Norsk folkemusikk – Elevene lager sitt eget ny-stev
Gi nytt liv til gamle tradisjoner! Med «Reven den raui» som utgangspunkt lager elevene sitt eget stev – om hverdagen, seg selv og det de bryr seg om.
I denne ressursen gir vi et eksempel på hvordan elevene kan jobbe med folkemusikk. Elevene lærer bånsullen «Reven den raui» og bruker den som utgangspunkt for å skrive sitt eget ny-stev. Gjennom lytting, tekstskaping og framføring får de innsikt i hvordan muntlige musikktradisjoner kan videreføres, og hvordan gamle melodier kan få nytt liv i dagens uttrykk. Oppgaven kombinerer musikk, kreativ skriving og digital lydproduksjon, og den inviterer elevene til å formidle sin egen hverdag gjennom rytme, språk og sangglede.
Læreren beskriver undervisningsopplegget slik:
– Dette må da flesteparten kunne få til, tenkte jeg da jeg satte sammen oppgaven før åttendeklassingene skulle få den. Alle starter med tankekart med minst fem punkter. «Trenger du hjelp til å skrive skal du få det», sier jeg. Jeg går rundt og sjekker, og flesteparten er godt i gang. Også de som til vanlig melder seg helt ut og sliter med å skrive. Alle har fått til å lage tankekartet. Etter det fortsetter de med å lage teksten sin ut fra melodien de har lært. Noen jobber godt selv, noen får hjelp til å skrive, andre trenger bare litt hjelp til å sjekke stavelser og «hvordan var den melodien igjen?». Selv de elevene som ikke produserer til vanlig, har på slutten av timen produsert et stev som handler om deres egen vanlige dag. Det er også de som har mest utfordringer med å skrive som har de beste plasseringene av stavelsene. De har fått vist muntlige, skriftlige og kreative ferdigheter i timen.
Folkemusikk i læreplanen
Læreplanen i musikk (LK20) legger stor vekt på folkemusikk som en viktig del av elevenes musikalske dannelse. Elevene skal møte et bredt spekter av musikalske uttrykk, inkludert folkemusikk og samisk musikkultur. Dette skal bidra til å utvikle kulturell kompetanse og forståelse for hvordan musikk er knyttet til historie, samfunn og identitet.
Kjerneelementer i faget
Under kjerneelementet oppleve musikk skal elevene lytte aktivt og sansende til ulike musikkuttrykk, inkludert folkemusikk. Under utøve musikk skal de få erfaring med å synge, spille og danse til musikk fra ulike kulturer, inkludert norsk og samisk folkemusikk. Kjerneelementet kulturforståelse handler blant annet om hvordan sangen og musikken elevene utøver, lager og opplever, er forankret og har betydning i kulturen den springer ut av.
Tverrfaglige temaer
Folkemusikk knyttes også til tverrfaglige temaer som demokrati og medborgerskap, og folkehelse og livsmestring, ved å fremme fellesskap, identitet og mestringsfølelse gjennom musikk.
Kompetansemål
På ulike trinn skal elevene kunne utøve og utforske sanger og danser fra ulike musikkulturer, noe som inkluderer folkemusikk. De skal også kunne reflektere over musikkens funksjon i ulike kulturer og samfunn. (LK20).
Hva er folkemusikk?
Begrepet folkemusikk oppstod i Europa på 1700-tallet som en betegnelse på musikk for og av folket – i motsetning til «borgerskapets» notebaserte og komponerte musikk. I folkemusikken ble musikken tradert muntlig, det vil si at man lærte ved å lytte til og observere andre som sang eller spilte. Slik muntlig overføring førte til at melodier og tekster ofte endret seg litt fra person til person og fra sted til sted.
Det vi i dag kaller folkemusikk, har som regel røtter langt tilbake i tid. Fordi musikken i utgangspunktet ikke ble skrevet ned, vet vi sjelden nøyaktig når eller av hvem den ble laget. I Norge ble begrepet folkemusikk tatt i bruk mot slutten av 1800-tallet. Dette hang sammen med nasjonalromantikken, der ønsket om å løfte fram og bevare folkets kultur – altså bondekulturen – sto sterkt. På midten av 1800-tallet begynte man å samle inn og skrive ned folkemusikk, noe som gjør at vi i dag har tilgang til et rikt repertoar av gamle folketoner.
Fiolinisten Ole Bull (1810–1880) var en sentral skikkelse i arbeidet med å løfte fram den norske folkemusikkarven. Han reiste mye internasjonalt og bidro til å gjøre norske komponister og musikere kjent i utlandet, blant dem Edvard Grieg og Agathe Backer Grøndahl.
