17. mai 2020

Med unntak av krigsårene har vi siden 1870 markert grunnlovsdagen med barnetog. For første gang i fredstid blir det i år ei 17. maifeiring uten barnetog og uten at vi kan feire ved å samles til fest på skoler og grendehus. 

Barnetogene, slik vi kjenner dem, kan ikke gjennomføres. Det samme gjelder større feiringer på grendehus og skoler.

(Kultur- og likestillingsmininster Abid Raja)
 

Barnetog er en institusjon knyttet opp mot den årlige feiringen av den norske grunnlovsdagen, 17. mai. Skolestyrer Peter Qvam (1822–1907) fikk idéen til barnetog i 1869. Qvam var en nær venn av Bjørnstjerne Bjørnson, og sammen argumenterte og agiterte de for barnetog i avisspalter og andre fora.

Det første barnetoget gikk 17. mai 1870. Det var et rent guttetog som talte ca. 1 200 barn. Kjernetroppen var elever fra Qvams skole i Christiania. De første jentene som gikk i barnetog, var elever ved Fru Ragna Nielsens skole (senere tilkom de fra Møllergata skole). I Kristiania varlandets første skole med eget skolekorps. William Farre hadde idéen og Møllergate skolekorps ble stiftet 1. september 1901. De spilte i sitt første 17. mai-tog i 1902.
(https://no.wikipedia.org/wiki/Barnetog).

Mot slutten av denne ressursen finner dere skriveoppgaver som tematiserer årets 17. maifeiring.
 

En alternativ feiring

Mediene beskriver den kommende 17. maifeiringa som alternativ. Det blir ikke barnetog, men korpsene kan spille som de pleier, men med god avstand og uten at noen følger etter dem i toget, sier Abid Raja.


Kultur- og likestillingsministeren har uttalt at det klokka 13:00 på nasjonaldagen blir salutt fra ni av Forsvarets anlegg, fra Fredriksten festning i sør til Vardøhus festning i nord, og inviterer alle til å være med på å synge «Ja, vi elsker dette landet» samtidig, rett etter salutten.

I år vil trolig flere enn vanlig feire dagen hjemme. Og begge allmennkringkasterne er godt i gang med å planlegge sendinger fra hele landet.

Etter å ha snakka både med NRK og TV2 om planene de har for markeringa, er jeg sikker på at det blir fullt mulig å oppleve nasjonal høytidsstemning også hjemme fra sofaen, sier kultur- og likestillingsministeren.

www.vg.no

 

17. mai 1940

Sist gang vi ikke kunne gå i tog og feire Norges nasjonaldag slik vi pleier, var under 2. verdenskrig. 17. mai 1940 var en sorgens dag. Det meste av Norge var okkupert av tyskerne, og der var all feiring av nasjonaldagen strengt forbudt. Det var ikke lov til å synge nasjonalsangen, og viftende flagg måtte gjemmes når tyske fly fløy over bygdene. På Slottsplassen i Oslo var det helt folketomt. 


Foto: Wilhelm Piro

 

Dagen ble litt utenom det vanlige, håper vi kan feire den under andre forhold neste gang med barnetog og hornmusikk.

(Hytteboka til familien Skarphol, hytteboka til familien 17. mai 1940)


I Nord-Norge kunne norske barn vifte med det norske flagget. Enn så lenge representerte denne landsdelen et fritt og selvstendig Norge. Fra NRKs radiostasjon i Tromsø, som var den eneste frie radiostasjonen i Norge, leste Nordahl Grieg diktet 17. mai 1940. Det vekket store nasjonalpatriotiske følelser. Kong Haakons tale 17. mai 1940 ble lest inn på «Trangenhytta» i Balsfjord i Troms og kringkastet fra samme radiostasjon. 

 

Kong Haakon

Vær forvisset om at det for de kommende slekter, som skal bygge landetopp igjen etter all ødeleggelsen, vil være av avgjørende betydning at dere setter alt inn for å bevare Norge som et fritt, selvstendig land. Ser vi slik på det, vil prøvelsens tid kanskje falle lettere.

