Hvordan jobbe med spørsmål om identitet?

I denne ressurssamlingen viser vi flere innganger til å jobbe med ulike identitetsspørsmål gjennom muntlige og skriftlige aktiviteter.

Identitet handler om hvem vi er, hvordan vi oppfatter oss selv, og hvordan vi forholder oss til andre mennesker og verden rundt oss. Det er en dynamisk og livslang prosess der vi stadig utvikler oss og formes gjennom våre erfaringer, miljøet vi lever i, og de fellesskapene vi er en del av. Identitet inkluderer både individuelle og kollektive aspekter. På den ene siden handler det om personlig identitet – det unike ved hvert enkelt menneske, som verdier, interesser, personlighet og egenskaper. På den andre siden handler det om sosial identitet, som knytter oss til grupper og fellesskap, enten det er knyttet til kultur, språk, religion, nasjonalitet, kjønn, seksualitet eller andre tilhørigheter.

Det skilles mellom ulike typer identiteter, noen kategorier kan være:

Personlig identitet refererer til hvordan individet ser seg selv som unikt, inkludert individuelle egenskaper og erfaringer.
Sosial identitet er hvordan individet definerer seg selv i relasjon til ulike fellesskap og grupper, som familie, venner, etnisitet, kjønn, eller yrkesrolle.
Kulturell identitet inkluderer verdier, tradisjoner, språk og kultur som former vår forståelse av oss selv og vår plass i verden.
Global identitet handler om hvordan vi ser oss selv som en del av et globalt fellesskap og vår rolle i en stadig mer sammenkoblet verden.

Identitet er ikke statisk, men formes gjennom møter med andre mennesker, opplevelser og endringer i livet. Det er i denne konteksten skolen spiller en sentral rolle i å støtte elevenes identitetsutvikling.

Identitet og personlig utvikling i læreplanen

Den overordnede delen av læreplanen i Kunnskapsløftet 2020 (LK20) understreker at skolen skal bidra til elevenes personlige utvikling og identitetsdannelse. En trygg identitet og et positivt selvbilde er viktige mål, og skolen skal støtte elevene i å forstå og verdsette sine egne evner, verdier og ressurser. Samtidig skal elevene få oppleve tilhørighet til ulike fellesskap, som er grunnleggende for en helhetlig utvikling av identitet.

Mangfold og respekt

Læreplanen vektlegger at identitet utvikles i møte med mangfold. Elevene skal lære å respektere og verdsette både sin egen og andres kulturelle og språklige bakgrunn. Skolen skal fremme forståelse for at mennesker har ulike identiteter og erfaringer, og bidra til å styrke elevenes toleranse og respekt. Gjennom dette arbeidet får elevene innsikt i hvordan mangfold beriker samfunnet og dem selv.

Tilhørighet og fellesskap

En sentral del av identitetsutviklingen i læreplanen er opplevelsen av tilhørighet. Elevene skal føle tilknytning til fellesskap som familie, lokalsamfunn, det norske fellesskapet og verden som helhet. Samtidig skal de utvikle en global forståelse av identitet, som gjør dem bevisste på deres rolle i en større sammenheng. Verdier som demokrati, medborgerskap og solidaritet står sentralt i dette arbeidet og bidrar til å bygge bro mellom det lokale og det globale.

Livsmestring og selvinnsikt

Læreplanen fremhever også livsmestring som en viktig del av identitetsdannelsen. Elevene skal utvikle selvinnsikt og styrke sin evne til å håndtere utfordringer i livet. Gjennom opplæringen skal de lære å forstå hvordan egne valg påvirker både dem selv og samfunnet rundt dem. Denne innsikten bidrar til å bygge en robust identitet som gir grunnlag for å møte både personlige og samfunnsmessige utfordringer med trygghet.

En dynamisk og livslang prosess

Identitet er en livslang og dynamisk prosess, der skolen har en viktig rolle i å støtte elevene. Gjennom inkluderende og trygge læringsmiljøer får elevene muligheten til å utforske og utvikle sin identitet, oppleve tilhørighet og styrke sin evne til å møte mangfold med åpenhet. På denne måten bidrar skolen til å forme hele mennesker som er rustet til å delta i samfunnet med trygghet, forståelse og respekt for både seg selv og andre.

