Grunnleggende ferdigheter i Restaurant- og matfag

Hvordan kan elever på Restaurant- og matfag Vg1 øve på de grunnleggende ferdighetene uten at det oppleves som kunstig og lite relevant for faget?

Denne ressursen gir lærere i faget tips til oppgaveformer som kan ivareta målene for opplæring i grunnleggende ferdigheter og i tillegg føre til bedre læring i faget.

Oppgavetekst:

Planlegg, skap og publiser en instruksjonsvideo på YouTube om hvordan tilberede et måltid.

Jobb i par. Videoen skal være en digital historie. Formålet med presentasjonen er at en YouTube-bruker skal kunne se videoen og lage måltidet basert på instruksjoner og bilder. Derfor må hvert skritt i prosessen være så tydelig at også nybegynnere skal kunne lage retten.

I tillegg skal dere levere manuset til denne videoen i form av tekst og tilhørende bilder til lærer. Formålet med manus er å skape god struktur i den ferdige videoen og gi lærer mulighet til å veilede i tidlig i prosessen mens det enda er lett å gjøre forandringer.

Elementer som bør være med:

  • Stillbilder av arbeidsprosessen
  • Diskré lydeffekter hvis det bidrar til å tydeliggjøre instruksjonene.
  • En fortellerstemme som kommenterer:
    • Framgangsmåte
    • Oppskrift
    • En justert oppskrift (f.eks. redusere fra 3 til 2 porsjoner eller justere innhold av estetiske, økonomiske eller kostholdsmessige grunner.)
    • Lukt, smak og utseende
    • Hygieniske hensyn
    • Arbeidsteknikker eller arbeidsstillinger

Den digitale historien kan for eksempel lages i Photo Story 3, og bør være maksimalt fem minutter lang.

Instruksjon til læreren

En kortfattet huskeliste til læreren finnes her.

Målsetting

Målet med undervisningsopplegget er å øke elevenes ferdigheter i skriving, regning og lesing og gjøre dem mer bevisste bruk av muntlige og digitale virkemidler gjennom å la elevene lage en digital historie om matlaging.

Førskrivingsfase

Elevene skal i par lage både en sammensatt skriftlig tekst (manuset) og en muntlig multimediatekst (den digitale historien).

I førskrivingsfasen får elevene presentert en eller flere modelltekster for manus og digital historie. Et konstruert eksempel på manus og digital historie får du ved å følge linkene i denne setningen. Enda bedre er det å bruke autentiske elevtekster som modell, dersom lærer har tilgang på slike.

Lærer og elever studerer modelltekstene sammen og kommer fram til hva som er hensiktsmessig innhold, effektbruk, grad av dokumentasjon, formell/uformell tone, bruk av faguttrykk og lignende. Deretter bør de sammen utarbeide vurderingskriterier for oppgaven. Se avsnittet «Vurdering for læring» nedenfor.

Elevene må deretter bestemme seg for hva slags mat de skal lage og hvor, når og hvordan de tar bilder

Skrivefase

Begynn med å snakke med elevene om at målet med tenkeskriving og samskriving er å koble ut det kritiske blikket for å la kreativiteten slippe fri. Det er derfor ikke viktig hvordan resultatet blir, så lenge de sammen får noe ned på siden. Gi elevene to minutter til alene å tenkeskrive på et blankt ark eller i kladdeboka hva innledningen til presentasjonen må inneholde. Deretter går de sammen i gruppa. Del ut denne skriverammen til elevene og la dem få to minutter til å samskrive øverst til venstre på arket hva innledningen til presentasjonen må inneholde. Så får de to nye minutt til å raskt skisse inn i den øverste boksen hvordan de ser for seg et bilde fra denne første hoveddelen. Hvis elevene ikke er vant til slik utforskende skriving, er det viktig på dette tidspunktet å gjenta at det eneste som betyr noe er at de får et eller annet ned på siden.

