinstrumenter - Lydrikk

Lag egne instrumenter

  1. Rytmeegg med syltetøyglass eller pappkopp
    • Bruk et tomt syltetøyglass eller en pappkopp.
    • Fyll med litt ris eller tørre erter.
    • Sett på lokk og rist for å lage musikk.
    • Tips: Prøv ulike mengder ris eller erter for å lage ulik lyd.
  2. Klokkespill med glass eller glassflasker
    • På glass: Hell ulik mengde vann i flere glass. Slå forsiktig med en skje. Ulike mengder vann gir ulike toner. Kan du lage en hel skala?
    • På glassflasker: Hell ulik mengde vann i like store flasker. Blås forsiktig mot flaskehalsen for å lage toner. Ulike vannmengder gir ulike høyder på tonene.
  3. Rytmepinner med pinner eller spisepinner
    • Gå ut og finn pinner i ulike tykkelser.
    • Pinner av hardt tre lager en klarere lyd enn mykere tre.
    • Utforsk hvilke lyder du kan få ved å slå pinnene mot hverandre, mot bord eller mot bakken.
  4. Trommer med bøtter og kjeler
    • Snu bøtter, boller eller kjeler opp ned og slå på dem.
    • Bruk hendene for myk lyd, eller trommestikker/køller for kraftigere lyd.
    • Prøv å lage rytmer og kombiner med andre instrumenter du har laget.

Øv med tempo

All musikk har puls. Pulsen er den jevne grunnfølelsen som driver musikken framover. Den kan sammenlignes med noe vi kjenner godt fra oss selv – hjerteslag, skritt eller bevegelser som gjentas i et stabilt mønster. Når et korps marsjerer på 17. mai, beveger alle seg i samme puls. Beina går jevnt, og tempoet oppleves felles og stabilt.

Pulsen ligger som et fast grunnlag i musikken. Den er der hele tiden, også når rytmene varierer. Puls og rytme er ikke det samme, men de hører tett sammen. Tempo beskriver hvor rask eller langsom pulsen er, og er derfor et sentralt grunnelement i musikk.

Marsjer har ofte et tempo på rundt 120 slag i minuttet (bpm), noe som passer godt til marsjering. Spill av en marsj og øv på å bevege dere i samme tempo. Etter hvert vil elevene oppleve hvordan bevegelsene samordnes, og hvordan et felles tempo skaper helhet i uttrykket.

Musikkeksempler som kan brukes

Tempo kan varieres for å skape spenning, energi og ulike stemninger i musikken. Musikk kan ha et jevnt rolig tempo, et jevnt hurtig tempo, eller endre seg gradvis – raskere eller roligere

En metronom er et nyttig verktøy i arbeidet med tempo. Den synliggjør puls og hastighet og kan brukes både i øving og utforsking. Digitale metronom-apper fungerer fint, men en mekanisk metronom kan også gi en tydelig visuell støtte i klasserommet.

Gloseliste

Det finnes egne fagbegreper for tempo. Disse er tradisjonelt på italiensk.

Italiensk Norsk Slag i minuttet Notasjon
Largo Bredt, meget langsomt 46 Largo
Adagio Langsomt 56 Adagio
Andante Gående, rolig bevegelse 66 Andante
Moderato Måtelig hurtig 88 Moderato
Som en mellomting mellom disse to kan allegro moderato brukes
Allegro Hurtig 132 Allegro
Vivace Meget hurtig 184 Vivace
Ritardando Gradvis roligere   rit.
Accelerando Gradvis raskere   acc.

Aktiviteter – erfare tempo

Lytte ut forskjell i tempo

Klarer elevene å høre forskjell på langsomt og hurtig tempo? I begynnerfasen kan det være nyttig å forenkle vurderingen: Går musikken langsomt, middels raskt eller hurtig?

Svar med kroppen:

  • Hurtig tempo → hendene i været.
  • Middels tempo → armene i kryss.
  • Langsomt tempo → armene i fanget.

Lytteeksempler med ulike tempo:

Dansefrys

I denne leken øver elevene på å oppfatte puls, tempo og musikalske overganger.

Spill av musikk og trykk pause underveis. Når musikken stopper, skal elevene fryse bevegelsen. Leken kan tilpasses med ulike regler avhengig av ønsket intensitet og gruppedynamikk.

Tre rappere poserer ved murvegg

Dans musikken – hvordan høres musikken ut?

Elevene beveger seg i tråd med musikkens karakter. Lange, flytende toner inviterer til rolige og sammenhengende bevegelser. Hoppende og spretne uttrykk inviterer til korte og energiske bevegelser. Aktiviteten gir elevene mulighet til å erfare musikalske kvaliteter gjennom kroppen.

Samtal gjerne i etterkant:

  • Hva var det i musikken som påvirket bevegelsene?
  • Hvordan opplevde dere forskjellene?

Begrepene legato og staccato kan introduseres naturlig i denne sammenhengen.

Musikkeksempler:

Alias: Hvilket musikkuttrykk er dette?

Øv på å kjenne igjen musikkuttrykkene og å uttrykke begrepene med både kropp og ord.

