Er kvinnedagen fortsatt aktuell for elever på ungdomstrinnet?
Vet elevene dine hvorfor vi markerer 8. mars? Dagen markeres over hele verden for å løfte kvinners rettigheter og kampsaker. Kvinnekampen har gitt resultater, og samfunnet er langt mer likestilt i dag enn det var for 50 år siden. Likevel kan vi ikke snakke om full likestilling verken i Norge eller i verden. I denne ressursen foreslår vi ulike klasseromsaktiviteter for ungdomstrinnet som setter likestilling på dagsorden.
Vi har også publisert en liknende ressurs med oppgaver for elever i videregående skole.
Hvorfor er kvinnedagen 8. mars fortsatt viktig?
Selv om Norge rangeres høyt internasjonalt når det gjelder likestilling, viser analyser fra FN at utviklingen for kvinners rettigheter globalt går for sakte og er sårbar og ujevnt fordelt. Flere land rapporterer om reelle tilbakeskritt, og kriser og svekkede demokratier rammer kvinner særlig hardt. Organisasjoner som Plan International peker på at kvinners politiske, økonomiske og sosiale rettigheter er under press i mange regioner. Rettigheter som tidligere ble oppfattet som etablerte, kan ikke lenger tas for gitt.
Også i Norge finnes det vedvarende utfordringer. Ifølge ICCS 2022-rapporten om medborgerskap har norske ungdomsskoleelever noe svakere kunnskaper om demokrati og medborgerskap enn tidligere, og det er en liten tilbakegang i oppslutningen om likestilling mellom kvinner og menn. Tilbakegangen skyldes særlig at gutter uttrykker mer forbehold. Samtidig viser undersøkelsen at støtten til demokratiske verdier øker i takt med elevenes kunnskapsnivå. Kvinner tjener fortsatt mindre enn menn, arbeider oftere deltid og er underrepresentert i lederstillinger. De utgjør også flertallet av landets minstepensjonister. Vold mot kvinner og manglende kunnskap om kvinnehelse er fortsatt områder som krever oppmerksomhet. Regjeringen understreker selv at likestillingen ikke er i mål, og at det trengs en forsterket innsats mot strukturer som skaper urett og forskjeller. Samtidig argumenterer enkelte for at likestillingen har gått for langt, og i sosiale medier framstilles «tradwives» som et idealisert alternativ.
Likestilling har en tydelig forankring i læreplanens overordnede del. Skolen skal fremme menneskeverd, likeverd og aktivt medborgerskap, og elevene skal utvikle evnen til å forstå maktstrukturer og motvirke diskriminering. Arbeid med kvinnedagen og likestilling gir anledning til å utforske hvordan rettigheter er framforhandlet gjennom kollektiv handling, og hvordan kjønn fortsatt påvirker muligheter og forventninger. Temaet er særlig relevant innenfor det tverrfaglige emnet folkehelse og livsmestring, gjennom arbeid med grenser, kroppslig autonomi, helse og økonomisk selvstendighet. Elevene kan også styrke sin forståelse for demokrati og medborgerskap ved å lære hvordan rettigheter er vunnet gjennom deltakelse og felles innsats. Kvinnedagen gir dermed et godt grunnlag for å realisere målene i overordnet del om at skolen skal fremme likestilling, bidra til sosial bærekraft og utvikle reflekterte, handlingsdyktige borgere.
Hva betyr likestilling?
Den første oppgaven elevene kan få er å tenkeskrive i tre minutter om ordet «likestilling».
- Hva tenker du på når du hører ordet «likestilling»?
Deretter kan de gå sammen i par og samtale om disse spørsmålene:
- Hva kan likestilling bety i praksis?
- Finnes det gutte- og jenteyrker? Forklar og gi eksempler
Læreren gir en kort forklaring: Likestilling betyr at alle personer skal ha like rettigheter og muligheter i samfunnet, uavhengig av blant annet kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, alder, etnisitet og religion.
Felles øvelse i klassen:
Læreren kan markere en akse i rommet fra «ja, helt enig!» til «nei, helt uenig!». Deretter leser læreren opp ett og ett spørsmål, og lar elevene stille seg der de synes det passer på aksen:
- Er det greit at kvinner fortsatt tjener mindre enn menn for samme type arbeid?
- Er det greit at mannlige idrettsutøvere tjener bedre på idretten sin enn kvinner?