Et kjent eksempel på folkemusikkens påvirkning finner vi hos Grieg, som skrev ned en vuggevise (bånsull) han fikk høre av Gjendine Slålien. Hun hadde lært sangen av sin mor, og sangen ble videreført i slekta gjennom generasjoner. Grieg brukte melodien som inspirasjon til verket Gjendines bådnlåt, og flere av hans komposisjoner bærer preg av folkemusikalske impulser fra møtene med Gjendine.
Vokal folkemusikk
Vokal folkemusikk rommer mange ulike uttrykk og funksjoner. Her er noen av de viktigste:
- Lokk, hujing og laling: Brukt i seterlivet til å kommunisere over avstand. En lokk var en sang eller et rop for å samle husdyrene, mens hujing ble brukt for å få kontakt med andre mennesker – for eksempel gjeterne eller folk på nabosetra.
- Bånsuller: Vuggesanger eller nattasanger som ble brukt for å roe barn.
- Stev: En sentral vokalform i norsk folkemusikk. Gamle stev kan spores helt tilbake til 1200-tallet, mens nye stev har fastere form og kan minne om rim og regler. Slåttestev er korte dikt sunget til slåttemelodier, ofte med humoristisk eller uhøytidelig innhold.
- Folkeviser: Sanger og ballader fra middelalderen som forteller en historie. Hele fortellingen ligger i teksten, derfor mister man ofte sammenhengen hvis man bare synger enkelte vers. Et kjent eksempel er Kråkevisa.
- Religiøse folketoner: Melodier med protestantiske tekster, i motsetning til heilagviser med katolske tekster. Tekstene er ofte skrevet av kjente diktere, mens melodiene bygger på eldre folketoner. Mange kjente salmer i dag stammer fra denne tradisjonen, og flere kan synges til ulike melodier.
- Skillingsviser: Viser som ble trykket og solgt for en skilling på 1800-tallet. I motsetning til folkevisene hadde de ofte en kjent forfatter. Skillingsvisene tok opp aktuelle hendelser og fungerte nærmest som tidlige nyhetssanger. Den eldste kjente skillingsvisa i Norge handler om et stort snøras på Sunnmøre i 1679, der 20 gårder ble ødelagt.
- Rallarviser og arbeidssanger: Sanger som ble brukt av arbeidere – såkalte rallare – under bygging av blant annet jernbanen. Sangene hjalp arbeiderne å holde rytme og samarbeid i det tunge arbeidet. På sjøen finner vi en tilsvarende tradisjon i sjantiene.
Et morsomt moderne eksempel på bruk av arbeidssang finner vi i TV-serien The Big Bang Theory (sesong 2, episode 18: The Work Song Nanocluster), der Penny og Sheldon synger mens de jobber for å øke produksjonstakten av Pennys produkt «Penny Blossom».
Noen vanlige instrumenter
Instrumenter har utviklet seg over tid, i takt med ny teknologi og samfunnsutvikling. I folkemusikken ble instrumentene ofte laget av naturmaterialer som folk hadde lett tilgang til – tre, horn, never og metall. Slik som musikken, var også instrumentene av folket, for folket. Om våren kan du for eksempel lage en seljefløyte av et friskt seljetre, eller et bukkehorn hvis du har et horn fra en bukk.
Du kan se bilder og lydeksempler her: NRK Skole – Folkemusikkinstrumenta
- Lur: Et av våre eldste instrumenter. Den kraftige lyden ble brukt som signal mellom setre eller for å skremme rovdyr. Laget av tre og never.
- Bukkehorn: Laget av hornet til en bukk. Spilles ved å blåse i den smale enden, og tonehøyden styres ved å dekke hull og åpninger.
- Langeleik: Et norsk strengeinstrument med en melodistreng og flere resonansstrenger. Spilles med plekter og gir en varm, klangfull lyd.
- Hardingfele: Ligner på fiolin, men har ekstra strenger under gripebrettet som klinger med. Dekorert med rosemaling og perlemor.
- Fele: Vanlig fiolin brukt i områder uten hardingfeletradisjon.
- Munnharpe: En metallbøyle med en fjær som vibrerer når du slår på den. Munnhulen former klangen og tonene.
- Seljefløyte: En enkel fløyte laget om våren når barken slipper. Har få fingerhull, og tonene formes med blåseteknikk og håndgrep.
Folkemusikkens plass i dag
Folkemusikk og folkemusikkinstrumenter dukker ofte opp i populærkulturen – både i filmer, TV-serier og moderne musikk. I filmen Flåklypa Grand Prix finner vi flere instrumenter med røtter i norsk folkemusikk. Når Reodor Felgens racerbil Il Tempo Gigante blir presentert, spiller orkesteret stykket «March Kantate, op. 2». Her kan man både se og høre ulike tradisjonelle instrumenter. En fin oppgave kan være å la elevene se filmen og lytte etter instrumenter.
Oppgave
- Hvilke instrumenter kjenner du igjen i filmen?
- Hvor mange ganger spiller Ludvig på munnharpen?
