Adaptasjon fra bildebok til lyddrama
I dette opplegget adapterer elever ei bildebok til et lyddrama. Gjennom arbeidet får de praktisk erfaring med ulike uttrykksmåters styrker og svakheter, og de trener på å tolke, samarbeide og ta begrunnede valg i en skapende prosess. Opplegget er utprøvd på ungdomstrinnet, men kan også passe for mellomtrinnet.
Å gjøre en adaptasjon betyr å transformere en tekst fra ett medium til et annet. Det handler om å foreta en rekke valg om hva som skal endres fra den opprinnelige teksten og hvordan sentrale elementer kan tas vare på i nye former. I arbeid med en adaptasjon kan elevene være kreative og ta seg kunstneriske friheter, samtidig som tolkningsarbeidet krever at de forstår historiens budskap og ivaretar dette.
Når elevene adapterer ei bildebok til et lyddrama, møter de dessuten noe særegent ved selve medieovergangen: ulike uttryksformer har ulike muligheter til å skape mening (modal affordans). Bilder, farger og skrift kommuniserer på andre måter enn lyd. Å finne ut hva lyd kan gjøre i stedet for, og hva lyd kan gjøre som de andre uttrykksmåtene ikke kan, er en del av det faglige arbeidet. Hvordan ivaretas stemninger og atmosfære i adaptasjon fra et visuelt til et auditivt medium?
I dagens skole har mange elever et godt utgangspunkt når det kommer til digitale ferdigheter. Det er nyttig å la elever som har interesse for det digitale bidra inn i prosessen med sine kunnskaper og ferdigheter. La elevene prøve seg fram, dele erfaringer og lære av hverandre. Læreren kan utforske de ulike programvarene sammen med elevene og trenger ikke mye teknisk kompetanse. Den samlede tekniske kompetansen i elevgruppa er som regel høy. Ofte er det ikke de tekniske løsningene elevene har størst utfordringer med, men heller hva det innebærer å tolke en tekst, og hvordan lyddramaet kommuniserer tolkningen til en mottaker. Her kan lærer støtte elevene, gi respons og stille spørsmål som bringer elevene videre.
Det skisserte undervisningsopplegget er organisert etter de fire fasene i en skriveprosess: førskrivingsfasen, skrivefasen, revisjonsfasen, sluttføringsfasen.
Fra klasserommet
Opplegget er gjennomført i en 10.-klasse av norsklærer Ann-Helen. Hennes erfaringer, tilpasninger og refleksjoner fra gjennomføringen finner du nederst i ressursen. Her er noen av elevenes egne ord om hva de lærte og hva de likte best:
«Det var artig å redigere og legge lydkulissene sammen og skape en stemning gjennom bare lyder.»
«Det jeg likte best, var at vi fikk ha med våre egne tolkninger i lyddramaet og kunne være kreative.»
«Jeg likte best at dette var noe annet enn en ordinær skriveoppgave, der man bare sitter å skriver en tekst.»
«Jeg synes det var veldig gøy å høre de andres lyddrama.»
I dette opplegget arbeider ein med nynorsk som sidemål gjennom lesing av novelle og nyskaping av novella i teikneserieformat.
Valg av tekst til adaptasjon
Bildebøker, tegneserier og grafiske romaner er et spesielt godt utgangspunkt for adaptasjonsarbeid, fordi de allerede er sammensatte tekster der bilde og skrift samvirker. Å oversette dette samspillet til et rent lydlig medium gir elevene en konkret og håndgripelig inngang til spørsmålet om hva ulike uttrykksformer kan og ikke kan. Men også rent verbalspråklige tekster som noveller og ungdomsromaner kan brukes.
Under foreslår vi et utvalg litteratur med variasjon i tematikk, lengde og mengde verbaltekst som kan egne seg på mellomtrinnet og ungdomstrinnet.
