Valg 2017 - skriving i samfunnsfag på vgs

Hvordan bruke skriving for å lære i samfunnsfag? Her tar vi utgangspunkt i høstens stortingsvalg og knytter dette til et helhetlig skriveopplegg. 

Nå er det stortingsvalg, en av grunnsteinene i demokratiet vårt. Hva kan elevene dine om styringssettet og valgordningen i Norge? I denne ressursen skisserer vi hvordan du som lærer kan legge til rette for en helhetlig skriveprosess i samfunnsfag. Formålet med dette undervisningsopplegget er at elevene skal utvikle og presentere kunnskap om styresettet i Norge. 

Flere av læreplanens kompetansemål i samfunnsfag oppfordrer elevene til å stille spørsmål ved samfunnet rundt seg. De skal være undrende og nysgjerrige, og de skal tørre å være kritiske. Det stilles krav til at elevene har oversikt over til dels komplekse samfunnsstrukturer og at de tilegner seg kunnskap om hvordan landet vårt styres. Elevene skal kunne gjøre greie for de politiske institusjonene i Norge og rollefordelinga mellom dem. Det er som kjent mange institusjonelle nivå i styresettet vårt, og elevene trenger å lære seg fagbegreper for å uttrykke en presis forståelse om dette emnet. Skriving kan brukes som en måte å lære på, i tillegg til at skriving gir rom for refleksjon og bevissthet rundt sentrale faglige problemstillinger. En skriveoppgave kan for eksempel formuleres slik: 


Du skal skrive en informativ artikkel for et ungdomsmagasin. Skriv teksten med tanke på at den skal leses av andre ungdommer. I artikkelen skal du

  • a) gjøre greie for hvem som styrer og har makt i landet vårt, med bakgrunn i hvordan makta er fordelt og hvordan valgsystemet fungerer. Du kan i tillegg
  • b) drøfte fordeler og ulemper ved at Norge styres på den måten du har beskrevet, eller
  • c) vurdere hvordan dette politiske systemet forholder seg til sentrale demokratiske prinsipper. 

 

Førskriving

I førskrivefasen er det viktig å aktivere elevenes forkunnskaper. Tenkeskriving, VØL-skjema og støttende læresamtaler/klasseromssamtaler er eksempler på arbeidsmåter som kan være hensiktsmessig i denne fasen av skriveprosessen.

I førskrivingsfasen er det også viktig å gå til ulike kilder for å få informasjon om emnet elevene skal skrive om. Læreboka kan være en kilde, i tillegg til at mange læreverk har gode nettressurser. På ulike nettsider, som for eksempel stortinget.no og nrk.no, finnes det også gode pedagogiske ressurser som er tilpasset elever i ulike faser av opplæringsløpet. Enkelte ressurser hos NDLA (Nasjonal digital læringsarena) kan i tillegg være relevant. Arbeid med kritisk kildebruk er sentralt i denne fasen av skriveprosessen.

Det er naturlig at læreren underviser og legger til rette for utvikling av fagkunnskap i førskrivefasen. Mange elever vil for eksempel ha god nytte av at læreren forklarer relevante fagbegrep og samler dem i en ordbank. I etterkant kan elevene forklare fagbegrepene for hverandre, både muntlig og skriftlig.


Ordbank: 
Stemmerett, myndig, valg, valgprogram, valgkamp, representant, representativt demokrati, folkevalgt, kongedømme, politikk, valgløfte, Montesquieus maktfordelingsprinsipp, parlamentarisme, parlamentarisk, den fjerde statsmakt, «fake news», flertall, mindretall, kompromiss, utjevning, argumentasjon, ensidig/enkel/(u-)nyansert/(u-)fordelaktig framstilling, redelighet, ytringsfrihet.



Denne skriveoppgaven er omfattende og kompleks. Oppgaveformuleringen er et utgangspunkt, og kan enkelt differensieres og tilpasses elevgruppa. Læreren og elevene bør sammen avkode skriveoppgaven før selve skrivingen tar til. Slik kan man sikre en felles forståelse av hva oppgaven går ut på og en får ryddet opp i eventuelle uklarheter. Denne oppgaven består av flere spørsmål, og oppgaveteksten gir en pekepinn på hvordan elevene kan strukturere teksten de skal skrive. 


