Lesing, skriving og muntlige ferdigheter i musikk
Å kunne uttrykke seg muntlig, skrive, lese, regne og bruke digitale verktøy er grunnleggende ferdigheter i alle fag – også i musikk. Selv om musikk først og fremst er praktisk og estetisk, er lesing, skriving og muntlighet en naturlig del av faget. Gjennom å lese, skrive og samtale om musikk utvikler elevene både forståelse, refleksjon og evne til å uttrykke seg. I denne ressursen finner du eksempler på undervisningsopplegg der språklige ferdigheter er naturlig integrert i musikkundervisningen.
Språklige ferdigheter som støtte i musikkfaget
Lesing, skriving og muntlige ferdigheter skal ikke gjøre musikkfaget mer teoretisk – de er verktøy for læring, refleksjon og samarbeid. Språket hjelper elevene å forstå, huske og sette ord på musikalske opplevelser, både alene og i samspill med andre.
Dette kan være å skrive ned ideer i en skapende prosess, lese en enkel melodilinje, beskrive hvordan musikk oppleves eller føre faglige samtaler om egen og andres utøving. På denne måten blir språket en naturlig del av musikkarbeidet, ikke noe som kommer i tillegg. Over tid vil elevene erfare nytten av et faglig vokabular og presise begreper – for eksempel når de forklarer at tonene blir lysere når notene går oppover i notebildet, eller når de diskuterer en ny låt og uttrykker egne meninger på en saklig og respektfull måte.
Notasjon – en viktig del av det å lese og skrive i musikk
Læreplanen fremhever at å kunne skrive i musikk blant annet handler om å kunne ta i bruk ulike former for analog og digital notasjon (LK20). Elevene må derfor lære hva notasjon er, hvordan notasjon leses og skrives, og hvordan notasjon kan brukes som støtte til å utøve, lage og oppleve musikk.
Begrepet notasjon rommer mange ulike uttrykksformer. Det kan være notenavn og rytmefigurer. Det kan være tradisjonell notelinje-notasjon med ulike nøkler eller greptabeller med tall, bilder, tegninger og symboler. Ulike instrumenter og musikalske sjangre benytter ulike systemer, og disse fungerer som støtte både når vi spiller alene og sammen, når vi lager musikk, og når vi prøver å beskrive eller analysere musikk vi lytter til.
I møte med mennesker fra ulike musikalske tradisjoner, både internasjonalt og nasjonalt, vil vi også møte ulike begreper og måter å omtale musikk på. Et eksempel er notenavn: noen bruker c, d, e, f, g, a, h, mens andre bruker c, d, e, f, g, a, b. Noen benytter solfege-systemet – do, re, mi, fa, so, la, ti. Noen bruker kun navnene, andre bruker navn i kombinasjon med håndtegn. Å kjenne til flere slike begrepssystemer gjør elevene bedre i stand til å kommunisere om musikk, også med dem som har et annet morsmål eller en annen musikalsk bakgrunn enn dem selv.
Refleksjonsspørsmål
- Når og hvorfor gir det mening å bruke lesing, skriving og muntlighet i musikkundervisningen din?
- I hvilke situasjoner opplever du at språket støtter elevenes læring i musikkfaget?
- Hvordan kan du bruke skriving som støtte i elevenes skapende arbeid?
- Hva betyr «å lese» i musikkfaget, og hvordan jobber du med det i praksis?
- Hvilke former for notasjon bruker du i undervisningen, og hvorfor bruker du akkurat disse?
Takk til
- Tusen takk til musikklærer Sigrid Eline Andersen for hjelp til utvikling av denne ressursen.