Last ned: Forslag til 26 ulike bildebøker som kan utforskes og adapteres på mellomtrinn og ungdomstrinn
Når hele klassen arbeider med den samme boka, får elevene en felles referanse som gir et godt utgangspunkt for tolkningssamtaler. Det gir også læreren mulighet til å modellere lesing og samtale om multimodalt samspill i fellesskap. Et alternativ er at elevene velger blant flere bøker, noe som åpner for elevmedvirkning og bringer variasjon inn i presentasjonene. Uansett organisering krever arbeidet at elevene forstår innholdet i boka godt nok til å tolke karakterer, stemninger og budskap og foreta valg i adaptasjonsprosessen basert på denne forståelsen.
Eksempel på oppgavetekst
Innhold: Lag en adaptasjon av ei bildebok ved å omforme den til et lyddrama. Illustrasjoner, farger og skrift kommuniserer på andre måter enn lyd. Det er denne oppgavens utfordring. Hvilke muligheter ser dere?
Formål: Det ferdige lyddramaet skal spilles av i klassen, og målgruppen er medelever. Hvilket inntrykk ønsker dere å gi lytterne? Skal de bli redde, rørt, underholdt eller overrasket? Det er også et formål at lyddramaet kommuniserer med bildeboka dere har tatt utgangspunkt i, slik at de som kjenner boka, kjenner igjen historien. Samtidig kan dere ta egne valg og gjøre egne tolkninger, så det ferdige lyddramaet blir noe annet og mer enn bildeboka dere tok utgangspunkt i. Vi avslutter med en «Oscar-utdeling» for lyddrama i ulike kategorier.
Form: Ta opp egne lyder, bruk lyder fra et lydbibliotek og egnet programvare til å sette de ulike lydene sammen og redigere. Bruk begrepsbanken knyttet til lyddrama som støtte underveis. Det ferdige lyddramaet skal leveres som en lydfil.
Førfase
Idémyldring og førforståelse
Et godt utgangspunkt er å aktivere elevenes egne erfaringer med adaptasjoner fra populærkulturen. De fleste kjenner eksempler på historier som er fortalt på tvers av medier, uten at de nødvendigvis har tenkt over det som nettopp adaptasjoner. Spørsmål som kan åpne samtalen: Kjenner dere til filmer, TV-serier eller teateroppsetninger som er basert på bøker, noveller, eventyr, spill eller musikk?
Eksempler:
- roman eller tegneserie til film: Harry Potter, Ringenes herre, Avengers
- roman til musikal: Les Misérables
- eventyr til film og musikal: Disneys Frost og Reisen mot nord (begge basert på H.C. Andersens Snedronningen)
- dataspill til film og grafisk roman: World of Warcraft, Minecraft
- musikk til musikal og film: Mamma Mia
Det kan også være hensiktsmessig å gi elevene en innføring i enkel multimodalitetsteori.
Bygge kunnskap
Et naturlig neste steg er å utforske forskjellene mellom en bildebok, en roman og et lyddrama som medium. Under følger forslag til arbeid med to kjente barnebøker og lyddrama-adaptasjoner av dem. Selv om bøkene regnes som klassikere, er det ikke sikkert alle elever kjenner dem. En kort gjenfortelling, enten av lærer eller en elev, kan være et godt utgangspunkt.
Karius og Baktus (Torbjørn Egner):
Les kapittel 1 fra boka. La deretter elevene lytte til første akt av lyddrama-versjonen og diskuter:
- Hvilke lydelementer hører dere i lyddramaet?
- Hvordan markeres overganger mellom scener eller for å signalisere hopp i tid?
- Hva er ulikt i roman og lyddrama?
- Hvordan formidles noe i lyddramaet som bildeboka viser gjennom illustrasjoner?
Mathilda (Roald Dahl):
Les kapittel 1 fra boka. La deretter elevene lytte til første episode av lyddrama-versjonen og diskuter:
- Hva er likt? Hvilke deler av romanteksten er tatt direkte inn i lyddrama-versjonen?
- Hva er ulikt? Hva er lagt til, og hva er utelatt?
- Kan det høres at noe er nyskrevet, eller er alt hentet fra Roald Dahls tekst?
