Maskorama i klasserommet
I dette undervisningsopplegget bruker elevene TV-programmet Maskorama som ramme for å skrive beskrivende hint-tekster om seg selv. De tegner en figur som speiler hvem de er, og skriver ledetråder som klassen skal gjette ut fra. Opplegget gir elevene et reelt publikum og et autentisk formål, noe som skaper engasjement og skriveglede, også hos elever som vanligvis synes skriving er krevende. Opplegget passer best for tredje til femte trinn, men kan tilpasses yngre og eldre elever.
På fjerde trinn ved Berg skole i Trondheim satte læreren i gang et skriveprosjekt inspirert av TV-programmet Maskorama. Elevene laget sine egne figurer og skrev hint-tekster om seg selv som de andre skulle gjette ut fra. Resultatet ble et av de mest engasjerende skriveprosjektene de hadde gjennomført, også for de elevene som vanligvis synes skriving er krevende.
I det følgende beskriver vi hvordan læreren gjennomførte opplegget, og gir deg konkrete råd og ressurser slik at du kan prøve det i din klasse.
Kick-off
Læreren startet opplegget med å vise traileren fra siste sesong av Maskorama og ledet deretter en samtale for å aktivere forkunnskaper og koble elevene på temaet:
- Hvem har sett Maskorama før?
- Hva går programmet ut på?
- Hvordan kan man beskrive noen uten å si navnet?
I forkant av denne økta hadde alle voksne på trinnet laget sine egne Maskoramafigurer og skrevet hint-tekster om seg selv. Læreren gikk gjennom figurene sammen med elevene og snakket om hva de ulike hintene kunne bety. For eksempel kan en håndvekt bety at personen liker å trene. Hvis figuren er en hund, kan det være et hint om yndlingsdyret til personen. Dette førte til gode samtaler om ulike hint, og elevene fikk gjette hvilken voksen som «skjulte» seg bak hver figur.
En modelltekst kan hjelpe elevene med å visualisere hvordan teksten kan se ut. Når de voksne modellerer hvordan de har løst oppgaven, viser de at skriving er noe alle gjør og at skrivingen har et formål når teksten skal leses av andre.
Oppgave
- Skriv en tekst med hint som beskriver hvem du er, og tegn din Maskoramafigur. Hintene og figuren skal gjøre det mulig for klassen å gjette, men uten at de avslører deg med en gang.
Førskrivingsfasen
Før elevene begynner å skrive, trenger de noe å skrive om og en idé om hva teksten skal bli. I førskrivingsfasen kan læreren aktivere det elevene allerede vet, bygge felles forståelse for oppgaven og se for seg den ferdige teksten. I Maskorama-opplegget løste læreren dette gjennom en kombinasjon av felles inspirasjon, idémyldring og tydelige kriterier.
Læreren og elevene så på bilder av figurer som hadde vært med i Maskorama de siste årene. Deretter hadde de en felles idémyldring om hvilke dyr, figurer og hint elevene selv kunne tegne og skrive om. Ideene ble samlet i et tankekart på tavla.
Som en del av idémyldringen kan elevene også foreslå adjektiver som kan være fine å bruke når en skal beskrive Maskoramafigurer. Hvis læreren samler dem på tavla, har elevene ord å støtte seg på når de skal skrive hintene sine.
Læreren gikk også gjennom kriteriene for oppgaven:
- Skriv minst fem hint om deg selv.
Eksempler: antall søsken, hobbyer, interesser, favorittmat, hvilken årstid du har bursdag. - Tegn en figur med hint.
Eksempler: Hvis du liker fotball, kan figuren holde en fotball eller ha på seg en fotballtrøye. Fargen kan være favorittfargen din. I hånden kan figuren for eksempel holde favorittmaten din. - Gi figuren et navn.
- Skriv og tegn først for hånd, deretter skriv teksten digitalt.
Tips
-
Opplegget kan tilpasses ved å justere antall påkrevde hint. På fjerde trinn fungerte fem hint bra som minimumskrav, men mange elever kunne gjerne skrevet flere. Vurder å øke kravet litt, eller oppfordre elevene til å skrive så mange hint de klarer.
Skrivefasen
I skrivefasen skal ideene fra førskrivingen bli til tekst. Elevene fikk utdelt en tegneramme og en skriveramme på papir og kunne velge om de ville begynne med å tegne eller skrive. Noen valgte å gjøre begge deler parallelt. At elevene får velge inngangen selv, senker terskelen og gjør at det er lettere å komme i gang.
Lærerens egen tekst og figur var tilgjengelig som modelltekst på tavla gjennom hele skrivefasen. Oppgaven skapte stort engasjement, og elevene kom raskt i gang. En viktig grunn er at oppgaven legger opp til at elevene skriver for et reelt publikum med et autentisk formål: de vil ikke bli avslørt for tidlig, men de vil gjerne bli gjenkjent til slutt. Det spennet er selve skriveoppdraget.
Skrivingen gikk over flere undervisningsøkter. Da alle var ferdige med å skrive for hånd, skrev elevene tekstene inn digitalt, slik at alle tekstene fikk lik utforming.
Last ned: Mal til skriveramme og tegneramme
Etter skrivingen
Da elevene var ferdige med tegningene sine, tok læreren bilde av dem og brukte KI til å gjøre dem om til mer virkelighetsnære Maskoramafigurer. Dette ble gjort ved å laste opp elevens tegning i gratisversjonen av ChatGPT med prompten: «Kan du gjøre dette til en Maskorama-figur?»
