Anonym vurdering i skolen

Hvordan påvirker anonym vurdering rettferdighet, tilbakemeldinger og læring i skolen?

Pult full av ulike med papirer.

Skrivesenteret forsker på anonym vurdering i skolen i samarbeid med Oslo kommune og Trøndelag fylkeskommune. Skrivesenterets forskning er særlig knyttet til vurdering av skriftlige elevarbeid. Prosjektene undersøker hvordan elever, lærere og skoleledere opplever anonym vurdering, og hvordan ordningen påvirker tilbakemeldinger, vurderingspraksis og samarbeid i skolen.

Anonym vurdering har fått økt oppmerksomhet som et mulig tiltak for å styrke rettferdighet i skolen. Samtidig reiser ordningen viktige spørsmål om hvordan vurderingsarbeidet organiseres, hvordan tilbakemeldinger fungerer, og hvilken betydning anonymitet har for læring, relasjoner og profesjonelt skjønn.

Det finnes foreløpig begrenset empirisk kunnskap om hvordan anonym vurdering fungerer i norsk skole. Målet er å utvikle forskningsbasert kunnskap om hvordan anonym vurdering fungerer i norsk skole, og å bidra til videre utvikling av vurderingspraksis som ivaretar både rettferdighet, læring og profesjonelt skjønn.

Prosjektene bygger på en kombinasjon av spørreundersøkelser, intervjuer og dokumentanalyse. Datainnsamlingen omfatter elever, lærere og skoleledere.

Ny rapport om anonym vurdering i Trøndelag

NTNU har evaluert utprøvingen av anonym vurdering i engelsk på vg1 studiespesialisering og norsk på vg2 yrkesfag ved tre videregående skoler i Trøndelag skoleåret 2025/2026. Rapporten bygger på spørreundersøkelser og fokusgruppeintervjuer med elever, lærere og skoleledere. Totalt deltok 357 elever, 49 lærere og tre skoleledere i spørreundersøkelsene, mens 11 elever, 11 lærere og tre skoleledere ble intervjuet.

Funnene viser sammensatte erfaringer med anonym vurdering. Flere elever og lærere opplevde at anonymisering kunne bidra til større objektivitet og upartiskhet. Samtidig erfarte mange elever at tilbakemeldingene var generelle og ga begrenset støtte til videre læring. Lærerne framhevet at manglende kjennskap til elevenes faglige utvikling gjorde det vanskeligere å gi tilpassede tilbakemeldinger. Ordningen ble også opplevd som tid- og ressurskrevende.

Et særlig positivt funn var betydningen av vurderingssamarbeidet. Lærerne verdsatte vurderingssamlingene, der de fikk diskutere elevbesvarelser, vurderingskriterier og karaktersetting med kolleger. Dette bidro til faglig refleksjon og utvikling av felles forståelser av vurderingskvalitet.

Rapporten konkluderer med at anonym vurdering ikke er et entydig virkemiddel for å styrke rettferdig vurderingspraksis. Betydningen av anonymisering må forstås i lys av vurderingens formål, særlig når vurderingen skal støtte elevenes videre læring. Samtidig peker studien på systematisk vurderingssamarbeid som et verdifullt bidrag til utvikling av lærernes vurderingskompetanse og vurderingspraksis.

Ny rapport om anonym vurdering i Osloskolen

NTNU har evaluert ordningen med anonym vurdering ved heldagsprøver i norsk i Osloskolen høsten 2025. Rapporten bygger på spørreundersøkelser og fokusgruppeintervjuer med elever, lærere og skoleledere. Datagrunnlaget omfatter 1981 elevsvar, 512 lærersvar og 58 svar fra skoleledere.

Funnene viser at anonym vurdering ble erfart ulikt. For noen elever styrket ordningen opplevelsen av rettferdighet, fordi teksten ble vurdert uten kjennskap til hvem eleven var. Samtidig opplevde mange ordningen som stressende, eksamenslignende og lite læringsfremmende.

Blant lærere og skoleledere var vurderingen tydelig mer kritisk. Rapporten viser at ordningen i liten grad fungerte som læringsstøttende vurdering i norskfaget, og at den ofte ble erfart som ressurskrevende og organisatorisk krevende. Evalueringen viser også stor lokal variasjon i hvordan ordningen ble gjennomført.

Hovedkonklusjonen er at anonym vurdering ikke fungerte godt som en generell og sentralt pålagt ordning i underveisvurderingen i norsk. Rapporten peker samtidig på at enkelte elementer kan ha verdi i mer avgrensede sammenhenger, særlig som del av kalibrering og vurderingssamarbeid. Hovedanbefalingen er at videre arbeid med rettferdig vurdering i større grad bør forankres i profesjonelle vurderingsfellesskap, vurderingskompetanse og læringsfremmende vurderingspraksis.

Forskerteam

Forskerne fra Skrivesenteret og Institutt for lærerutdanning ved NTNU har spisskompetanse innen fagdidaktikk, vurderingsdesign og skoleutvikling.

  • Lise Vikan Sandvik, professor (prosjektleder)
  • Dan-Anders Normann, universitetslektor
  • Anne Holten Kvistad, førstelektor
  • Linn-Maria Magerøy-Grande, universitetslektor
  • Stine Aarønes Angvik, universitetslektor.