Illustrasjonsbilde av fire unge mennesker som spiller volleyball i vannet

Å tenke kritisk over sosiale medier, påvirkning og identitet

I dette undervisningsopplegget viser vi eksempler på hvordan elevene på ungdomstrinnet kan jobbe med det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Målet er at elevene skal reflektere og tenke kritisk rundt hvordan bruk av sosiale medier påvirker holdninger, selvbilde og identitet.

Se ressurs

Muntlige oppgaver om identitet

Lag et identitetsdiagram
Elevene lager et diagram der de fyller ut ulike deler av sin identitet som de komfortable med å dele. De ulike delene kan for eksempel være en om deres personlige identitet, en fra sosial identitet, en fra kulturell identitet og en fra global identiet. Deretter diskuterer de i par eller små grupper:
- Hvilke deler av identiteten er mest synlige for andre?
- Hvilke deler er mest private?
- Hvordan påvirker samfunnet hvilke deler vi velger å vise?
Rollespill: Perspektivbytte
Elevene får utdelt ulike identiteter (for eksempel en person med annen kultur, religion, eller livssituasjon) og skal diskutere et tema fra den personens perspektiv. Etterpå reflekterer de:
- Hva var utfordrende med å «bytte perspektiv»?
- Hva lærte du om egne fordommer?
Debatt: «Er identitet noe vi velger selv?»
Del klassen i to grupper og la dem argumentere for eller imot. Etter debatten diskuterer alle:
- Hva er medfødt, og hva er valgt?
- Hvordan påvirker miljøet oss?

Skriftlige oppgaver om identitet

Selvrefleksjon: Elevene skriver en kort tekst:
- Hvilke deler av min identitet har endret seg de siste årene, og hvorfor?
- Hvordan tror jeg andre oppfatter meg, og stemmer det med hvordan jeg ser meg selv?
Kreativ skriving: Brev til mitt yngre jeg
Elevene skriver et brev til seg selv som 12-åring:
- Hva ville du fortalt om hvem du er i dag?
- Hva har overrasket deg mest om din egen utvikling?
Kreativ skriving: Brev til fremtidens meg
Elevene skriver et brev til seg selv om ti år:
- Hvordan håper jeg min identitet har utviklet seg?
- Hva ønsker jeg å bevare?
Identitetsmanifest
Elevene lager et «manifest» med fem til ti punkter som beskriver hvem de er og hva de står for. Etterpå kan de reflektere:
- Hvor kommer disse verdiene fra?
- Hvilke verdier er jeg villig til å endre?
Personlig refleksjon: «Min identitetsreise»
Elevene skriver en tekst der de reflekterer over:
- Hvilke deler av min identitet har endret seg mest de siste årene?
- Hva har påvirket disse endringene?
Sammenligningstekst: «Meg og fellesskapene»
Elevene velger to typer identitet fra teksten (for eksempel sosial og global) og skriver:
- Hvordan opplever jeg disse i mitt liv?
- Hvilke utfordringer og muligheter gir de?

Kreativ oppgave om identitet

Illustrasjonen «Hallingkast» av Katarina Blind.

Samtal med klassen om illustrasjonen «Hallingkast» av Katarina Blind:
- Hva er et hallingkast?
- Hva er en identitetsmarkør?
Tenkeskriv i tre minutter. Hva tenker du når du ser denne illustrasjonen?
Gjør en analyse av illustrasjonen, her er noen momenter som kan være med:
- Dette er en vitsetegning, hva er det som er «morsomt» med den?
- Hva er budskapet?
- Hva er typisk norsk?
- Hva er typisk samisk?
Hvilke identitetsmarkører finner du? For eksempel:
- Skjerf / sjal
- Holbi
- Skaller / komager
- Komsekule
- Lasso
- Bunad
Hvilke ulike identiteter identifiserer du deg med?
- Kan du lage en illustrasjon der du vanligvis er i en minoritet, men i akkurat denne situasjonen er du i en majoritet?
- Kan du lage en illustrasjon der du vanligvis er i en majoritet, men i akkurat denne situasjonen er du i en minoritet?
- Hvilke identitetsmarkører kan du benytte?

