Er kvinnedagen fortsatt aktuell for elever i videregående skole?
«Den feministiske fillerya» er et åtte minutter langt kåseri skrevet og framført av Marianne Meløy. Med humor og vidd utforsker hun feministhistorien og stiller spørsmål ved hva likestilling betyr i dag. Denne ressursen gir lærere i videregående skole forslag til hvordan kåseriet kan brukes som inngang til arbeid med likestilling, retorikk og essayskriving i forbindelse med 8. mars. Opplegget kombinerer muntlige aktiviteter og skriftlige oppgaver, og legger til rette for refleksjon og diskusjon i klasserommet.
Vi har også publisert en liknende ressurs med oppgaver rettet mot elever på ungdomstrinnet. Mange av disse vil fungere like godt for vgs-elever.
Hvorfor er kvinnedagen 8. mars fortsatt viktig?
Selv om Norge rangeres høyt internasjonalt når det gjelder likestilling, viser analyser fra FN at utviklingen for kvinners rettigheter globalt går for sakte og er sårbar og ujevnt fordelt. Flere land rapporterer om reelle tilbakeskritt, og kriser og svekkede demokratier rammer kvinner særlig hardt. Organisasjoner som Plan International peker på at kvinners politiske, økonomiske og sosiale rettigheter er under press i mange regioner. Rettigheter som tidligere ble oppfattet som etablerte, kan ikke lenger tas for gitt.
Også i Norge finnes det vedvarende utfordringer. Ifølge ICCS 2022-rapporten om medborgerskap har norske ungdomsskoleelever noe svakere kunnskaper om demokrati og medborgerskap enn tidligere, og det er en liten tilbakegang i oppslutningen om likestilling mellom kvinner og menn. Tilbakegangen skyldes særlig at gutter uttrykker mer forbehold. Samtidig viser undersøkelsen at støtten til demokratiske verdier øker i takt med elevenes kunnskapsnivå. Kvinner tjener fortsatt mindre enn menn, arbeider oftere deltid og er underrepresentert i lederstillinger. De utgjør også flertallet av landets minstepensjonister. Vold mot kvinner og manglende kunnskap om kvinnehelse er fortsatt områder som krever oppmerksomhet. Regjeringen understreker selv at likestillingen ikke er i mål, og at det trengs en forsterket innsats mot strukturer som skaper urett og forskjeller. Samtidig argumenterer enkelte for at likestillingen har gått for langt, og i sosiale medier framstilles «tradwives» som et idealisert alternativ.
Likestilling har en tydelig forankring i læreplanens overordnede del. Skolen skal fremme menneskeverd, likeverd og aktivt medborgerskap, og elevene skal utvikle evnen til å forstå maktstrukturer og motvirke diskriminering. Arbeid med kvinnedagen og feminisme gir anledning til å utforske hvordan rettigheter er framforhandlet gjennom kollektiv handling, og hvordan kjønn fortsatt påvirker muligheter og forventninger. Temaet er særlig relevant innenfor det tverrfaglige emnet folkehelse og livsmestring, gjennom arbeid med grenser, kroppslig autonomi, helse og økonomisk selvstendighet. Elevene kan også styrke sin forståelse for demokrati og medborgerskap ved å lære hvordan rettigheter er vunnet gjennom deltakelse og felles innsats. Feminisme og kvinnedagen gir dermed et godt grunnlag for å realisere målene i overordnet del om at skolen skal fremme likestilling, bidra til sosial bærekraft og utvikle reflekterte, handlingsdyktige borgere.
Engasjerte elever
Lærerne Maria Konow og Ole Kristian Skavhaug ved Cissi Klein videregående skole i Trondheim har vært med på å utvikle dette undervisningsopplegget. De har prøvd ut store deler av det i egne klasser og har fått gode tilbakemeldinger fra elevene.
«Det gikk overraskende lett for elevene å diskutere temaene som ble tatt opp. De ble engasjerte, og vi opplevde at også de som til vanlig ikke sier så mye, tok ordet»
Er du feminist?
Den første oppgaven elevene kan få er å tenkeskrive i tre minutter om ordet «feminist».
- Hva betyr ordet «feminist» for deg?
Deretter kan de gå sammen i par og samtale om disse spørsmålene:
- Vil dere kalle dere feminister? Forklar og vis til eksempler.
- Finnes det gutte- og jenteyrker? Forklar og gi eksempler.
Så kan en gjennomføre en felles øvelse i klassen:
- Alle elevene starter samlet på én side av rommet. Læreren ber deretter de som oppfatter seg selv som feminister, om å gå over til motsatt side av rommet. De som blir stående igjen, kan enten ha et annet syn eller være usikre. Det bør understrekes at det er lov å være i tvil, og at elevene kan bytte side når som helst. Hensikten med øvelsen er å utforske argumenter og perspektiver, ikke å «vinne» en diskusjon. Som et alternativ kan læreren markere en akse i rommet fra «enig» til «uenig». Også her bør det understrekes at elevene kan bevege seg underveis.
