Lille Lykke vil lære seg å skrive
For tenk alt det man kan bruke skriften til!
Personalet i barnehagen skal støtte barnas lek med og utforskning av skriftspråket. Denne ressursen viser hvordan barnehagen kan bidra til at barna utforsker og gjør seg erfaringer med ulike skriftspråkuttrykk, som lekeskrift, tegning og bokstaver, gjennom lese- og skriveaktiviteter, som er et mål i rammeplan for barnehagen (2017).
Barna sitter i lesekroken og venter spent på å få se hvilken bok som skal trylles fram fra språkkoffereten i dag. Det å trylle fram bøker eller konkreter fra en språkkoffert er en fin start på lesestunden, og den blir ekstra spennende dersom noen av barna får være tryllemester. Et tryllevers eller noen trylleord kan også skape forventning om at noe morsomt skal skje.
I dag er det «Lille Lykke» av Heidi Osa Syversen som trylles fram. Denne boka handler om barneskriving. Lille Lykke vil så gjerne lære seg å skrive, for det er jo så mye hun kan bruke skrivingen til. Hun vil skrive brev til vennene sine. Hun vil skrive handlelister og hun vil skrive navnet sitt på alle kunstverkene hun lager. Bestefaren til Lille Lykke er en fornuftig mann som forklarer Lille Lykke at hun kan skrive barneskrift, som er en skribleskrift man kan skrive før man har lært seg alle bokstavene.
For å visualisere boka for barna har en voksen laminert bilder fra boka. Barna kan også bruke disse bildene som inspirasjon når de selv skal skrive. Bildene og ordene som hentes fram fra koffereten etter hvert som boka leses, kan legges slik at barna både kan se og ta på dem.
Da den voksne har lest ferdig boka, var det tid for en samtale om det å skrive. Barna kjente seg godt igjen i historien, og de hadde mange fine refleksjoner rundt temaet. De fortalte at de brukte å skrive hjemme, i barnehagen og både inne og ute. De fortalte også at de brukte å skrive både med barneskrift og med bokstaver. – Æ kain itj alle bokstavan, sa Markus på fem år, – men æ hold på å øv mæ. Mia på 6 år sa – Æ øve mæ, for øvelse gjør mester, og æ e mester te å skriv bokstava æ!
Denne boka er fin å bruke som en introduksjon til aktiviteter hvor barna selv skal tegne og skrive. Etter at boka var lest, fikk barna bruke bildene, bokstavhjelperen og løse bokstaver som støtte til sin egen skriving. Det å bygge ord og sette sammen bokstaver for så å prøve å skrive disse selv er en morsom og lekpreget aktivitet. Vær nysgjerrige sammen med barna. Dere kan prøve å lytte ut de ulike lydene som barna prøver å skrive. Skriv gjerne ordene for dem hvis de ønsker det. Avskrift er også en fin måte å bli kjent med skriftspråket på, men da kan den voksne sammen med barna prøve å lytte ut lydene i ordene som skrives ned. Barna kan også oppmuntres til å skrive barneskrift slik som Lille Lykke gjorde i boka som er beskrevet her.
Lille Lykke kan brukes som utgangspunkt for skriving i barnehagen på flere måter. Boka omhandler mange ulike temaer som er godt egnet som igangsettere. De ulike temaene er blant annet å skrive handlelister, brev, matoppskrifter, eventyr og skrive navnet sitt på kunstverkene som man lager i barnehagen.
Boka kan leses i sin helhet, eller man kan dele den opp og ta hvert tema for seg, og på den måten kan man jobbe med boka over lengre tid. Det gir barna tid og rom til å reflektere over sin egen tilnærming til skriftspråket, samtidig som de ser at skrivinga har et tydelig formål. Det er gøy å skrive brev til noen man kjenner, eller kanskje til styreren i barnehagen når man ønsker seg flere leker. Det er også fint å få skrive en handleliste sammen med en voksen, for så å få bli med til butikken etterpå.
Tenk så fint at bestefaren til Lille Lykke fortalte henne om barneskrift, for det er jo noe alle barnehagebarn kan mestre.
Blyantgrep
Når barnet behersker pinsettgrep, mestrer det også et godt blyantgrep. Det er viktig at de voksne viser og modellerer hensiktsmessige måter å holde blyanten på. Feilinnlæring kan være vanskelig å avlære. Samtidig er det viktig at barna ikke opplever dette som et press, da det kan føre til at de velger bort tegne- og skriveaktiviteter. Med andre ord handler det om å fange de øyeblikkene der det er naturlig å støtte barnet i den utforskende prosessen.
