Rap i norskfaget

I denne ressursen gir vi et eksempel på hvordan rap-låten «Styggen på ryggen» kan brukes i litteraturarbeidet på ungdomstrinnet.

Å arbeide med tekster fra elevenes egen ungdomskultur kan være en motivasjonsfaktor i litteraturarbeidet i klasserommet. Undervisningsopplegget tar sikte på en utforskende tilnærming til teksten der det er elevenes møte med teksten som står i forgrunnen. Målet med opplegget er at elevene skal få erfaring med hvordan de kan lese og tolke litterære tekster.  

 

Rap-låten «Styggen på ryggen» av OnklP & De Fjerne Slektningene kom ut i 2014 på albumet Slekta II. Låten lå lenge på VG-lista og ble blant annet nominert til Spellemannsprisen for årets hit. Tematikken i låten kan knyttes til metaforen og tittelen Styggen på ryggen. I et intervju med nettstedet 730.no beskriver låtskriver Tøien hvem han mener Styggen på ryggen er:

Styggen er angsten og panikken. Den stemmen som finnes i oss alle, som sier at alt kommer til å gå galt. Noen hører stemmen tydeligere, høyere og jævligere enn andre. Sangen er for dem som har en daglig fight med den jævelen

Foto: Esben Kamstrup

 

Rap som norskfaglig sjanger

Rap-låter kan være relevante å arbeide med i musikkfaget, eller de kan inngå i tverrfaglige undervisningsopplegg i fagene norsk og musikk. I denne ressursen vektlegger vi imidlertid rap som norskfaglig sjanger. Rap kan betegnes som samtidens lyrikk, og vi mener at sjangeren har en plass innenfor norskfagets brede og sammensatte tekstbegrep. Rap som lyrisk sjanger benytter rimet som virkemiddel, og i rap-låter er det utstrakt bruk av enderim, såvel som rim innen de enkelte verselinjene. Rim som rimer over flere stavelser er et kjennetegn på estetisk kvalitet, og den amerikanske rap-artisten Eminem blir ofte nevnt som særlig god med flerstavelsesrim.

I «Styggen på ryggen» finner vi også eksempler på flerstavelsesrim, som for eksempel her i første strofe. Fargemarkeringene viser flerstavelsesrim mot enden av linjen, henholdsvis på fem (gult) og seks (grønn) stavelser:

 

 

En annen norskfaglig sjanger, som kommer til uttrykk gjennom rap, er historiefortellingen. Det eksisterer en myte om at disse historiefortellingene alltid er autentiske og sanne, men den amerikanske litteraturviteren Adam Bradley hevder at de fleste rap-historiene også er anledninger til å forestille seg alternative virkeligheter:

The fact is, rap´s realism is as much about telling stories as it is about telling truths

Rap-låten «Styggen på ryggen» egner seg til tekstarbeid i klasserommet av flere grunner. Tematikken i teksten oppleves gjerne som relevant for ungdomsskoleelever som er i en brytningstid der vanskelige følelser lett kan oppstå. «Styggen på ryggen» kan gi elevene et innblikk i hvordan det kan være å leve med psykiske utfordringer, og teksten kan slik fungere som en øvelse i det å ta andres perspektiv. For ungdommer som har psykiske utfordringer selv, kan kanskje teksten bidra til å normalisere egen situasjon. Den rike metaforbruken skaper nysgjerrighet og inviterer til en tolkende og utforskende tilnærming til teksten. Denne teksten kan også fungere fint i et kontrastivt opplegg der elevene for eksempel skal sammenligne mer klassiske tekster med samtidslitteratur. 

 

Undervisningsopplegget

I dette undervisningsopplegget iscenesetter læreren en læringssituasjon der formålet er at elevene skal få erfaring med å lese og tolke litterære tekster. Elevene kombinerer lesing, skriving og samtale i arbeidet med den litterære teksten. Skrivingen blir primært brukt som et verktøy for å utforske egne tanker knyttet til raplåten, men også som støtte for den litterære samtalen om teksten. Elevtekstene gir i tillegg læreren et innblikk i elevenes forståelse av hva teksten handler om.

 

Inngangstekst

Undervisningen starter med at læreren leser teksten høyt før låten spilles av. Elevene har tilgang til teksten foran seg og oppfordres til å bruke blyanten aktivt underveis i lesningen. De kan streke under ord, markere med smilefjes i margen, ringe rundt momenter de har merket seg og så videre. Elevene får så i oppgave å skrive en «inngangstekst» til det videre arbeidet med utgangspunkt i disse to hjelpespørsmålene:

  1. Hva merket du deg ved teksten/sangen?
  2. Hva tror du den handler om?

Denne skriveoppgaven har til hensikt å få tak i elevenes første forståelse av teksten, samtidig som den bidrar til at elevene har formulert noen tanker som de kan ta med seg videre inn i en litterær gruppesamtale.

 

Litterær gruppesamtale

Elevene organiseres i grupper på fire hvor de sammen skal snakke om teksten. Målet med denne samtalen er at elevene skal utforske teksten ved hjelp av de åpne spørsmålene som ble brukt i elevenes «inngangstekster». Disse spørsmålene har ikke spesifikke svar, og de kan derfor besvares på ulike måter. Når elevene møter teksten med en slik åpen tilnærming, erfarer de at deres fortolkning av teksten er relevant. 