- Er det greit at mødre forventes å ta mer foreldreansvar enn fedre?
- Er det greit at enkelte utdanninger har lavere opptakskrav for kvinner enn menn?
- Er det greit at personer med utenlandsk navn eller bakgrunn har vanskeligere for å få seg jobb enn de med norsk navn eller bakgrunn?
- Er det greit at personer med annen kjønnsidentitet enn «mann» eller «kvinne» møter diskriminering på skole eller arbeidsplass?
- Er det greit at offentlige bygg og transportmidler ikke alltid er tilgjengelige for alle (for eksempel for de som bruker rullestol)?
- Er det greit at offentlige bygg bare kan tilby separate dame- og herretoalett?
Underveis i arbeidet med spørsmålene, kan læreren be elevene om å argumentere for hvorfor de stiller seg der de gjør. Etter at elevene har delt sine begrunnelser kan elevene vurdere om de vil stille seg på andre steder på aksen.
La elevene jobbe sammen i par:
- Hva betyr ordet «feminisme»?
- Her kan elevene bruke Internett eller kilder som læreren legger til rette for.
Læreren gir en kort avklaring: Feminisme betyr å arbeide for like rettigheter, ansvar og muligheter for alle – likestilling mellom kjønn.
Tekstarbeid i klasserommet
Ugbad Yusuf Mustafa, kjent under artistnavnet Musti, er en norsk rapper og låtskriver fra Tøyen i Oslo, som ofte trekkes frem som en stemme for en ny generasjon og en representant for «girl power» i norsk hiphop. Musti uttrykker sitt syn på likestilling gjennom musikken sin. Hun tar opp temaer som identitet, forventninger og retten til å bli vurdert som artist, ikke som kvinne. Musti har uttalt at det verste hun vet er når folk sier at hun er «jævlig god for å være dame». Hun insisterer på å bli vurdert som en dyktig artist og rapper, uavhengig av kjønn.
Foto: Morten Skogly NRK P3, CC BY-NC-SA 2.0
Visste du at?
Musti er aktuell i årets sesong av «Hver gang vi møtes» på TV2.
Gjennom musikken utforsker Musti sin identitet som somali-norsk, oppvokst i Oslo. Hun snakker åpent om temaer som psykisk helse, som ofte er tabu, spesielt i enkelte minoritetsmiljøer. Musti uttrykker sin feminisme gjennom handling og tekster, ved å ta plass, være sårbar og samtidig insistere på likestilling i musikkbransjen.
Tekster av Musti som det kan være relevant å arbeide med i klasserommet:
- «Mot i Brøstet»
- «Meg selv»
- «Gro Harlem Brundtland» (musikkvideo og tekst)
- «Malalaika»
- NRK P3-reportasje om Musti.
La elevene utforske en eller flere av tekstene, for eksempel ved å ta utgangspunkt i disse spørsmålene:
- Hva merket du deg ved teksten/sangen?
- Hva tror du den handler om?
Deretter kan elevene diskutere det de har lagt merke til i elevstyrte gruppediskusjoner og i helklassesamtaler med læreren.
Å arbeide med tekster fra elevenes egen ungdomskultur kan være en motivasjonsfaktor i litteraturarbeidet i klasserommet. Undervisningsopplegget tar sikte på en utforskende tilnærming til teksten der det er elevenes møte med teksten som står i forgrunnen.
Forslag til videre arbeid
Speed-date
Be elevene stille seg på to rekker og vende seg mot hverandre slik at de står ansikt til ansikt. Med utgangspunkt i det de har jobbet med, skal de snakke sammen om spørsmålene under. Bytt partner for hvert spørsmål, og sett av omtrent ett minutt til hver samtale. Aktiviteten gir elevene mulighet til å prøve ut egne tanker og høre andres perspektiver. Det er lov å være usikker eller endre mening underveis.
- Angår likestillingskampen deg? Hvorfor eller hvorfor ikke?
- Hva er en feminist i dag?
- Kan en mann være feminist?
- Er «feminist» et skjellsord?
- Hvor har likestillingen gått for langt?
- Hvor har den kommet til kort?
- Ser vi tilbakeslag i verden nå? Hvorfor?
Arbeid med multiple tekster
Arbeid med kvinnedagen og likestilling egner seg godt for arbeid med multiple tekster. Når elevene leser tekster som representerer ulike perspektiver, kan de utvikle kritisk tenkning, kildebevissthet og en dypere forståelse av komplekse samfunnsspørsmål.