Tips

Last ned illustrasjonen «Hallingkast» av Katarina Blind som PDF i A4.

Kompetansemål i fag

Religion og etikk Norsk Samfunnskunnskap Psykologi Politikk og menneskerettigheter

Religion og etikk

Utvalgte kompetansemål fra læreplanen i religion og etikk (REL01‑02):

gjøre rede for og analysere religion og livssyn i et majoritets-, minoritets- og urfolksperspektiv med vekt på Sápmi/Sábme/Saepmie og Norge
identifisere og drøfte etiske problemstillinger i tilknytning til kommunikasjon, mellommenneskelige relasjoner og identitet
drøfte menneskeverd og naturens egenverdi i møte med teknologisk utvikling
ta andres perspektiv og håndtere meningsbrytning om religion, livssyn og verdispørsmål
diskutere problemstillinger knyttet til gruppebaserte fordommer, rasisme og diskriminering

De tverrfaglige temaene beskrives slik i religion og etikk:

I religion og etikk handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å reise spørsmål om forholdet til egen identitet og hva som er et godt liv. Faget gir rom for å reflektere over verdien av gjensidig forståelse og betydningen av å sette egne grenser. Arbeid med etiske og eksistensielle spørsmål gir evne til å håndtere utfordrende spørsmål i eget liv, inkludert spørsmål som likestilling, kjønn og seksualitet.
I religion og etikk handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om at elevene skal utvikle evne til å ta andres perspektiv gjennom kunnskap om religioner og livssyn. Ved å invitere elevene til å drøfte utfordringer knyttet til ytringsfrihet og kommunikasjon i et mangfoldig samfunn bidrar faget til demokrati og medborgerskap. Gjennom å delta i etisk refleksjon blir elevene i stand til å problematisere makt og utenforskap og til å stille spørsmål ved gjengse normer.
I religion og etikk handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om at elevene skal utforske eksistensielle spørsmål og delta i etisk refleksjon over naturen og menneskets plass i den. Dette omfatter temaer som menneskehetens framtid og ressursbruk og hvilke perspektiver religioner og livssyn har på dette.

Norsk

Utvalgte kompetansemål fra læreplanen i norsk (NOR01-07):

Vg1 SF/ vg2 YF:

lese, analysere og tolke nyere skjønnlitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk
reflektere over hvordan tekster framstiller møter mellom ulike kulturer
bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte
gjøre rede for utbredelsen av de samiske språkene i Norge, fornorskingspolitikken og de språklige rettighetene samer har som urfolk

Vg2 SF:

gjøre rede for den historiske bakgrunnen for språksituasjonen i Norge i dag

Vg3 SF:

analysere og tolke romaner, noveller, drama, lyrikk og sakprosa på bokmål og nynorsk fra 1850 til i dag og reflektere over tekstene i lys av den
analysere uttrykksformer i sammensatte tekster i ulike medier og vurdere samspillet mellom dem
gjøre rede for endringer i talespråk i Norge i dag og reflektere over sammenhenger mellom språk, kultur og identitet

De tverrfaglige temaene beskrives slik i norsk:

I norsk handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å utvikle elevenes evne til å uttrykke seg skriftlig og muntlig. Dette gir elevene grunnlag for å kunne gi uttrykk for egne følelser, tanker og erfaringer, noe som er viktig for å håndtere relasjoner og delta i et sosialt fellesskap. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa kan både bekrefte og utfordre elevenes selvbilde og dermed bidra til deres identitetsutvikling og livsmestring.
I norsk handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å utvikle elevenes muntlige og skriftlige retoriske ferdigheter, slik at de kan gi uttrykk for egne tanker og meninger og delta i samfunnsliv og demokratiske prosesser. Gjennom kritisk arbeid med tekster og ytringer øver elevene opp evnen til kritisk tenkning og lærer seg å håndtere meningsbrytninger gjennom refleksjon, dialog og diskusjon. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa gir elevene innblikk i andre menneskers livssituasjon og utfordringer. Dette kan bidra til at de utvikler forståelse, toleranse og respekt for andre menneskers synspunkter og perspektiver, og det kan legge grunnlag for konstruktiv samhandling.
I norsk handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om at elevene skal utvikle kunnskap om hvordan tekster framstiller natur, miljø og livsbetingelser, lokalt og globalt. Gjennom å møte fagets tekstmangfold, lese kritisk og delta i dialog kan elevene utvikle evnen til å forstå og håndtere meningsmotsetninger og interessekonflikter som kan oppstå når samfunnet endres i en mer bærekraftig retning. Faget norsk bidrar til å bevisstgjøre elevene og ruste dem til å handle og påvirke samfunnet gjennom språket.

