Nettverk for å utvikle praksis

Tilgang til livet gjennom lesing og skriving (TTL) er et etterutdanningsemne for lærere som har vært gjenomført i regi av Skrivesenteret, og i samarbeid med Trondheim kommune.

Noe av det beste med å ha deltatt i TTL er følelsen av trygghet om at det vi gjør er riktig.

Uttalelsen kommer fra Kristin W. Lereim og Hilde Jørgensen fra Brundalen barneskole, to av Trondheimslærerne som har deltatt i nettverket Tilgang til livet gjennom lesing og skriving – Tidlig innsats

Tittelen på kursrekka er inspirert av begrepet tilgangskompetanse eller skriftkyndighet, som er to norske betegnelser for literacy. Tittelen er også i tråd med opplæringsloven som sier at opplæringa skal åpne dører til verden og framtiden. Tilgang til livet gjennom lesing og skriving (TTL) ble for første gang gjennomført i 2012, og det var den gangen rettet mot lærere på mellomtrinnet. Det ble gjennomført totalt fire kursrekker for mellomtrinnslærere, før det i 2017 ble tilbudt lærere som jobber på første trinn. Skoleåret 2018-2019 har lærere på første trinn og representanter fra ledelsen ved seks skoler i Trondheim deltatt. 

TTL består av fagsamlinger, skolebesøk og mellomarbeid. Fagsamlingene har hatt ulike temaer relatert til opplæring for de yngste elevene, for eksempel «Hvordan lærer de yngste elevene?», og «Hva kjennetegner god begynneropplæring?». På samlingene har det vært både formidling og aktiv deltagelse, og nyere forskning har blitt diskutert gjennom deltakernes tanker og erfaringer. Deltakerne har møtt forberedt, enten ved å ha lest en artikkel, sett en fagfilm eller reflektert rundt et tema som har dannet grunnlag for fagsamlingens tema. 

 

Alle lærerne på et team har deltatt i nettverket, noe Kristin og Hilde mener har vært en av forutsetningene for at TTL har blitt så positivt for dem. «Det er jo mye lettere å selge det inn på skolen når vi kommer tilbake. Vi har jo hørt og sett det samme, og slipper å gjenfortelle og forklare til ledelse og kolleger. Når fagsamlingene varsles i god tid, og foregår etter lunsj, synes vi ikke det er noe problem å organisere det. Elevene har hatt et godt tilbud på skolen mens alle lærerne har vært borte.»

Mellom fagsamlingene har lærerne fått i oppdrag å prøve ut noe i egen undervisning som bygger på innholdet fra forrige samling. I den påfølgende samlinga, har tre av skolene delt sine erfaringer fra utprøvinga. Lærer Kristin sier: «Det er godt å komme på samling og bare få høre hvordan andre skoler har løst oppgavene. Vi får mange konkrete idéer som vi prøver ut på egen skole. Man kan slappe av litt ekstra når andre skal dele, men det er også bra at man blir skjerpet når det er vår tur til å dele.»

Noe av det aller viktigst i nettverket er skolebesøkene, mener de fleste av deltakerne. «Skolebesøkene er gull verdt,» sier Hilde. «Når skolen vi har besøkt senere deler erfaringer på fagsamlingene, kjenner vi jo forholdene på den skolen og kan lett se det hele for oss. Vi har jo besøkt dem. Det er veldig artig å komme så tett på andre skoler.» Før et skolebesøk har vertsskolen sendt ut undervisningsplan, tidsramme og annen praktisk informasjon. Besøket har startet med observasjon av undervisningsøkta. Selv om det ofte har foregått samme undervisning i flere rom parallelt, har gjerne alle observatørene vært på samme areal, slik at referanser er felles i den påfølgende refleksjonsøkta. I refleksjonsøkta har deltakerne gått nærmere inn på enkelte deler av den observerte økta. Det har vært satt av tid både til individuell refleksjon, refleksjon sammen med egen skole og til slutt felles med hele gruppa. Deltakerne trekker fram refleksjonsøkta som særskilt viktig. Her har lærerne som har blitt observert først fått dele tanker om hvordan økta gikk, før øvrige deltakere har delt sine tanker, observasjoner og spørsmål. Som Kristin sier: «Det er alltid mye god og positiv energi, og det er godt å både gi og få gode tilbakemeldinger.» 

 

Da Kristin og Hilde tok imot observatører i sin undervisning i høst, erfarte de noe som kunne ligne en slags oppvåkning hos elevene i forhold til skriving. Kanskje ville det skjedd uavhengig av at det kom 15 lærere inn i rommet som skulle se på, men de tror selv at besøket presset frem en optimal undervisning og bevissthet i tilnærminga. De to lærerne har til sammen over 40 års erfaring i klasserommet, men sier selv at de har en annen tilnærming til skriving i begynneropplæringa nå enn før. Lærerne lar nå elevene skrive fra første dag. Det er en lekende, utforskende og kreativ tilnærming til arbeid med bokstaver og skriving. Lærerne sier at elevene ikke har arbeidet så mye i engangsbøker som de har lagt opp til tidligere, og det er fordi det ikke har passet til de skriveaktivitetene de nå legger opp til. «Vi har jobba på en sånn måte at bokstavene skal brukes,» avslutter lærer Hilde. 

Til toppen