- Læreren gir en kort avklaring: Feminisme betyr å arbeide for like rettigheter, ansvar og muligheter for alle – likestilling mellom kjønn.
- Deretter leser læreren opp påstandene under, en etter en, og lar elevene vurdere om de vil skifte side:
-
Kan vi akseptere at kvinner fortsatt tjener mindre enn menn for samme type arbeid?
-
Kan vi akseptere at mannlige idrettsutøvere tjener bedre på idretten sin enn kvinner?
-
Kan vi akseptere at mødre forventes å ta mer foreldreansvar enn fedre?
-
Kan vi akseptere att kvinner kvoteres inn i styrerom eller på universitetsutdanninger?
-
Kan vi akseptere at politiske beslutninger som påvirker kvinner i stor grad tas av menn?
-
- Klassen er nå delt i grupper ut fra standpunkt. Gruppene får i oppgave å formulere argumenter som kan få noen på den andre siden til å revurdere sitt standpunkt. De bør også diskutere hvilke argumenter som kan oppleves som mest overbevisende – og hvorfor – samt hvilke argumenter de selv opplever som utfordrende eller tankevekkende. Etter at gruppene har delt sine begrunnelser, kan elevene på nytt vurdere om de ønsker å bytte side.
Refleksjoner
Diskusjonene om gutte- og jenteyrker viste at elevene både utfordret og nyanserte hverandres synspunkter. Flere mente at slike yrker i utgangspunktet ikke finnes, men samtidig ble det pekt på konkrete situasjoner der kjønn kan oppleves som relevant:
«Menn trengs i psykiatrien», sa en elev, mens en annen pekte på at «kvinner trengs der overgrepsutsatte møter folk.»
Marianne Meløy og «Den feministiske fillerya»
«Den feministiske fillerya» er et åtte minutter langt kåseri skrevet og framført av Marianne Meløy. Med humor og vidd tar hun opp feministhistorie og spør hva likestilling betyr i dag. Kåseriet er filmet av Ingunn Moen på vegne av Feministhuset i Trondheim.
Før visningen kan læreren samtale med elevene om hva en fillerye er, og hvordan vi kan forstå tittelen på kåseriet. En fillerye er et håndvevd teppe laget av gamle filler og tekstilrester. Ulike biter veves sammen over tid til én helhet. Filleryer ble ofte laget av kvinner i hjemmet og kan symbolisere arbeid, historie og det å bygge noe sterkt av det som allerede finnes. Hva kan det bety at kvinnekampen beskrives som en fillerye, og ikke som et ferdig vevd teppe?
Del ut Post-it-lapper eller tilsvarende. Be elevene notere minst én ting de legger særlig merke til under visningen. Det kan være et bilde, en gjenstand eller en formulering. Etter filmen kan lappene samles på veggen, og noen elever kan lese opp det de har skrevet.
Elevene fikk utforske egne holdninger
Lærerne forteller at kåseriet fungerte godt som en humoristisk og tankevekkende inngang til likestillingshistorien.
Gjennom undervisningsopplegget fikk elevene utforske sine egne holdninger og reflektere over spørsmål knyttet til likestilling. Både Konow og Skavhaug opplevde at opplegget åpnet for videre refleksjon og faglige samtaler.
«For oss er dette et godt utgangspunkt for undervisning i kritisk realisme. Det passer veldig bra inn i den tematikken som vi vil diskutere framover»
Refleksjonsspørsmål
- Hva kan Meløy mene med at det føltes som en rød løper, men egentlig var en fillerye?
- Hvorfor brukes en fillerye som bilde på kvinnekampen? Hva sier dette bildet om hvordan rettigheter blir til og hvem som bidrar til dem? Hvorfor er også menn en del av filleryen?
- Hvorfor er det viktig å kjenne historien bak kvinnekampen? Hvilke kvinner kan du selv nevne som hører med i filleryen? Og hvilke seire tar vi kanskje for gitt?
- Hva betyr det at «den automatiske skyvedøra ikke åpner seg lenger»? Hva er skjønnhetstyranni, og ser vi tegn til tilbakeslag mot feminisme i dag?
- Kåseriet handler også om menn i dag. Hva kan likestilling bety for unge menn, både når det gjelder muligheter og forventninger? Finn eksempler på hva menn har å vinne, og hva som kan oppleves som krevende.