Samfunnskunnskap

Utvalgte kompetansemål fra læreplanen i samfunnskunnskap (SAK01-01):

utforske og presentere dagsaktuelle temaer eller debatter ved å bruke samfunnsfaglige metoder, kilder og digitale ressurser, og argumentere for egne og andres meninger og verdier
utforske hvordan interesser og ideologisk ståsted påvirker våre argumenter og valg av kilder, og reflektere over hvordan det gir seg utslag i forskjellige meninger
reflektere over likheter og ulikheter i kulturuttrykk, identitet og levesett innenfor og mellom majoritet og minoritet i Norge og Sápmi/Sábme/Sáepmie
gjøre rede for grunnlaget for menneskerettighetene og utforske og gi eksempler på brudd på menneskerettighetene nasjonalt eller globalt
vurdere årsaker til og tiltak som kan forebygge rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer, og drøftegrensene for ytringsfriheten
vurdere hvordan utøvelse av makt påvirker enkeltpersoner og samfunn
utforske en utfordring eller en konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte hvordan utfordringen eller konflikten påvirker forskjellige grupper

De tverrfaglige temaene beskrives slik i samfunnskunnskap:

I samfunnskunnskap handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om at elevene utvikler kunnskap om hva og hvem som påvirker identiteten, selvfølelsen, tryggheten og tilhørigheten deres. I faget møter elevene temaer som kjønn, seksualitet, grensesetting, rus, digitale spor og personlig økonomi. Dette kan bidra til at de gjør gode livsvalg og får forståelse og respekt for mangfold og for andres verdier og livsvalg.
I samfunnskunnskap handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å øke elevenes kritiske bevissthet om samfunnet de er deltakere i. Elevene skal utforske hvordan de kan påvirke samfunnet rundt seg i dag og i framtiden. Det innebærer at de skal lytte til og la seg utfordre av mennesker med andre synspunkter enn de selv har. Gjennom faget skal elevene kunne identifisere områder der menneskeverdet blir utfordret, for eksempel i forbindelse med menneskehandel og undertrykkelse. I tillegg skal faget gi dem kunnskap om nasjonale og internasjonale institusjoner og avtaler, inkludert hva internasjonale konvensjoner betyr for urfolks rettigheter. Forståelse av sammenhengene mellom individets rettigheter og plikter, slik at de kan bli aktive medborgere, inngår også i dette.
I samfunnskunnskap handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om hvordan elevene kan bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling gjennom å være aktive medborgere. Det innebærer å forstå sammenhenger mellom individuelle valg, samfunnsstrukturer og tålegrensene i naturen. Videre skal elevene reflektere over hvordan politikk, konflikter, økonomi, teknologi og ressursbruk sammen virker og påvirker grupper i samfunnet. Bærekraftige løsninger innebærer også å ta vare på verdier som likeverd og mangfold.

Psykologi

Utvalgte kompetansemål fra læreplan i psykologi 1 (PSY01‑04):

drøfte hvordan samspillet mellom arv og miljø har betydning for utvikling av personlighet, identitet og tilknytning
utforske og vurdere hvordan individuelle, sosiale og psykologiske faktorer påvirker mennesket til å ta, og unnlate å ta, bærekraftige valg.

Utvalgte kompetansemål fra læreplan i psykologi 2 (PSY01‑04):

drøfte hvordan sosial påvirkning og interaksjon i grupper kan påvirke holdninger, atferd og identitet
drøfte årsaker til utenforskap og over konsekvenser for individet
gjøre rede for hvordan mellommenneskelige konflikter kan oppstå og utvikle seg, og drøfte hvordan verbal og ikke-verbal kommunikasjon kan bidra til både å utvikle og å løse konflikter
utforske samspillet mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer for utvikling av god psykisk helse, og drøfte forebygging og behandling av psykiske vansker og lidelser i lys av dette.