- Hvilke lydkulisser brukes, og hvilken funksjon har de?
- Hvordan markeres overganger mellom scener eller for å signalisere hopp i tid?
Utarbeide vurderingskriterier i fellesskap
I tillegg til å studere adaptasjonene av Karius og Baktus eller Mathilda, kan elevene også studere denne elevadaptasjonen av bildeboka Bæ bæ, lure lam av Mark og Rowan Sommerset. (OsloMet har laget en ressurs om arbeid med boka som kan brukes i forkant.)
Etter arbeidet med modelltekstene har elevene et godt grunnlag for å være med å utforme kriterier for hva som kjennetegner et vellykket lyddrama. En samtale i klassen om hva som fungerte godt i Karius og Baktus og Mathilda, og hvorfor, kan danne utgangspunkt for en felles kriterieliste. At elevene er med å utforme kriteriene, gir dem et eierskap som gjør det lettere å bruke dem aktivt gjennom hele prosessen, både i produksjons- og revisjonsfasen.
Under er et eksempel på hvordan en slik kriterieliste kan se ut. Den kan brukes som den er, tilpasses eller tjene som utgangspunkt for en samtale der elevene selv kommer med innspill og forslag til endringer.
Last ned: Kriteriene kan lastes ned i word-dokument og redigeres her: Bokmål || Nynorsk.
Planleggingsfase – å se for seg teksten
En litterær samtale rundt boka gir elevene mulighet til å diskutere tema, budskap, karakterer og multimodalt samspill før de begynner planleggingsarbeidet.
Last ned: Powerpoint-presentasjon som utgangspunkt for den litterære samtalen
Når elevene har fått en felles forståelse av boka, kan gruppene diskutere hvilke deler de ønsker å ta tak i, og hvordan. Eksempel på spørsmål som kan stilles:
- Skal dere velge ett utdrag, eller flere? Hvilke deler av teksten er særlig interessante eller har et stort adaptasjonspotensial?
- Hvilke tekstdeler kan dere endre eller utelate uten at det bryter logikken i historien?
- Kan skildringer i tekstutdraget gjøres om til replikker?
- Kan skildringer gjøres om til lydkulisser?
- Hvilke karakterer fra persongalleriet må være med? Kan noen fjernes? Trenger vi å legge til noen? Trenger vi en fortellerstemme som ikke finnes i originalteksten?
- Hvordan kan de ulike karakterene skilles fra hverandre i lyddramaet? Kan de ha ulike stemmer, ulik stemmebruk eller forskjellige dialekter?
Når planleggingen er påbegynt, kan elevene arbeide videre med manusskrivingen ved hjelp av en skriveramme til manuset. Før arbeidet begynner, kan klassen i fellesskap studere og diskutere en modelltekst som benytter seg av skriverammen.
Last ned modelltekst og skriveramme her.
Skrive- og produksjonsfase
Manus-skriverammen fra planleggingsfasen brukes i det videre arbeidet med manusskrivingen. Underveis er det viktig at elevene får tid til å eksperimentere med stemmebruk: innlevelse, diksjon, volum og tempo. Trolig oppdager de at det er behov for å justere manuset underveis, både med tanke på replikker, handling og lydbeskrivelser i de ulike scenene.
En sentral del av produksjonsfasen er å bli kjent med innspillingsverktøyet. Når det gjelder lydkulisser, kan elevene bruke både egenproduserte og ferdig innspilte lyder fra et lydbibliotek. Dette krever at elevene har tilgang til et innspillingssted der bakgrunnsstøy ikke forstyrrer. Fordelen med å spille inn egne lyder er at det kan styrke elevenes kreativitet, lytteevne, digitale ferdigheter og til slutt eierskap til produktet. Det utfordrer elevene på å tenke utenfor boksen og til å eksperimentere, for eksempel med egen stemme/kropp, instrumenter eller andre objekter, og det krever samarbeid og evne til å løse problemer i prosessen. Fordelene med å bruke ferdiginnspilte lydkulisser fra et lydbibliotek er at det vil bidra til effektivitet i prosessen (for eksempel hvis fokus skal ligge på teksttolkning og skriving av manus), det vil kunne fungere tilretteleggende hvis det mangler utstyr eller teknisk erfaring, og til slutt vil det kunne heve kvaliteten på produktet ved å tilby komplekse lydkulisser og god lydkvalitet.