(klikk for større bilde)

Lærer og elever kan gjerne utarbeide vurderingskriterier i fellesskap. Dette øker elevenes bevissthet rundt hva som er et kvalitativt godt svar og en legger til rette for elevmedvirkning i vurderingsarbeidet. I eksempelet under tar vurderingskriteriene utgangspunkt i hvordan den gode besvarelsen kan se ut. Slike vurderingskriterier fungerer best når den koples sammen med en modelltekst, hvor læreren kan vise fram konkrete eksempel på hva som fungerer godt i teksten. Dette er også et fint utgangspunkt for faglige diskusjoner i klassen, og en forutsetning for at eleven skal kunne gi god og relevant respons på hverandres tekster. For en mer omfattende oversikt over ulike vurderingsområder og grader av måloppnåelse, se Skriveprøvens vurderingsmatrise.
 

Last ned PDF


Skrivefaser

Oppstartsfase
Denne typen skriveoppgaver egner seg godt for samskriving. Når elevene skriver sammen, må de forhandle med læringspartneren sin om det de skal skrive, noe som kan bidra til en dypere forståelse av fagstoffet. I tillegg får elevene mulighet til å teste ut om resonnementene deres holder mål. Parene kan skrive hele artikkelen sammen, eller de kan skille lag underveis i skrivingen. De kan også være responspartnere for hverandre.

I oppstartsfasen av skriveprosessen vil det være ulikt hvor mye støtte elevene trenger. Noen trenger for eksempel støtte til å forstå maktfordelingsprinsippet eller de ulike politiske partienes syn på eksempelvis skolepolitikk, mens andre kanskje vil trenge hjelp til å strukturere teksten sin. En modelltekst er en god støtte for mange elever, fordi den viser hvordan den ferdige teksten kan se ut. Ei skriveramme som er tilpasset formålet med skriveoppgaven kan også fungere som støtte for elevenes skriving. Det er viktig at læreren går i dialog med elevene om hvilken nytte de kan ha av ei slik skriveramme, og at læreren er bevisst på at skriverammer ikke er like godt egnet for alle elever. All bruk av skriverammer bør derfor modelleres av lærer, og elevene må veiledes i bruken av dem.

Skriverammer kan brukes i flere faser av skriveprosessen, for eksempel i planleggingsfasen og i revisjonsfasen. Nedenfor er det et eksempel på hvordan ei skriveramme med forslag til avsnittsstartere til denne oppgaven kan se ut.

Last ned PDF

 

Revisjonsfase
I tillegg til at samskrivingsparene spiller ball med hverandre underveis i skrivinga, leveres et førsteutkast inn til lærerrespons. Lærerresponsen kan gis som muntlige kommentarer, margkommentarer eller som videorespons. Når man gir respons, er det lite hensiktsmessig å gi elevene hele diagnosen på en gang. Oppgaveformuleringa, formålet med teksten og vurderingskriteriene er en god rettesnor for responsgiveren og sikrer at responsen blir forståelig og relevant. (For mer om respons, se "Fem teser om funksjonell respons på elevtekster".)

Dersom klassemiljøet er trygt, kan man med stor fordel ha noe fellesrespons på tekstene i klasserommet. Denne fellesresponsen kan foregå som linjerespons eller ved at læreren løfter fram elevtekster på den interaktive tavla i klasserommet. For eksempel kan det å vise fram hvordan elever innleder avsnitt med gode temasetninger eller behersker god tekstbinding mellom setninger og avsnitt i teksten, være en effektiv modellering som når ut til alle elevene på en gang. Dette er et godt utgangspunkt dersom en legger opp til at elevene skal gi respons på hverandres tekster. Det er viktig at det settes av nok tid til bearbeiding av tekstene på bakgrunn av responsen de har fått.

Sluttføringsfase
I sluttføringsfasen språkvasker elevene teksten sin og tar stilling til hvordan den endelige grafiske utformingen skal være. Det er viktig at læreren i denne fasen modellerer gode sluttføringsstrategier for elevene sine, det være seg bruk av stavekontroll eller ulike måter å lese over en tekst på.
 

Vurdering for læring

Dette skriveopplegget er i tråd med prinsippene for vurdering for læring. Den læringsfremmende responsen kommer underveis i elevenes skrivearbeid, i tillegg til at læreren er tett på elevene mens de skriver. Når læreren og elevene er sammen i klasserommet mens tekstene skapes, er det større muligheter for å avdekke hull i forståelsen hos elevene, det er lettere å oppklare misforståelser og dermed blir det også lettere å yte den veiledningen som elevene til enhver tid trenger i skriveprosessen. Vi håper dette skriveopplegget bidrar til at elevene lærer fagstoffet på en god måte, der de får både innsikt i og oversikt over styresettet i Norge.


 

Forsidebilde: Fotograf Tore Fjeld
Finn flere bilder på Regjeringens Flickr-album.

Til toppen