I filmen brukes instrumenter både fra norsk og arabisk tradisjonsmusikk. Musikken er med på å beskrive handlingen og karakterene, men ofte legger vi ikke merke til musikken fordi den passer så godt inn i filmens univers.
Folkemusikk som levende tradisjon
Noen musikere lærer norsk folkemusikk på tradisjonelt vis, slik den har blitt overført fra generasjon til generasjon. De lærer ved å lytte og se hvordan musikken spilles, og på den måten holder de tradisjonen levende. Mange av disse deltar i kappleiker, der det konkurreres i både folkedans, vokal og instrumental folkemusikk. Kappleikene er ikke bare konkurranser, men også viktige møtesteder for å dele kunnskap og inspirasjon.
Moderne inspirasjon
Flere artister lar seg inspirere av folkemusikken og tar med seg elementer fra den inn i sine egne uttrykk. Her er noen eksempler på artister som bruker folkemusikk i musikken sin:
Ingebjørg Bratland bruker triller hentet fra den vokale folkemusikktradisjonen. Valkyrien blander tradisjonelle instrumenter inn i sitt moderne lydbilde. Kim Rysstad forener folkemusikkens røtter med dagens samfunnsuttrykk. Aurora lar seg inspirere av norsk folkemusikk.
I juni 2024 fremførte Rysstad et stev i Den Norske Opera sammen med Kringkastingsorkesteret under Pride-markeringen. Stykket, «Før og etter», er basert på en tradisjonell stevtone fra Setesdal og er et godt eksempel på hvordan norsk folkemusikk fortsatt kan være aktuell og relevant i vår tid.
Oppgave
-
Skriv ditt eget ny-stev
I denne oppgaven skal elevene få skrive sitt eget ny-stev med utgangspunkt i bånsullen «Reven den raui». Oppgaven kombinerer arbeid med tradisjonsmusikk, tekstskaping og muntlig framføring.
Reven reven den raui
kom og ba meg ette saui
Nei sa eg, han sill inkji få,
så strauk han at bakkjen og tok den grå,
Reven reven den raui
Instruksjon til elevene
- Lag en ny tekst som handler om en helt vanlig dag (eller et annet tema læreren setter). Teksten skal være personlig. Dersom dere skriver om andre personer, skal det gjøres med respekt.
- Planlegg innholdet ved å lage et tankekart med stikkord om hva en vanlig dag innebærer for deg.
- Skriv verset ut fra punktene i tankekartet. Pass på at teksten følger melodien fra «Reven den raui» med riktig antall stavelser og naturlig flyt.
- Teksten kan rime, men det er ikke et krav.
- Tips: Syng og test ut teksten underveis for å justere rytme og melodi der det trengs.
Læreren kan godt modellere både tankekart og vise fram sitt eget stev for elevene. Her er et lærereksempel:
Produkt og presentasjon
I dette opplegget leverer elevene til sammen tre produkt:
- Den skriftlige versjonen av stevet
- Opptak der de synger sin egen versjon
- Framføring for klasse, gruppe eller lærer (individuelt eller i gruppe)
Under ser du to eksempler på stev skrevet av elever:
Den muntlige framføringen gir læreren mulighet til å høre hvordan eleven tolker rytme, melodi og tekstens plassering i musikken. Det gjør det også enklere å vurdere eventuelle misforståelser.
Videre arbeid
Dersom skolen har tilgang til et lydredigeringsprogram, kan elevene fortsette arbeidet digitalt. De kan for eksempel:
- Legge til klang, rytme eller enkle instrumenter.
- Eksperimentere med lag-på-lag-effekter.
- Lage eller spille inn rytmer som passer til opptaket.
Dette kan styrke elevenes forståelse for samspillet mellom tekst, melodi og lydproduksjon.
Vurdering
Under følger noen spørsmål som kan være en støtte i vurderingsarbeidet og/eller i samtale med elevene.
Vurdering av prosess
- I hvilken grad har eleven prøvd ut ulike muligheter i tekstskaping og musikalsk uttrykk?
- I hvilken grad har eleven tatt initiativ og vist fremgang i eget arbeid?
- I hvilken grad har eleven jobbet kreativt med lyduttrykk i redigeringsarbeidet (dersom aktuelt)?
Vurdering av produkt
- Er det laget et tankekart som viser planleggingen?
- Passer tekstens stavelser og linjer til melodien?
- Har eleven brukt språklige eller musikalske virkemidler bevisst?
- Hvordan formidler eleven produktet – rytmisk, melodisk og med innlevelse som passer innholdet?
Relevante lenker
- Oppgaven er inspirert av et opplegg fra Ole Bull akademiet
- Nrk skole: Kva er folkemusikk? – NRK Skole – musikkparken
- NRK Skole – Folkemusikkinstrumenta
Takk til
- Tusen takk til musikklærer Sigrid Eline Andersen for hjelp til utvikling av denne ressursen.