- Mener du at likestilling er noe vi har oppnådd, eller noe vi fortsatt arbeider for? Hvor mangler det likestilling i Norge eller i verden i dag?
- Hva tror du menes med at «filleryen skal bli lengre»? Hvis du kunne legge til en ny tråd i filleryen, hvem eller hva ville du ha nevnt?
Språkarbeid
Rundt en av tre elever visste ikke hva en fillerye var, noe som gjorde metaforen ekstra treffende og samtidig viste hvor viktig ordkunnskap er for tekstforståelse:
«Når jeg skjønte hva ei fillerye var, skjønte jeg også poenget med kåseriet.»
Samtaler om sentrale ord og metaforer kan hjelpe elevene til å utvikle en dypere forståelse av teksten. Arbeid med nøkkelbegreper før og etter visning kan gjøre det lettere for elevene å tolke både språklige bilder og underliggende tema.
I dette undervisningsopplegget viser vi eksempler på hvordan elevene på ungdomstrinn og vgs kan jobbe med det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Målet er at elevene skal reflektere og tenke kritisk rundt hvordan bruk av sosiale medier påvirker holdninger, selvbilde og identitet.
Forslag til videre arbeid
Last ned
Gruppearbeid: Tråder i filleryen
Del klassen inn i grupper. Et kåseri eller et essay består ofte av mange referanser og tematiske «tråder» som er vevd sammen til en helhet. Hver gruppe får ansvar for én slik tråd fra kåseriet. Elevene skal utforske denne tråden og lage en kort presentasjon der de forklarer hvordan den kommer til uttrykk, og hvilken betydning den har for helheten i kåseriet. Målet er å vise hvordan ulike historiske og samfunnsmessige «tråder» til sammen danner helheten i kvinnekampen.
Forslag til tråder:
- Stemmerett (Gina Krog)
- Arbeiderkvinnen (Hanna Kvanmo)
- Politikk og makt (Gro Harlem Brundtland)
- Idrett og kropp (Anette Sagen)
- Menn i likestillingskampen (Castberg og Gabrielsen)
- Tilbakeslag: skjønnhetstyranni, markedskrefter og backlash
I presentasjonen bør elevene ha med:
- Hva representerer denne «tråden»?
- Hvorfor var (eller er) den viktig?
- Ser vi noe lignende i dag?
Dette sa elevene om opplegget
Elevene ga ulike tilbakemeldinger på opplegget:
«Det var fint å bytte mellom å tenke alene, snakke sammen og gjøre noe fysisk.»
«Jeg visste faktisk ikke hva tradwife var før nå.»
«Det var bra at vi ikke bare satt og snakka hele tiden.»
«Jeg skjønte ikke hva det betydde å ommøblere underlivet.»
Speed-date
Be elevene stille seg på to rekker og vende seg mot hverandre slik at de står ansikt til ansikt. Med utgangspunkt i det de har jobbet med, skal de snakke sammen om spørsmålene under. Bytt partner for hvert spørsmål, og sett av omtrent 30 sekunder til hver samtale. Aktiviteten gir elevene mulighet til å prøve ut egne tanker og høre andres perspektiver.
- Angår likestillingskampen deg? Hvorfor eller hvorfor ikke?
- Hva er en feminist i dag?
- Kan en mann være feminist?
- Er «feminist» et skjellsord?
- Hvor har likestillingen gått for langt?
- Hvor har den kommet til kort?
- Ser vi tilbakeslag i verden nå? Hvorfor?
Å veve et essay
Etter at elevene har sett, diskutert og utforsket kåseriet, kan de bruke det som utgangspunkt for å forstå hva som kjennetegner et essay, og hvordan de selv kan skrive essayistiske tekster.
A. Hva gjør dette essayistisk?
- Er dette en faktatekst, en fortelling eller en meningstekst?
- Presenterer kåseriet en tydelig fasit, eller åpner det for refleksjon?
- Beveger teksten seg mellom historie, nåtid og personlige tanker?
Kort oppsummering:
Kåseriet fungerer som et muntlig essay: Det utforsker et tema, bruker bilder og metaforer, beveger seg mellom ulike perspektiver og inviterer oss til å reflektere, ikke bare til å mene noe bestemt.
B. Essayets oppbygging
I et essay kan elevene bevege seg mellom ulike «tråder», slik Marianne Meløy gjør i kåseriet. Elevene trenger ikke skrive rett fram, men tankene må henge sammen. Be elevene arbeide i par eller grupper og finne eksempler på disse elementene i kåseriet:
- Inngang – Hvordan starter kåseriet?
- Metafor – Hva er hovedbildet eller rammen?
- Eksempler – Hvilke historiske «tråder» brukes?
- Refleksjon – Hvor stopper kåseriet opp og «tenker høyt»?