Deretter fortsetter læreren å lede elevene gjennom ett minutt skriving, ett minutt tegning, til elevene har tegnet, beskrevet og diskutert sju hovedinndelinger for manuset. Nå har elevene en slags dreiebok, en grov skisse for manuset til filmen som gir et godt utgangspunkt for å ferdigstille et førsteutkast. (Se dette konstruerte eksempelet.) La elevene nå få tid til å skrive førsteutkastet til manus. Om elevene velger å ferdigstille førsteutkastet eller lage maten og ta bildene først, er ikke viktig. Det viktigste er at de har kartlagt hva de trenger å få med av informasjon og har en idé om omtrent hvordan de vil presentere denne informasjonen.

Revisjonsfase

Når førsteutkastet til manus begynner å bli ferdig, begynner revisjonsfasen. Her vil mange av elevene trenge mye støtte og aktiv veiledning av lærer. En del elever vil tenke at revisjon er det samme som språkvask, og vil henge seg opp i rettskriving og layout. Det er derfor viktig at lærer hjelper dem med å bli bevisst på at denne fasen av skrivinga gjelder større endringer. Det handler om strukturelle endringer og å gjøre teksten tydeligere, slik at den oppfyller oppgavekravene.

Å gi kriterier for selv-vurdering eller medelev-vurdering er en god måte å trene revisjonskompetanse på, siden det trener eleven i å stille seg selv tilsvarende spørsmål i senere revisjonsfaser. For eksempel kan elevene få beskjed om å lese over manuset med følgende spørsmål i tankene: Inneholder manuset en tydelig innledning som presenterer maten og ingrediensene? Hvilket ledd i prosessen er lettest for en nybegynner å misforstå? Er framgangsmåten i dette leddet gjort ekstra tydelig? Har dere tydelig fått fram opplevelsen av lukt, smak, tekstur og utseende i de ulike leddene? Hva kan gjøres med teksten for at en YouTube-bruker skal få mest mulig lyst til å lage denne retten? Har dere både en original oppskrift og en tilpasset oppskrift, og har dere forklart tydelig hvordan og hvorfor dere kom fram til endringene? Dette kan enten gjøres innad i gruppa, eller to eller tre grupper kan settes sammen, lese opp manus for hverandre og svare på disse spørsmålene etter hver opplesning.

Når manus er revidert og elevene er fornøyde, kan arbeidet begynne med å sette sammen bildene til en digital historie og lese inn kommentarene fra manus. Også i denne fasen vil elevene trolig måtte gjøre revisjoner i manus når utfordringer som tidshensyn, framdrift og lignende melder seg. Elevene vil likevel merke at arbeidet går betydelig fortere enn det ville ha gjort dersom de skulle begynt med å sette sammen bildene uten først å ha laget manus.

Sluttføringsfase

I sluttføringsfasen handler det om å gjøre manus og den digitale historien presentabel for en mottaker. I denne fasen går elevene over layout og rettskriving i manus, tonefall, uttale, lydeffekter og eventuelt musikk i den digitale historien osv., før de leverer inn manus og publiserer den digitale historien på YouTube. (Dersom de nødig vil publisere den for alle, er det mulig å publisere uten oppføring, så bare de med linken kan se videoen. Ideelt sett bør kanskje skolen opprette en egen bruker som videoene kan lastes opp til. Det blir en fin samling, og kan brukes i rekrutteringsarbeidet til faget de kommende årene.)

Vurdering for læring

Elever og lærer bør sammen utarbeide vurderingskriterier for denne oppgaven. Underveis i skriveprosessen får elevene respons fra lærer etter prinsipper for funksjonell respons på elevtekster. Det må også vurderes i hvilken grad det skal gis karakter på dette arbeidet. Kanskje er læringsutbytte og mulighet for lærer til å få oversikt over elevens kompetanse i grunnleggende ferdigheter viktigere enn å få samlet en ekstra karakter. Opplegget kan også kombineres med norskfaget i et tverrfaglig samarbeid.

 

Materiale som hører til dette undervisningsopplegget:

Til toppen