 

Tilbud om støttespørsmål i den litterære samtalen

Elever som er relativt uerfarne med å lese litteratur, kan trenge støtte i tekstlesningen og en modellering på hvordan de kan angripe og være i teksten. Judith A. Langer (2005) har utarbeidet en teori om hvordan vi danner forestillingsverdener i møte med litterære tekster. Denne teorien sier noe om hvordan vi posisjonerer oss som litterære lesere gjennom fire ulike faser i byggingen av en slik forestillingsverden:

  1. på vei inn i teksten 
  2. gjennom tekstlesinga 
  3. på vei ut av teksten 
  4. ved å objektivere leseopplevelsen.

I dette undervisningsopplegget brukes Langers teori som et rammeverk for å utforme et støtteark med spørsmål som kan lede elevene gjennom de ulike fasene når de samtaler om teksten. Dette konkrete stillaset er tenkt som et tilbud i den andre delen av den litterære gruppesamtalen og kan tjene flere formål. Det kan for eksempel være en hjelp for elevene til å tre inn i teksten, og det kan hjelpe elevene med å holde fokus og å sikre fremdrift i samtalen. Støttearket ser slik ut:


 

Modellen under viser hvordan støttespørsmålene kan knyttes til Langers fire faser i byggingen av en forestillingsverden.

 

På den ene siden ligger det en fare for at slike støttespørsmål kan bidra til instrumentelle samtaler, mens på den andre siden kan spørsmålene hjelpe elevene til å holde fokus i samtalen og lede dem gjennom arbeidet. Eksemplene på støttespørsmål som vi presenterer i denne ressursen har en slagside mot innholdssiden i teksten, og i senere opplegg kan støtteark også rettes mer mot tekstens form. For eksempel kan man jobbe med sentrale virkemidler som metaforer og ulike former for rim og rimmønster. Det å gradvis innføre ulike fagbegrep vil gi en naturlig progresjon som vil høyne fagligheten og presisjonen i de litterære samtalene. Med trening og mer erfaring er målet at elevene skal bli i stand til å føre samtalene uten denne formen for støtte.

 

Utgangstekst etter gruppesamtalen

Etter den litterære gruppesamtalen får elevene i oppgave å skrive en «utgangstekst» der de reflekterer rundt de samme to spørsmålene som de skrev om i «inngangsteksten». Når elevene skriver en slik utgangstekst, og denne sammenliknes med inngangsteksten, gir den både elevene og læreren et innblikk i om gruppesamtalen har ført til økt forståelse hos den enkelte eleven. 

  1. Hva merket du deg ved teksten/sangen?
  2. Hva mener du at teksten handler om? Begrunn gjerne svaret ditt med eksempler fra teksten.

Metakognisjon løftes ofte fram som positivt for læring. Derfor blir elevene bedt om ta et metakognitivt blikk på eget læringsarbeid gjennom å reflektere rundt disse to spørsmålene:

  1. Hvordan syns du det var å arbeide med «Styggen på ryggen»? Kan man lære noe av å jobbe med litteratur på denne måten? Begrunn svaret ditt.
  2. Kan man lære noe av å jobbe med litteratur på denne måten? Begrunn svaret ditt.

 

Litterær helklassesamtale

Undervisningsøkten avsluttes med en oppsummerende helklassesamtale. Når elevene først har utforsket teksten, både gjennom den individuelle skrivingen og i gruppesamtalene, stiller de godt forberedt og vil ha større forutsetninger for å delta aktivt i helklassesamtalen. Læreren kan være ordstyrer samtidig som hun samler trådene og får anlednig til å svare oppklarende på spørsmål fra elevene.
 

Foto: Esben Kamstrup

Rap-sjangeren

Rap kan kategoriseres som ett av fire element innenfor hiphop, sammen med graffiti, breakdance og dj´ing. Hiphop oppstod som en afroamerikansk kultur i bydelen Bronx i New York på 1970-tallet, der rivaliserende grupper «battlet» eller konkurrerte på rim, flows og akrobatiske bevegelser. I dag er hiphopkulturen blitt et «mainstream-fenomen», samtidig som hiphop fortsatt anses som subkultur blant visse grupper av fans eller artister. Hiphopen kom til Norge på starten av 1980-tallet, og i starten rappet de fleste norske artistene på engelsk. På slutten av 1990-tallet begynte norske rappere å rappe på morsmålet, og de senere årene har dialektbasert rap blitt et kjennetegn ved norsk hiphop. Norske stedsnavn innlemmes ofte i tekstene, og det spilles på lokal dialekt eller sjargong knyttet til miljøet. Det norske språket utfordres og bearbeides med stor kreativitet og oppfinnsomhet.

 

Lenker


 

Kilder

  • Bradley, A. (2009). Book of Rhymes: The Poetics of Hip Hop. New York: Basic Books.
  • Håland, A. & Hoel, T. (2016). Leseopplæring i norskfagets begynneropplæring med fokus på fagspesifikk lesekompetanse. Nordic Journal of Literacy Research, Vol. 2, 21-36. 
  • Knudsen, J. S. (2008). Glatte gater. Musikkproduksjon i et urbant ungdomsmiljø. I M. Krogh & B. S. Pedersen, Hiphop i Skandinavien (s. 49-74). Aarhus: Aarhus Universitetsforlag.
  • Langer, J. A. (2005). Litterära föreställningsvärdler: Litteraturundervisning och litterär förståelse. Göteborg: Bokförlaget Daidalos AB. 
  • Skaftun, A. (2009). Litteraturens nytteverdi. Bergen: LNU/Fagbokforlaget.
Til toppen