Askøy-modellen

Utviklingsarbeid med begynneropplæring i fokus – det handler om å lære

I skoleåret 2017-18 har alle lærerne i Askøy kommune som underviser på første og andre trinn deltatt i et lærende nettverk sammen med Skrivesenteret. Til sammen er det gjennomført fem samlinger med ulike tema som alle er viktige innenfor begynneropplæringen. Mellom samlingene har lærerne omsatt teori til praksis. Gjensidige skolebesøk er også en viktig del av utviklingsarbeidet. Dette er en velprøvd modell som Skrivesenteret har gjennomført med flere andre kommuner. Utviklingsprosjektet i Askøy har vært et samarbeid mellom skoler, skoleeier og Skrivesenteret som eksternt kompetansemiljø. 

Askøy kommune har satt seg et klart mål om å øke læringsutbyttet for elevene i grunnskolen. En sentral del av arbeidet har vært å innhente både forskningsbasert kunnskap om hva som gir den beste begynneropplæringa og erfaringsbasert kunnskap fra lærere og skoler med gode resultater. Både prosjektleder Elise Nyborg-Christiensen og Skrivesenteret har vært opptatt av å ha en gjennomtenkt og planlagt struktur for hvert nettverksmøte med forhåndsdefinert innhold og forpliktende og gjensidig deltakelse. Det vil si at alle deltakere stiller forberedt og bidrar med erfaringer fra praksis på samlingene. Å vektlegge erfaringsdeling og refleksjon over egen praksis handler om å utvikle en kultur i nettverket for å lære av hverandre, og for å reflektere over og stille spørsmål ved egen og andres praksis. Nettverkets intensjon har vært å skape arenaer for kollektive refleksjoner som gjør det mulig for lærere fra ulike klasserom og fra ulike skoler å se seg selv i lys av andre. 

 

Savnet en felles plan for begynneropplæring

Elise Nyborg-Christiensen har vært leder for nettverket i Askøy kommune, og hun sier at målet har vært å samordne og styrke kommunens og lærernes kompetanse innenfor lesing og skriving i begynneropplæringen. 

– Vi følte på et behov for å definere noen felles rammer ettersom vi opplevde at det var mye sprik innenfor begynneropplæringa. Det er viktig for oss å gi elevene en god og riktig start når de begynner på en av skolene våre. Møtet med skolen skal være et møte med en mestringsarena. Denne tanken er grunnleggende i vår metodiske tilnærming. Ikke noe annet sted i skolegangen er spriket mellom elevene større enn ved starten. Alle elevene skal nås, og alle skal få utfordringer på sitt nivå.

 

Viktige spørsmål

Hva handler god begynneropplæring om? Hva skal elevene lære? Det er ulike oppfatninger rundt disse spørsmålene. I nettverket leste lærerne fagartikler om temaet, og de diskuterte betydningen av lek i skolen. Undersøkelser peker på at det er en stor forskjell mellom det forskning viser at har god effekt på begynneropplæring, og det som faktisk skjer i de norske klasserommene. At Askøy kommune setter disse spørsmålene på dagsplanen viser at de er utviklingsorienterte og opptatt av å gi barna en solid start i opplæringsløpet. 

 

En litt treg start

Nettverkssamlingene har vært en viktig arena for erfaringsutveksling, refleksjon og faglig utvikling. Vi har jobbet med konkrete eksempler fra skolens praksis og støttet opp med relevant teori og forskning. Skrivesenteret har hatt ansvar for det faglige, mens lærerne har drevet med utprøving og utforsking i klasserommet.

– Vi har lært mye nytt om det om hva som kjennetegner en god begynneropplæring i dette nettverket, og det har vært veldig lærerikt å prøve ut dette i egen praksis. – Jeg har utfordret meg selv som lærer og jeg har sett at elevene mine også har lært mye, sier Renate Dåvøy. Hun er en av lærerne som har deltatt i nettverket. – Kravene om utprøving og refleksjon over egen praksis var utfordrende i starten, forteller hun. – I starten var det litt dårlig respons på utprøving og deling, men etter hvert ble det flere og flere lærere som meldte seg på. 