- Forslag til innspillingsverktøy: Soundtrap, Audacity, Creaza, WeVideo, Garageband (på iPad)
- Forslag til gratis lydbibliotek: BBC Sound Effects, Freesound, Freeloops
Elevene må finne ut hvordan lydklippene skal plasseres i forhold til hverandre, jobbe med en klipprytme som skaper flyt i fortellingen, lage gode overganger mellom scener, og balansere de ulike lydelementene (lydmiks). Det trengs også tid til å utforske lydkulisser, miljølyder, lydeffekter og musikk: søk i lydbibliotek, eksperimentering med egenproduserte lyder og utprøving av hvordan de ulike lydene virker sammen.
Se begrepsbank knyttet til arbeid med lyddrama her.
Revisjonsfase
Å revidere en multimodal tekst handler om å forbedre innhold, struktur og dramaturgi, lyd som språk, og samspillet mellom disse i det helhetlige uttrykket. Ved å motta respons fra lærer eller medelever kan elevene få støtte i å se utviklingspotensialet i sin egen tekst. Ved å gi respons får de verdifull trening i å tre inn i rollen som lytter og vurdere tekstens kvaliteter som «en kritisk venn».
Lærer modellerer god respons
Å modellere godt responsarbeid handler om å vise elevene hvordan de kan gå fram, og hva det vil si å gi respons som «en kritisk venn». Å være en kritisk venn innebærer å støtte, både ved å anerkjenne det som er bra, og ved å stille undrende eller kritiske spørsmål, eller gi konkrete forslag som kan bidra til utvikling. I det kritiske vennskapet ligger et tillitsforhold: en forståelse om at responsgiveren ønsker vennen vel, og at det er teksten og ikke avsenderen som skal vurderes.
Ved å ta utgangspunkt i en autentisk og anonymisert elevtekst, eller en bevisst uperfekt lærertekst, kan læreren peke på konkrete elementer og forklare hva som vurderes som tekstens styrker og forbedringspotensial, og begrunne hvorfor. Slik kan det vises fram at god veiledning leter etter det som er positivt framfor å forstørre feilene, og at konkrete kommentarer («dette fungerer godt fordi …») er mer nyttige enn allmenne vurderinger («dette var fint», «godt jobba»), som er vanskelige å jobbe videre ut fra.
Forskning viser at tilbakemeldinger knyttet til muntlig arbeid i norske klasserom ofte har vært både generelle og ukritiske. For at elevene skal kunne dra nytte av responsen og utvikle seg videre, må tilbakemeldingene være konkrete, konstruktive og begrunnet (Penne et al., 2020; Blikstad-Balas & Roe, 2020). Læreren kan derfor stille spørsmål om det multimodale samspillet og «tenke høyt» om tekstens kvaliteter og potensial. Målet er ikke å påpeke feil, men å stille spørsmål som kan få elevene til å reflektere over om den ønskede effekten er oppnådd. Ved at læreren modellerer sin egen tankeprosess, blir denne forståelsen tilgjengelig for alle, slik at forventninger til elevenes eget responsarbeid tydeliggjøres.
Lærer kan for eksempel ta utgangspunkt i en av disse autentiske lyddrama-adaptasjonene laget av 10.-trinnselever:
Bæ bæ lure lam av Mark og Rowan Sommerset (elevteksten som ble introdusert over):
Sølvmånen av Sissel Horndal:
Verden sa ja av Kaia Dahle Nyhus:
«Pitsj» av idéer og respons i mindre grupper
I et slikt større gruppearbeid kan det være vanskelig for læreren å ha oversikt over hvor langt de ulike gruppene har kommet til enhver tid. Derfor kan det være hensiktsmessig å dele prosjektet i flere deler og ha delmål og frister underveis.