I læreplanens overordnede del står det at elevene skal kunne «vurdere ulike kilder til kunnskap og tenke kritisk om hvordan kunnskap utvikles». Ved å sammenligne ulike tekster kan elevene undersøke hvordan språk, perspektiv og form påvirker hvordan et tema framstilles.
Læreren kan for eksempel la elevene arbeide med noen av disse tekstene:
- Feminisme er utdatert og skadelig for samfunnet
- Å påstå at kvinnekampen stjeler fokuset fra menn er usmakelig og historieløst
- Russelåter og kvinnesyn
- Fem myter om likestilling
- Til kvinner er vi født
- Hvorfor feirer vi 8. mars? Her er ti spørsmål og svar
- Fakta om likestilling.
Boktips:
Be elevene lese og sammenlikne tekstene. Kanskje kan de ha nytte av å bruke leseskjemaet under som tar utgangspunkt i disse spørsmålene:
- Hvem uttaler seg i de ulike tekstene?
- Hvordan framstilles likestilling i de ulike tekstene?
- Hva tenker elevene om det de leser?
Forslag til skriveoppgaver
Arbeidet kan avsluttes med at elevene skriver en informerende, argumenterende eller reflekterende tekst der de trekker inn perspektiver fra flere tekster.
- Skriv en tekst der du informerer om hvorfor vi markerer 8. mars.
- Skriv en tekst der du informerer om den historiske utviklingen av kvinners rettigheter.
- Skriv en tekst der du reflekterer over hva begrepet likestilling betyr i Norge i dag. Ta gjerne med eksempler fra skole, arbeid og fritid.
- Skriv en tekst der du forklarer hva som menes med likestilling mellom kjønn, men også andre typer likestilling (for eksempel funksjonsnivå, bakgrunn eller identitet)?
- Skriv en tekst der du tar stilling til utsagnet «likestillinga har gått for langt». Er du enig eller uenig i dette utsagnet? Argumenter for synspunktet ditt.
- Skriv en tekst der du reflekterer over om kvinner og menn har like rettigheter i Norge i dag.
- Skriv en tekst der du argumenterer for hvorfor 8. mars er en viktig dag.
- Skriv en tekst der du sammenlikner synet på likestilling i tekst x og tekst y, for eksempel de to første tekstene i lista over.
- Skriv en tekst der du reflekterer over hvordan likestilling blir fremstilt på sosiale medier, i populære sangtekster som for eksempel russelåter eller i reklame rettet mot ungdom. På hvilken måte påvirker framstillingene ungdom?
- Skriv en tekst der du reflekterer over hvilke forventninger samfunnet har til gutter og jenter i dag. Har du selv kjent på slike forventninger?
- Skriv et debattinnlegg der du argumenterer for eller mot at skolen bør jobbe mer aktivt med likestilling.
- Skriv en tekst der du diskuterer likestilling i idretten. Bør jente- og guttelag få like mye oppmerksomhet, penger og muligheter? Begrunn svaret ditt.
- Skriv en tekst der du reflekterer over forskjeller mellom land når det gjelder likestilling. Er det noe ungdom i Norge kan gjøre for å bidra til mer likestilling i verden?
- Skriv en tekst der du argumenterer for at gutter og jenter bør ha like muligheter til å gå på skole/ta utdanning.
Skriveoppgavene kan også tilpasses multimodal tekstskaping. Elevene kan for eksempel formidle refleksjoner om likestilling gjennom podkast, tegneserie, digital presentasjon eller en historisk tidslinje. Slike tekster gir elevene mulighet til å utforske temaet gjennom samspill mellom skrift, bilde og lyd.
Tips
I Språkløyper finner du pakken Lesing av ulike kjelder om same tema. Her ligger blant annet filmen Å lese multiple tekstar, som viser hvordan en lærer kan arbeide med flere tekster om samme tema i klasserommet.
Skriving er et viktig verktøy for både å utvikle og synliggjøre kunnskap i KRLE. Skriving er et tankeverktøy der eleven gjennom arbeid med skriftlig refleksjon utfordres til å utforske egne standpunkt.
Andre aktuelle tekster
Disse tekstene viser også hvordan likestilling diskuteres i dagens samfunn, og kan brukes til å utforske ulike perspektiver.