Skrivesenterets rådgiver Maria Hole-Forsmo er entusiastisk over samarbeidet, men kan også fortelle om motgang underveis. Hun forteller at prosjektgruppa og Skrivesenteret famlet litt i starten, men etterhvert fant de sammen med skolelederne en form som passet. Noen skoleledere synes det var utfordrende at så mange lærere var borte samtidig fra undervisning under fagsamlingene, mens andre skoleledere opplevde at lærerne ikke fikk tatt de ønskede skolebesøkene på tvers av skolene. I starten opplevde vi også at noen lærere ikke hadde fått gjennomført mellomarbeidet sitt. På de siste samlingene bidro de aller fleste i utprøving og erfaringsdeling. Noen av lærerne delte også undervisningsopplegg på tvers av skoler selv om det ikke hadde vært en del av oppdragene.

 

Imponert over lærerne

– Skrivesenterets oppgave har vært å ha faglige og forskningsbaserte innlegg og bidra med litteratur som utfordrer egen praksis, og lærerne på Askøy har virkelig tatt utfordringene. Jeg er stolt over det vi har fått til dette året, forteller Elise Nyborg-Christiensen. Et viktig mål for prosjektgruppa har vært at vi skal prøve å få samlet forsknings- og kunnskapsbaserte metoder slik at vi på sikt kan utarbeide felles prinsipper for begynneropplæringen i Askøy kommune, som igjen gir den beste begynneropplæringa. Prosjektgruppa har lagt til rette for møteplasser for erfaringsdeling der lærerne gis anledning til å fortelle om egen praksis til kollegaer, og der refleksjon og taus kunnskap kan komme til uttrykk. Det å dele kunnskap og erfaringer innebærer at alle gir og alle får.

 

Fauskanger skole

Lisbeth Vabø og Renate Dåvøy er kontaktlærere i første og andre klasse ved Fauskanger skole. De er enige om at deltakelse i nettverket har vært lærerikt. De forteller at de har lært mye om skriving i begynneropplæringen. Dette har gitt inspirasjon, og ikke minst har det ført til en praksisendring i klasserommet.

–  Vi har lagt til rette for mange ulike skriveprosjekt, både store og små. Elevene har fått mer erfaring med å skrive, og det synes de har vært gøy. Andre lærere fra andre trinn har lagt merke til skriveutviklingen til første- og andreklassingene, og så har de blitt nysgjerrige på hvordan vi jobber med skriveopplæring. Det har vært veldig stas, forteller Lisbeth og Renate. – I det siste har vi også fått bruke fellestida på skolen til å fortelle om våre erfaringer med nettverket. 

Avdelingsleder ved skolen, Bjørg Skråmestø, synes nettopp dette er veldig viktig. Hun har vært opptatt av at alle lærerne på skolen skal bli involvert og inspirert. Et eksempel på dette er at lærere på alle trinn har fått i oppdrag å bruke hjemmesida til Skrivesenteret som inspirasjon til skriveoppgaver. Dette har også ført til at hele skolen har fått et tydeligere fokus på skriveopplæring. Rundt omkring i alle klasserom henger det tekster som elevene har skrevet. Det er alt fra fagtekster om dyr til argumenterende tekster om ulike tema som opptar elevene. 


 

Videre satsning

Dersom man skal lykkes med den helhetlige skoleutviklingen må alle dra i samme retning. Askøy kommune har vært opptatt av involvering og ansvarliggjøring av lærere, ledere og ressurs- og støtte personer/systemer på både lokalt og kommunalt plan. For å lykkes med helhetlig skoleutvikling kreves det at man tenker helhetlig og langsiktig. Samarbeidet med Skrivesenteret ble videreført og videreutviklet ved at også barnehagene fikk mulighet til å delta på nettverkene. Dette tiltaket har som formål å skape en bedre sammenheng fra barnehage og skole.  
– Vi vet at det tar tid å få gjennomført de endringen vi ønsker, men med dette to-årige samarbeidet får vi rotfestet prosjektet og det blir en god kontinuitet i det hele, sier Elise Nyborg-Christiensen. 

Til toppen