Et slikt delmål er at alle elevene gjør ferdig en skisse eller et førsteutkast til en frist og pitsjer til medelever. Et godt utgangspunkt for pitsjen er at elevene presenterer ideen og intensjonen bak lyddramaet, og selv setter ord på hva de er fornøyde med så langt, og hva de planlegger å jobbe videre med. Dette gir dem mulighet til å vise medelevene at de er klar over forbedringspotensialet i arbeidet. Når det etableres at dette bare er et utkast, blir det både lettere for elevene å stå stødigere i møte med konstruktiv kritikk og lettere for medelever å komme med innspill. Deretter kan de spille av lyddramaet, som ikke trenger å være ferdig, og motta respons. Det er en fordel om hver gruppe gir respons til minst to grupper, slik at alle får tilbakemeldinger fra mer enn én gruppe.
Før responsarbeidet starter, er det nyttig å minne elevene om oppgaveteksten og kriteriene. Ved å ha som regel at alle skal løfte fram minst én styrke og ett forbedringspotensial, får elevene øve på å innta rollen som kritisk venn. Erfaringsvis er det lettere for elevene å gi respons på tekniske løsninger enn på innhold og tolkning av fortellingen. For å støtte elevene i responsarbeidet, kan de støtte seg på startsetninger som for eksempel:
- Jeg opplever at det som skjer her er …
- Jeg skjønner ikke hva som skjer her … Det er fordi …
- Jeg ser for meg at denne situasjonen foregår … på grunn av …
- Jeg synes lydene som er brukt passer godt/ikke passer så godt, fordi …
- Jeg opplever at det som foreløpig mangler fra originalteksten er ...
- Mine forslag til lyder som kan gjøre lyddramaet enda bedre, er …
- Mine forslag til steder hvor lydkvaliteten, overgangene eller timingen bør jobbes videre med, er …
Skjemaet under kan brukes som støtte for elevene i begge roller, og gir læreren et utgangspunkt for å observere og vurdere muntlige ferdigheter underveis.
|
Muntlige ferdigheter - kommunikasjon |
|
|
I rollen som pitsjer: |
I rollen som responsgiver: |
|
|
Elevene tar med seg tilbakemeldingene fra medelever og lærer, vurderer hvilke av innspillene de tar med seg videre og videreutvikler lyddramaene sine til en endelig versjon.
Sluttføringsfase
I sluttføringsfasen jobber elevene med siste finpuss i redigeringsarbeidet: overganger, klipprytme og lydmiks. I tillegg kan de lage en grafisk framstilling av lyddramaet i form av en framside. Dette er en naturlig måte å samle trådene i prosjektet på, og gir elevene mulighet til å jobbe multimodalt også i sluttføringen. Elevene kan tegne, male og skrive, jobbe digitalt eller eksperimentere med KI, alt etter hva som egner seg best for å uttrykke det de ønsker.
Å lage forside/cover
Eksempel på oppgavetekst
Formål: Alle multimodale tekster som skal deles med andre, trenger en forside (cover) til markedsføring. Mottakerne må få et inntrykk av lyddramaets handling, tema og sjanger for å kunne vurdere om det frister dem.
Innhold: Lag en forside til lyddramaet. I tillegg til tittel kan det skrives en kort omtale av innholdet, på samme måte som en vaskeseddel på en bok.
Form: Bruk ulike uttrykksmåter, som verbalspråk, farger, font, symboler, illustrasjoner og bilder, til å skape en helhetlig tekst.
Bilde / collage av ulike lyddrama NRK
Presentasjon av ferdige forsider og lyddramaer
Det ferdige resultatet kan presenteres som en urpremiere, gjerne med litt ekstra stemning i klasserommet. Elevene kan med fordel være med å bestemme hvilke kategorier prisene skal knyttes til. Noen forslag: «beste spenningsoppbygging», «beste bruk av lydeffekter», «beste redigering», «beste overraskelse», «beste forside», «beste manus» og «beste skuespillerprestasjon». En stemmeseddel per elev per kategori kan gjøre det til en liten begivenhet.