De tverrfaglige temaene beskrives slik i psykologi:

I psykologi handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om hva som kan hemme og fremme god psykisk helse. Det handler også om å forstå sammenhengen mellom faktorer som kan påvirke livskvalitet og muligheter til å ta helsefremmende og sykdomsforebyggende valg. Det handler også om hvilke konsekvenser utenforskap kan ha for psykisk helse og hvilke faktorer som påvirker menneskers identitet og oppfatning av seg selv.
I psykologi handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om grunnlaget for å møte utfordringer som oppstår i samhandling med andre, og for å kunne forstå utfordringer og potensial som ligger i å anerkjenne og samtidig imøtegå andres meninger. Dette grunnlaget skal bidra til å skape rom for samarbeid og meningsbrytning og øke muligheten for deltakelse.
I psykologi handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om at man blir bevisst egne holdninger, handlinger og behov, og grunnlaget for disse. Å lære hva som påvirker og endrer holdninger, verdier, kognisjon og atferd gir innsikt i hvilke faktorer som påvirker mennesker til å ta, og unnlate å ta, bærekraftige valg.

Politikk og menneskerettigheter

Utvalgte kompetansemål fra læreplanen i politikk og menneskerettigheter (POS05‑02):

reflektere over hva det innebærer å være medborger, sammenligne ulike staters styreform og analysere demokratiets utvikling og utfordringer
utforske og analysere nasjonale og internasjonale saker eller konflikter i et statsvitenskapelig perspektiv
gjøre rede for maktforhold, konfliktdimensjoner og kanaler for politisk innflytelse i det norske politiske systemet og drøfte hvordan dette kommer til uttrykk i praktisk politikk
utforske, analysere og drøfte dagsaktuelle problemstillinger knyttet til bærekraft og fordeling
drøfte rettighetene til urfolk og minoriteter nasjonalt og internasjonalt og problemstillinger knyttet til politisk innflytelse
vurdere menneskerettighetenes betydning for demokratiet og velferdsstaten
vurdere folkerettens rolle og betydning nasjonalt og internasjonalt
utforske institusjoner og aktører som overvåker og håndhever menneskerettighetene, og drøfte forholdet mellom statlig, mellomstatlig og overstatlig myndighetsutøvelse
gjøre rede for det norske politiske systemet lokalt og nasjonalt og drøfte hvilke utfordringer det norske demokratiet står overfor.

De tverrfaglige temaene beskrives slik i politikk og menneskerettigheter:

I politikk og menneskerettigheter handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om at demokratiet ikke kan tas for gitt, men må vedlikeholdes og utvikles. Det handler videre om hvordan ulik fordeling av politiske ressurser gir ulik grad av innflytelse og deltakelse. Faget skal bidra til bevisstgjøring om vår rolle som medborgere i samfunnet og vårt ansvar for å utvikle demokratiet i dialog med mennesker som har andre meninger. Det tverrfaglige temaet handler også om at likeverdighet, slik dette kommer til uttrykk i menneskerettighetene, er en viktig og sentral verdi i demokratiske samfunn.
I politikk og menneskerettigheter handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om at demokratiet ikke kan tas for gitt, men må vedlikeholdes og utvikles. Det handler videre om hvordan ulik fordeling av politiske ressurser gir ulik grad av innflytelse og deltakelse. Faget skal bidra til bevisstgjøring om vår rolle som medborgere i samfunnet og vårt ansvar for å utvikle demokratiet i dialog med mennesker som har andre meninger. Det tverrfaglige temaet handler også om at likeverdighet, slik dette kommer til uttrykk i menneskerettighetene, er en viktig og sentral verdi i demokratiske samfunn.
I politikk og menneskerettigheter handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om å utforske problemstillinger knyttet til miljø og klima, verdiskaping, fattigdom og fordeling. Det handler videre om å utforske hvordan ulike politiske virkemidler kan skape spenninger mellom rike og fattige stater, mellom regioner og mellom samfunnsklasser.

Publisert 18. desember 2025 (Sist revidert 22. januar 2026)