La elevene trekke lapper med et musikkuttrykk og mime det lappen sier. Resten av klassen gjetter hvilket utrykk som mimes.

Dirigenten kommer (Haien kommer)

I denne leken arbeider elevene med tempo og bevisst kontroll over egen bevegelse.

  • Del klassen/ gruppen inn i tre ti fire grupper. En gruppe er Largo (veldig langsom), en er Andante (gående rolig), en er allegro moderato (marsjerende), en er vivace (veldig hurtig).
  • Gå gjennom hva uttrykkene betyr, og la gruppene teste hvordan deres tempo er.
  • Alle gruppene har et område som er hjemme.
  • En person (lærer eller elev) er dirigent og står i midten.
  • Dirigenten sier hvem som skal ut og gå fra de ulike gruppene. Disse må huske å bevege seg i det tempoet de har fått tildelt. Dette kan være vanskelig når flere grupper blander seg.
  • Når den som leder leken roper «dirigenten kommer», må alle komme seg hjem. Velg én av følgende varianter (avklar reglene tydelig før leken starter):
    1. Kan løpe hjem uavhengig av musikkbegrep, eller
    2. må bevege seg som sitt musikkbegrep, men kan få gå inn i nærmeste hjem til noen andre, eller
    3. må bevege seg som sitt musikkbegrep til sitt hjem

Variasjoner i regler gir rom for differensiering og tilpasning.

Denne leken kan også kombineres med uttrykk som handler om å forme musikkens uttrykk.

Italiensk Norsk Notasjon
Stacato Kort Prikk over note
Legato Bundet, flytende Strek over note
Marcato Markert, med ettertrykk
ˆ over note

Skrive, tegne og lese

Morsealfabetet

Musikk kan skrives og leses både med bokstaver, noter og bilder. Før i tiden brukte de prikker og streker for å kommunisere sammen. Dette ble kalt morsealfabetet. Prikkene og strekene representerer korte og lange lyder, på samme måte som korte og lange noter i musikk. På denne måten kunne folk sende beskjeder mye raskere med telegrafen enn å skrive og sende brev, lenge før telefonen ble oppfunnet.

Når elevene tidligere har jobbet med ordrytmer, har de byttet på korte og lange klapp. Nå skal de øve på å skrive rytmene med prikker og streker, slik at de kan se rytmen på papiret og eksperimentere med den på en ny måte.

Her er et eksempel på en samtale med ordrytmer som er skrevet med prikker og strek:

  • Hei, hvordan har du det? _, .. _ _ _?
  • Hei, ikke så veldig bra. _, .. . .. _.
  • Hei, kjempebra! _, .._!

Ta utgangspunkt i en komposisjon elevene har laget tidligere og skriv rytmene med prikker og streker. Elevene kan også bruke det de ser rundt seg i klasserommet. Tegn eller skriv ord som representerer objekter, og skriv rytmen med prikker og streker.

Elevene kan også prøve med en ferdig sang. Skriv rytmen med prikker og streker, og tenk over hvor lang streken skal være når tonene holdes lenge. Et eksempel på en sang som kan brukes, er Anti – Jantelov («Du har noe ingen andre har»).

På denne måten får elevene erfaring med hvordan både kort og lang lyd kan vises visuelt, og hvordan rytmen blir synlig på papiret.

Tekstskriving rapmusikk - Lydrikk

Notasjon med noter (8-deler og 4-deler)

Her skal elevene fokusere på rytmen, og ikke hvilken tone det er. Da kan notasjonen skrives uten de fem linjene som danner notesystemet.

En kort, som tidligere er skrevet som et punktum, tegnes nå som en 8-delnote:

♪

2 8-deler noteres slik:

♫

En lang, som tidligere er skrevet med en strek, tegnes nå som en 4-delnote:

♩

Alle rytmene som tegnes og skrives kan også legges utover gulvet, slik at elevene kan hoppe rytmen. Husk å øve på ulikhetene mellom kort og lang. Kanskje skal de hinke? Eller de kan gå sammen i grupper og tegne rytmene med kroppen sin. Da må de i forkant ha en plan for hvor det skal være kort (prikker) og langt (streker). Kanskje må de skrive en huskelapp. Dette er en fin måte å øve på å visualisere lyd, skrive det ned for å huske det, og så gjenskape det på en annen måte med kropp eller instrument.

Tips

 

Kompetansemål

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • utforske og eksperimentere med puls, rytme, tempo, klang, melodi, dynamikk, harmoni og form i dans, med stemmen og i spill på instrumenter
  • leke med musikkens grunnelementer gjennom lyd og stemme, lage mønstre og sette sammen mønstrene til enkle improvisasjoner og komposisjoner, også med digitale verktøy.

Kilder

  • Sæves, Å. og Kalve, L. G. (1987) Møtet med musikk: Metodikk på begynnertrinnet, Universitetsforlaget. ISBN: 978-82-13-02567-6

Takk til

 

  • Tusen takk til musikklærer Sigrid Eline Andersen for hjelp til utvikling av denne ressursen. 
Publisert 20. mars 2026 (Sist revidert 29. mai 2026)