Denne ressursen viser hvordan elevene kan presentere sin tolkning av en novelle gjennom bruk av filmmediet.
Refleksjonsnotat og egenvurdering
Elevene kan skrive eller spille inn et refleksjonsnotat der de sier noe om arbeidsprosessen og sin egen rolle i gruppesamarbeidet. Forslag til støttespørsmål:
- Hva har du lært av dette arbeidet? Norskfaglig? Digitale ferdigheter? Gruppeprosess?
- Hva fungerte godt, og hva tenker du kunne vært gjort annerledes?
- Hva har vært din styrke i gruppesamarbeidet? Hvordan bidro du i de ulike fasene? Hva likte du best å jobbe med i dette prosjektet, og hvorfor?
- Hvordan var det å gi og motta medelevrespons? Hjalp responsen dere med å videreutvikle lyddramaet?
- Hva er du mest fornøyd med i det ferdige lyddramaet, og hvorfor?
Vurdering
Hvordan vurderer vi en multimodal tekst? Hvordan får elevene vist kompetansen sin? Er det prosessen eller produktet som teller mest, og hva skal telle som bevis for læring?
Kriteriene som ble utarbeidet i starten av prosjektet gir et naturlig utgangspunkt også for sluttvurderingen. Siden de er formulert som suksesskriterier, viser de ikke til grad av måloppnåelse, men til det norskfaglige innholdet: skriftlig, digital og muntlig kompetanse, multimodal bevissthet og forståelse for dramaturgi og teksttolkning. Det betyr at både prosessen og det ferdige produktet kan vurderes ut fra de samme kriteriene.
Pitsj- og responsarbeidet gir også læreren mulighet til å observere muntlige ferdigheter direkte. Hvordan elevene presenterer eget arbeid, begrunner valg og opptrer som kritiske venner for hverandre, er norskfaglig kompetanse som kan vurderes underveis i prosessen.
Til sist kan refleksjonsnotatet gi elevene mulighet til å dokumentere læring som ikke nødvendigvis er synlig i selve lyddramaet.
Lærererfaringer
Norsklærer Ann-Helen gjennomførte opplegget med en 10.-klasse. Her deler hun noen refleksjoner:
«Det eg som lærar likte best med prosjektet, var at det gav meg ein fagleg og naturleg måte å jobbe med multimodalitet på. Fagspråket om multimodalitet kom inn fordi vi hadde eit behov for det, når elevane skulle adaptere bildeboka til eit lyddrama. Det kom ikkje frå 'utsida' som eit brått og plutseleg behov for å ha litt om samansette tekstar, men fordi vi jobba med ei bildebok og hadde behov for eit fagspråk om den. Eg trur at forståinga av kva ein modalitet er for noko, har vorte styrkt gjennom denne måten å jobbe på.
Eit anna element eg vil trekkje fram, er samarbeid. Oppgåva skulle løysast i grupper, og på vegen mot målet er det mange utfordringar som oppstår. På 10. trinn er dei fleste elevane modne nok til å finne ut av dette sjølve, og fleire elevar kommenterte i etterkant at det til tider var krevjande, men at dei fann ut av det.
I ein adaptasjon er det stort rom for å vere kreativ, og i lyddrama-sjangeren er det gode moglegheiter for å la kreativiteten utfolde seg gjennom prøving og feiling. Sjølv om det er ei konkret oppgåve, gir ho elevane frie tøylar i tolkingsprosessen. Det er ikkje alltid dei evnene vert utfordra på same måten som her.»
Nedlastinger:
- Eksempel på vurderingskriterier bokmål/nynorsk
- Forslag til bildebøker
- Powerpoint-presentasjon om multimodalitet
- Powerpoint-presentasjon til litterær samtale om bildeboka
- Skriveramme til manus
- Modelltekst til manus
- Begrepsbank for lyddrama
- Plakat: Å skape et lyddrama
- Plakat: Å lese og tolke ei bildebok