Kong Haakon

Hele diktet finner du i dette dokumentet, og et utdrag finner du på Youtube.
 

Nordahl Grieg

Verre enn brennende byer
er den krig som ingen kan se
som legger et giftig slimslør
på bjørker og jord og sne.
Med angiverangst og terror
besmittet de våre hjem.
Vi hadde andre drømmer
og vi kan ikke glemme dem.

Nordahl Grieg


Hele diktet finner du i dette. dokumentet, eller du kan høre diktet på Youtube.

 

Skriveoppgaver

Vi har laget forslag til noen skriveoppgaver som tematiserer årets 17. mai, noen oppgaver som retter blikket bakover og noen oppgaver som retter blikket mot 17. maifeiringa i 2021.

  1. Kultur-og likestillingsminister Abid Raja har uttalt at han, etter å ha snakka både med NRK og TV2 om planene de har for markeringa, er sikker på at det blir fullt mulig å oppleve nasjonal høytidsstemning også hjemme fra sofaen. Skriv en tekst der du beskriver hvordan du og familien din planlegger å skape nasjonal høytidsstemning 17. mai.
     
  2. Les eller lytt til talen som kong Haakon holdt til det norske folk 17. mai 1940.
    A) Skriv talen du vil holde for din egen familie på 17. mai. 
    B) Se for deg at du som elevrepresentant er invitert til å holde årets 17. mai tale på et lokalt arrangement i bydelen din/bygda di. Talen skal sendes «live» via sosiale medier. 
    Her finner du ei skriveramme som kan brukes i planleggingsfasen.
     
  3. Les eller lytt til diktet 17. mai 1940 av den norske forfatteren Nordahl Grieg. 
    Ta utgangspunkt i diktet 17. mai 1940. Hva forteller diktet om 17. mai i 1940? Hvilke paralleller kan trekkes til 17. mai 2020? Velg deg en strofe som du også synes kan beskrive 17.mai 2020. Begrunn hvorfor du valgte den strofen du valgte.
     
  4. Skriv et dikt med tittelen «17. mai 2020»
     
  5. Forfatter Frode Grytten har skrevet ei twitternovelle om 17. mai:

    «Vift med alle flagg. Norge er i raudt, kvitt og blått. Verda er i fargar. Bare
      rasistane er i svart og kvitt. Vift med absolutt alle flagg».


    Ei twitternovelle har akkurat 140 tegn. Skriv din egen twitternovelle, og bruk for eksempel tittelen 17. mai 2020 eller 17. mai på twitter.
     
  6. Skriv ei side i dagboka di der du forteller om hvordan 17. mai 2020 ble feiret. Beskriv tida vi er inne i, og forklar hvorfor årets 17. maifeiring er annerledes. Tenk deg at barna dine leser dagbokteksten en dag i framtida. Start teksten med «Kjære dagbok». Bruk gjerne et venndiagram i idemyldringsfasen som kan vise hva som er forskjellig og hva som likt mellom slik du pleier å feire 17. mai og slik 17. mai 2020 ble.
     
  7. Skriv en tekst med utgangspunkt i dette spørsmålet: «Hva gjør deg håpefull med tanke på 17. mai 2021?» 
     
  8. Vi opplever i disse dager at friheten vår er innskrenket. Vi får ikke besøke venner, russefeiringa og alle store kulturarrangementer er avlyst, vi får ikke trene slik vi vil, og mange opplever også at de får mindre økonomisk frihet fordi de har blitt permittert fra jobbene sine. 17. mai-feiringa er en feiring av friheten vår, men i år får vi ikke feire denne friheten slik vi pleier. 

    Skriv en tekst der du reflekterer over hva frihet betyr for deg i lys av den spesielle tida vi er inne i.


Relevante lenker

Foto

Til toppen