- Motstand – Når kommer tvil, kritikk eller motargumenter til uttrykk?
- Åpen avslutning – Hvilke spørsmål lar Meløy stå ubesvart?
C. Filleryen som modell for egen essayskriving
Metaforen om filleryen kan også brukes som modell for elevenes egne essay. Et essay kan bestå av ulike «tråder» som til sammen danner en helhet.
Be elevene lage en disposisjon til et eget essay med utgangspunkt i denne strukturen:
- Tråd 1: Personlig inngang
- Tråd 2: Historisk eksempel
- Tråd 3: Samfunn i dag
- Tråd 4: Motstand eller motargument
- Tråd 5: Egen refleksjon videre
I 500 år har essayet vore ein sjanger som forfattarane har brukt for å reflektere over eit tema. Målet er ikkje å kome fram til eit svar eller ein fasit, men å utforske temaet på fleire ulike måtar.
Arbeid med multiple tekster
Arbeid med kvinnedagen og likestilling egner seg godt for arbeid med multiple tekster. Når elevene leser tekster som representerer ulike perspektiver, kan de utvikle kritisk tenkning, kildebevissthet og en dypere forståelse av komplekse samfunnsspørsmål.
I læreplanens overordnede del står det at elevene skal kunne «vurdere ulike kilder til kunnskap og tenke kritisk om hvordan kunnskap utvikles». Ved å sammenligne ulike tekster kan elevene undersøke hvordan språk, perspektiv og form påvirker hvordan et tema framstilles.
Læreren kan for eksempel la elevene arbeide med:
- En sakprosatekst som argumenterer for eller mot bestemte likestillingsperspektiver
- En satirisk tekst
- En debattartikkel
- En sangstekst
- Kåseriet «Den feministiske fillerya»
Spørsmål til tekstene
Be elevene sammenligne tekstene og reflektere over spørsmål som:
- Hvem står bak teksten?
- Hvilke interesser kan denne aktøren ha?
- Hvordan brukes språk, begrepsvalg og bilder for å påvirke vår oppfatning av likestilling og kjønn?
- Hva er forskjellen på satire, kåseri og debatt-tekst?
- Hvordan påvirker form og tone hvordan budskapet oppfattes?
Arbeidet kan avsluttes med at elevene skriver et eget essay eller en refleksjonstekst der de trekker inn perspektiver fra flere tekster.
Aktuelle debatter med ulike perspektiver
- Kronikken Hei Jonas, din psyke satan av Gunhild Dahlberg er merket som satire. Hva kjennetegner satire som sjanger? Hvordan brukes humor og overdrivelse som virkemidler i denne teksten, og hvordan skiller dette seg fra kåseriet til Marianne Meløy?
- Den såkalte tradwife-debatten ble aktualisert da tidligere KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland uttalte at Norge har mye å lære av «tradwife»-trenden. Arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) og næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) er uenig, og ser med bekymring på at unge kvinner heller vil være hjemme enn å arbeide. Leder av Høyres kvinneforum, Sandra Bruflot, unner alle å ha en mor som klarer seg økonomisk hvis alt rakner, og spør hvorfor vi ikke unner alle barn å ha en far som jobber redusert. Kommentator i VG, Shazia Majid, har ingen planer om gå tilbake til kjøkkenbenken, og mener at romantiseringen av husmorrollen er både historieløs og skadelig.
- Debatten om likestilling handler også om menns rolle og levekår. Valgerd Svarstad Haugland advarer mot tilbakeslag i likestillingspolitikken, mens andre mener at likestillingspolitikken ikke ivaretar menns interesser. Sosiolog Margunn Bjørnholt stiller spørsmål ved om menns utfordringer bør forstås som et likestillingsproblem. Hvordan framstilles forholdet mellom kvinners og menns rettigheter i disse tekstene?
- Musikk og populærkultur kan også bidra med perspektiver på likestilling. Eksempler kan være Christina Aguileras «Can’t Hold Us Down» (musikkvideo | sangtekst) og Billie Eilishs «Not My Responsibility» (musikkvideo). Hvordan formidler disse tekstene erfaringer og holdninger knyttet til kjønn, kropp og forventninger?
Tips
I Språkløyper finner du pakken Lesing av ulike kjelder om same tema. Her ligger blant annet filmen Å lese multiple tekstar, som viser hvordan en lærer kan arbeide med flere tekster om samme tema i klasserommet.
Takk til:
- Marianne Meløy for kåseriet «Den feministiske fillerya».
- Maria Konow og Ole Kristian Skavhaug ved Cissi Klein videregående skole for utvikling og utprøving av denne ressursen.
- Feministhuset i Trondheim for film av kåseriet med Marianne Meløy.