Resultatet kan variere noe, men ledeteksten gir vanligvis en figur som ligner godt nok på originalen til at eleven kjenner den igjen. Det er også mulig å bruke andre gratis tjenester, som for eksempel Googles Gemini eller Microsofts Copilot. Dersom resultatet ikke blir helt som ønsket på første forsøk, er det bare å prøve på nytt, og eventuelt gi utfyllende informasjon. En mer detaljert ledetekst som kan gi bedre resultat (men ikke alltid) er:
«Lag en Maskoramafigur basert på denne tegningen. Figuren skal ligne tydelig på tegningen, men være laget som en realistisk kostymefigur. Behold farger, proporsjoner og alle viktige kjennetegn. Gjør klær litt glitrende og sceneklare, mens eventuell pels, øyne og hud gjøres realistiske for et kostyme. Figuren står på en scene med fargerikt lys og litt røyk. Bildet er tydelig og detaljert, som i et TV-show. Ikke gjør store endringer i designet.»
Elevtekstene, tegningene og de KI-genererte figurene ble lagt inn i en presentasjon som ble brukt på Maskoramadagen.
Maskoramadag
Maskoramadagen er høydepunktet i opplegget, og forberedelsene bidrar til å bygge opp stemningen. På Berg skole hadde læreren omorganisert klasserommet slik at stolene sto på rekke og rad, som i et TV-studio. Veggene var pyntet med Maskoramalogoen, og dørene hadde «Top secret»-plakater. De voksne på trinnet var svartkledde og hadde solbriller, akkurat som livvaktene i det ekte Maskorama-programmet.
Maskoramadagen ble delt i to økter på cirka 60 minutter. Læreren startet med å sette på Maskorama-traileren for å bygge stemning. Deretter ble presentasjonen vist med tegning, KI-figur og tekst for hver elev, uten å avsløre hvem den tilhørte. Læreren og elevene diskuterte hintene i plenum, men sparte selve gjettingen til neste økt. Ved Berg skole hadde trinnet to undervisningsgrupper som skulle gjette på hverandres figurer, noe som gjorde spenningen ekstra stor.
I andre økt fikk elevene utdelt et gjette-ark med bilder av alle figurene. Elevtekstene lå utover i klasserommet, og elevene gikk rundt og gjettet hvem som skjulte seg bak hver figur. De kunne samarbeide, men noterte gjetningene på eget ark.
Til slutt satte elevene seg tilbake og læreren viste fram én og én figur. Elevene fikk fortelle hva de hadde gjettet og hvorfor. Deretter fikk de rope «Av med maska!», før læreren avslørte hvilken elev som skjulte seg bak figuren og hintene. Den sosiale avslutningen gjør at tekstene elevene har skrevet faktisk blir lest, diskutert og reagert på av et reelt publikum, noe som forsterker opplevelsen av at skriving har en funksjon.
Videre arbeid
Maskorama-opplegget legger godt til rette for å bygge videre på elevenes engasjement. Ved Berg skole brukte læreren figurene som utgangspunkt for argumenterende skriving, der elevene skrev brev til NRK om hvorfor akkurat deres figur burde få være med i programmet.
Læreren innledet med å forklare hva det vil si å argumentere og hvordan god argumentasjon kan brukes til å overbevise leseren. Deretter gikk hun gjennom kjennetegn ved brev som sjanger. Hun brukte sin egen figur som eksempel og modellerte hvordan et slikt brev kan bygges opp. Elevene fikk utdelt en skriveramme og forslag til setningsstartere, og lærerens modelltekst var tilgjengelig på tavla for elevene gjennom hele økta. Brevene ble skrevet for hånd.
Last ned: Brevmal
Brev til NRK
Skriveramme til brevet:
- Start med en hilsen
Kjære NRK/Kjære Maskoramajury - Presentasjon av figuren
Beskriv figuren din med hele setninger: hvordan ser den ut? - Argumenter: hvorfor bør figuren være med?
Minst tre argumenter, men gjerne flere - Avslutning
Jeg håper dere velger figuren min.
Takk for at dere leste brevet. - Avsender
Hilsen
Setningsstartere til brevet:
Åpning av brevet
- Jeg skriver til dere fordi …
- Jeg vil gjerne fortelle dere om Maskoramafiguren min …
- Jeg ønsker å foreslå at figuren min …
- Jeg sender dette brevet for å fortelle om …
Beskrivelse av figuren
- Figuren min heter … , og den er …
- [Navn på figuren] er en [type dyr/figur] som …
- Maskoramafiguren min ser slik ut: Den har …
- Det som gjør figuren min spesiell, er at …
Argumenter (hvorfor den bør være med)
- Jeg mener figuren min passer i Maskorama fordi …
- En viktig grunn er at …
- En annen grunn er at …
- Publikum vil like figuren min fordi …
Avslutning
- Jeg håper dere velger figuren min.
- Jeg håper dere vil ta med figuren min videre.
- Takk for at dere leste brevet mitt.
- Jeg gleder meg til å høre fra dere.
Prøv det selv
Læreren forteller at hele undervisningsopplegget motiverte til stor skriveglede hos elevene, også de elevene som ikke alltid er så motiverte for å skrive. Kanskje Maskorama kan gjøre det samme i din klasse?
Takk til Maren Aurstad Rennan ved Berg skole i Trondheim for deling av undervisningsopplegget.
Kompetansemål
Kompetansemål i norsk etter fjerde trinn:
- utforske og formidle tekster gjennom samtale, skriving, lek, bevegelse og andre kreative uttrykk
- kombinere ulike uttrykksformer i sammensatte tekster
- beskrive, fortelle og argumentere muntlig og skriftlig og bruke språket på kreative måter
- skrive tekster med funksjonell håndskrift og med tastatur